2. Det store Jubileet i år 2000 står for døren. Helt fra min første
encyklika, Menneskenes Frelser, har jeg hatt denne begivenheten for øye
med én eneste hensikt, nemlig å forberede alle til å gjøre seg lydhøre for
Åndens virke. 2 Begivenheten vil bli feiret samtidig i Roma og i alle
delkirkene over hele verden, og vil, for å si det slik, ha to sentre: Byen hvor
Forsynet har villet at Peters etterfølger skulle ha sete, og Det hellige land
hvor Guds Sønn er født som menneske og har tatt på seg vår legemlige skikkelse
fra en "jomfru ved navn Maria" (kfr. Luk
1, 27). Derfor skal Jubileet i tillegg til i Roma bli feiret med like stor
verdighet og viktighet i det land som med rette kalles "hellig" fordi
det har vært vitne til Jesu fødsel og død. Landet hvor det første kristne
fellesskap spirte frem, er stedet hvor Guds åpenbaringer til menneskeheten har
funnet sted. Det er det lovede land som har preget det jødiske folks historie
og er holdt i ære også av tilhengerne av islam. Måtte Jubileet føre til ennå et
skritt i den gjensidige dialogen helt til den dagen vi alle - jøder,
kristne og muslimer - kan utveksle fredshilsenen i Jerusalem. 3
Jubelåret fører oss inn i den
kraftfulle språkbruken som den guddommelige frelsespedagogikken benytter for å
bevege mennesket til omvendelse og bot. Dette er begynnelsen på og veien til
menneskets helbredelse og betingelsen for å vinne tilbake det som mennesket
ikke ville kunne oppnå bare av egen kraft: Guds vennskap, hans nåde og det
overnaturlige liv, det eneste hvor menneskehjertets dypeste lengsler kan bli
oppfylt. Inngangen til det nye årtusen oppmuntrer de kristne til å utvide sitt
trosblikk mot nye horisonter i forkynnelsen av Guds rike. Vi skylder under
disse særskilte omstendighetene å vende tilbake til Det annet Vatikankonsils
lære med fornyet troskap. Konsilet kastet nytt lys på Kirkens misjonsinnsats
med henblikk på nåtidens krav til evangeliseringen. Under Konsilet ble Kirken seg mer
levende bevisst sitt eget mysterium og den apostoliske oppgave dens herre har
betrodd den. Denne bevisstheten forplikter fellesskapet av de troende til å
leve i verden med vissheten om at det må være "som en surdeig [og] som
sjelen i det menneskelige samfunn, som selv skal fornyes i Kristus og
forvandles til Guds familie." 4 For effektivt å oppfylle denne
forpliktelsen må de troende forbli i enheten og vokse i fellesskapet. 5
Det forestående Jubileet er en sterk inspirasjon i denne retning.
De
troendes skritt på veien mot det tredje årtusen bærer slett ikke preg av den
tretthet som byrden av to tusen års historie kunne føre med seg. De kristne
kjenner seg snarere styrket fordi de vet at de bringer verden det sanne lys,
Kristus Herren. Når Kirken forkynner Jesus fra Nasaret, sann Gud og fullkomment
menneske, stiller den hvert menneske i utsikt å bli
"guddommeliggjort" og slik bli mer menneske. 6 Dette er den
eneste måten verden kan oppdage sitt høye kall og virkeliggjøre det i frelsen,
som er Guds verk.
|