Paragraph

 1 1  |            1. Kirken forbereder seg på å gå over terskelen til
 2 1  |         en plass som sønner hos seg, ved Jesus Kristus [...]
 3 1  |         ham skal hvert kne bøye seg, i himmelen, på jorden og
 4 2  |      forberede alle til å gjøre seg lydhøre for Åndens virke. 2
 5 2  |         menneske og har tatt på seg vår legemlige skikkelse
 6 2  |       Under Konsilet ble Kirken seg mer levende bevisst sitt
 7 2  |         historie kunne føre med seg. De kristne kjenner seg
 8 2  |         seg. De kristne kjenner seg snarere styrket fordi de
 9 3  |       Adveniente7 og forbereder seg gjenom bønn, katekese og
10 3  |        som skapningen bevarte i seg som et segl fra Guds skaperhånd
11 7  |        ganger verdien av å begi seg av sted for å nå de hellige
12 7  |        1, 3). Jesus underkastet seg frivillig Loven og dro også
13 7  |     fullkommenhet og anstrenger seg for med Guds nådes hjelp
14 7  |       nådd sin fulle vekst og i seg virkeliggjør Kristi hele
15 8  |       betegnelsen som Jesus gir seg selv, vitner om at han alene
16 9  |       verden, den Gud som bøyer seg ned mot alle menneskelige
17 9  |       ny mulighet til å omvende seg og finne tilbake til den
18 9  |        det er nødvendig å rense seg fra. Det er nettopp på dette
19 10 |         personer som etterlater seg liksom et overskudd av kjærlighet,
20 10 |   fellesskapet og dermed å åpne seg fullt ut for de andre. For
21 10 |      andre. For ingen lever for seg selv alene, heller ikke
22 10 |        hellige. Han tar oss med seg for at vi sammen med ham
23 10 |      onde som de har bragt over seg selv og hele fellesskapet,
24 11 |      kort nevne dem.~Det dreier seg først og fremst renselsen
25 11 |         hver enkelt til å "gå i seg selv" og se behovet for
26 11 |        idealet det han har satt seg.~Kirkens historie er en
27 11 |        underlagt den Onde, vier seg til å dyrke den ene og sanne
28 11 |        likegyldighet og fjernet seg fra et sant møte med Kristus.~
29 11 |      syndet, og ingen kan kalle seg rettferdig for Gud (kfr.
30 11 |         er gått ut over, å påta seg feilene de har begått. La
31 11 |        Jubelåret ønske å unndra seg Faderens omfavnelse. Måtte
32 11 | omfavnelse. Måtte ingen oppføre seg som den eldre broren i Evangeliets
33 12 |       fattige Lasarus kan sette seg ved siden av den rike mannen
34 12 |      være tvunget til å livnære seg av smulene som faller fra
35 14 |      skrittene til dem som gjør seg til pilegrimer i dette Jubelåret.
36 14 |         miskunn mens det gleder seg over de to tusen årene som
37 App|         betingelser, motta, for seg selv eller andre, fullstendig
38 App|      vinne avlaten ved å forene seg i ånden med dem som utfører