8. Kirkens nærværelse i
skoleverdenen fremtrer på særlig karakteristisk måte i den
katolske skole. På samme måte som andre skoler har den katolske
skole en kulturell målsetning og søker å utdanne de unge til
humanitet. Men dens særkjenne er skapelsen av et skolemiljø som i
frihet og nestekjærlighet levendegjøres av evangeliets ånd,
så den kan hjelpe de unge til å utfolde sin personlighet, samtidig
med at de vokser opp som de nyskapte mennesker dåpen har gjort dem til.
Endelig skal den bringe hele den menneskelige kultur i sammenheng med frelsens
budskap for gjennom troen å opplyse de unge under deres gradvise
erkjennelse av verden, livet og mennesket 25. På den måte
oppdrar den katolske skole, idet den er passende åpen overfor tidens
fremskritt og vilkår, sine elever til å gjøre en effektiv
innsats for det jordiske samfunns vel, og den forbereder dem samtidig til
å tjene Guds rike, for at de ved et eksemplarisk og apostolisk liv kan
bli som en frelsens surdeig i det menneskelige fellesskap.
Den katolske skole kan altså yte Guds folk megen
støtte i dets streben etter å oppfylle sin misjon, og den kan
utrette meget til fremme av dialogen mellom Kirken og samfunnet til gavn for
begge parter; det er derfor den også i den moderne verden har bevart sin
avgjørende betydning. Og derfor erklærer det hellige konsil
påny, at Kirken har rett til fritt å grunnlegge og lede skoler av
enhver art og på ethvert trinn, en rett som allerede er blitt
påberopt i en mengde av læreembedets erklæringer 26.
Og konsilet minner om at når skolene benytter seg av denne rett, yter de
et avgjørende bidrag til beskyttelse av den frie samvittighet, av
foreldrenes rettigheter og av det kulturelle fremskritt.
Lærerne må derfor huske på at det
fremfor alt er av dem det avhenger om den katolske skole skal være i
stand til å nå sitt mål og virkeliggjøre sine planer
27. Man skal følgelig utdanne dem på det omhyggeligste,
sikre dem såvel verdslig som religiøs kunnskap, som kan attesteres
ved de respektive eksamensbeviser. De bør videre mestre en pedagogisk
metode i overensstemmelse med vår tids forskningsresultater. De skal leve
i kjærlighet med hverandre og med sine elever; de skal være helt
gjennomtrengt av den apostoliske ånd, for at de enda mere ved sitt liv
enn ved sin undervisning kan vitne om Kristus, den sanne lærer. De
må kunne samarbeide, særlig med foreldrene, for at de sammen med
dem i hele deres oppdragelse kan sikte mot det mål, som det guddommelige
forsyn har satt for hvert av de to kjønn i familie og samfunn. De
må hos elevene fremelske evnen til selvstendig handling og etter endt
skolegang hjelpe dem ved sitt vennskap og gode råd, eller også
gjennom spesielle foreninger som virker i Kirkens ånd. Konsilet
erklærer at slike læreres gjerning er apostolat i ordets sanne
betydning, helt tilpasset og nødvendig for vår tid, en tjeneste
til gavn for samfunnet. De katolske foreldre blir av konsilet minnet om sin
plikt til å betro sine barn til de katolske skoler, når og hvor de
kan, til å støtte dem etter evne og til å samarbeide med dem
til barnas beste 28.
|