IOANNES PAULUS EPISCOPUS, SERVUS SERVORUM DEI, UNIVERSIS CHRISTIFIDELIBUS TERTIO MILLENNIO OBVIAM PROCEDENTIBUS SALUTEM ET APOSTOLICAM BENEDICTIONEM

1. Kirken forbereder seg på å gå over terskelen til det tredje årtusen med blikket festet på Guds Sønns inkarnasjon. I dette øyeblikket kjenner vi mer enn noen gang behovet for å gjøre Apostelens lov- og takksigelselssang til vår: "Velsignet er han, vår herre Jesu Kristi Gud og Far! Gjennom Kristus har han fra sin himmel velsignet oss med alle åndelige gaver, i ham har han utvalgt oss før verdens grunnvoll ble lagt til å stå hellige og plettfrie for hans åsyn. I sin kjærlighet har han fra første ferd bestemt og fritt besluttet å gi oss en plass som sønner hos seg, ved Jesus Kristus [...]Han har gitt oss sin skjulte vilje til kjenne - den frie beslutning han forut hadde fattet, for å virkeliggjøre den i tidenes fylde : Å sammenfatte alle ting i enheten i Kristus - dem i himmelen som dem på jorden." (Ef 1, 3-5. 9-10)

Det går klart fram av disse ordene at frelseshistorien finner sitt høydepunkt og sin ytterste mening i Jesus Kristus. I ham har vi alle mottatt "nåde over nåde" (Joh 1, 16) i det vi har oppnådd å bli forsonet med Faderen (kfr. Rom 5, 10; 2. Kor 5, 18).

Jesu fødsel i Betlehem er ikke en hendelse som kan forvises til fortiden. For foran ham står hele den menneskelige historie: Vår nåtid og vår fremtid blir opplyst av hans nærvær. Han er "den Levende" (Åp 1, 18), han "som er og som kommer" (Åp 1, 4). For ham skal hvert kne bøye seg, i himmelen, på jorden og i dypet, og hver en tunge skal forkynne at han er Herren (kfr. Fil 2, 10). I møtet med Kristus oppdager hvert menneske sitt eget livs mysterium.¹

Jesus er den virkelige nyheten som overgår alle menneskehetens forventninger, og slik forblir han for alltid gjennom historiens ulike epoker. Guds Sønns inkarnasjon og frelsen som han har virket med sin død og oppstandelse, er altså det virkelige kriteriet for å dømme den timelige virkelighet og ethvert prosjekt som har til hensikt å gjøre menneskelivet stadig mer menneskelig.