bold = Main text
   Liber, Caput     grey = Comment text

 1       I,      IV|          coetus erant et sermones habere soliti, e loci vocabulo
 2      II,      IX|           sit nesciat: haec autem habere dubia neque iis ita confidere,
 3      II,      XI|          falsique communis, ullum habere iudicium aut ullam omnino
 4      II,      XV|    responderi possunt, in promptu habere, de quibus iam diximus,
 5      II,    XXII|       ipse coepit qui se audirent habere. 70. Unde autem subito vetus
 6      II,     XXV|       possis, non tu verum testem habere, sed eum non sine causa
 7      II,   XXVII|        mihi!' num videtur minorem habere visis quam vigilantes fidem?~
 8      II,    XXXI|       vera videantur, neque tamen habere insignem illam et propriam
 9      II,    XXXI|        dicunt, longeque aliter se habere ac sensibus videantur.~
10      II,  XXXVII|       hunc mundum esse sapientem, habere mentem, quae et se et ipsum
11      II, XXXVIII|       habeant, quanto est aequius habere ipsos deos! Negat opera
12      II,   XXXIX|         iurare posset, ita se rem habere, neque ego non ita. Vos
13      II,   XLVII|           esset, satis magnam vim habere ad artis, sic ego nunc tibi
14      II,   XLVII|        docuisset aliquis quam vim habere diceretur scientia, desinerent
15     Not,       2| comprehendi quae signa non potest habere quod falsum est. Iudicium:
16     Not,       2|          For the om. of te before habere, which has strangely troubled
17     Not,       2|           απο πετρης. Neque tamen habere: i.e. se putat. For the
Best viewed with any browser at 800x600 or 768x1024 on Tablet PC
IntraText® (VA1) - Some rights reserved by EuloTech SRL - 1996-2009. Content in this page is licensed under a Creative Commons License