3.      "Ved den Hellige Ånds gjerning"

Inkarnasjonens mysterium er den Hellige Ånds verk. Dette er den samme Ånd som i den hellige treenighet er blitt omtalt som "kjærlighets-personen og den guddommelig eksisterende gave..., den evige kilde for alle de velsignelser Gud har nedlagt i skaperverket, det direkte prinsipp og, i en viss forstand, den måten Gud har valgt å formidle seg selv og sin nåde på." (Encyklikaen Dominum et Vivificatem, 50). Til ham er året 1998 innviet, det andre forberedelsesåret for feiringen av tusenårsskifte. Når Hellig-Ånden får fylle våre hjerter, levendegjør han på usigelig vis "den nærværende Gud" som åpenbart oss i Kristus: "Og fordi dere er sønner, har Gud sendt sin Sønns Ånd i våre hjerter, som roper: "Abba, Fader!" (Gal. 4, 6). Han er det sanne håpets vern for alle mennesker, og i særlig grad for dem som eier "Åndens førstegrøde" og som "stunder efter...vårt legemes forløsning" (jfr. Rom. 8, 23). Som pinsehøytidens liturgi uttrykker det, blir den Hellige Ånd i menneskets hjerte virkelig "hjertets lys, de fattiges Far og alle gavers giver". Han kommer som "sjelens kjære gjest" som bringer "hvile" til den trette, "ly" mot dagens "hete" og "trøst" i livets strid og fare. Det er Ånden som gir menneskets hjerte kraft til å møte og gjennomleve vanskelige situasjoner.