7. Da Kirken dessuten er seg det tunge ansvar bevisst, som den har for en kontinuerlig overvåking av alle sine barns religiøse og moralske oppdragelse, føler den seg særlig knyttet til og forpliktet overfor de mange barn, som får sin utdannelse i ikke-katolske skoler. Kirken kan være nærværende i disse skoler gjennom deres læreres og skolelederes vitnesbyrd og livsførsel, gjennom kameratenes aktive apostolat ²³, og fremfor alt ved at prester og legfolk gir barna undervisning i kristendom på en måte som er tilpasset deres alder og omstendigheter, og hjelper dem åndelig ved passende foranstaltninger som tar hensyn til tid og sted.

Men foreldrene - ja, dem minner Kirken om det tunge ansvar, som også er dem pålagt. De skal holde øye med, om nødvendig kreve, at deres barn får mulighet for å motta denne åndelige hjelp og utvikle seg til harmoniske kristne mennesker samtidig som de gjør fremskritt i verdslig dannelse. Derfor roser Kirken de myndigheter og de stater, som respekterer det moderne samfunns krav om individets rett og den religiøse frihet og hjelper familiene, så de i alle skoler kan sikre sine barn en oppdragelse som er i overensstemmelse med foreldrenes egne moralske og religiøse prinsipper ²⁴.