8. Ved siden av valfarten er et annet tegn den hellige port, som for første gang ble åpnet i Lateranbasilikaen under Jubelåret i 1423. Den minner om overgangen fra synden til nåden som alle kristne er kalt til å foreta. Jesus har sagt "Jeg er porten" (Joh 10, 7), for å vise at ingen kan ha tilgang til Faderen uten gjennom ham. Denne betegnelsen som Jesus gir seg selv, vitner om at han alene er Frelseren som Faderen har sendt. Det er én eneste vei som river døren til et liv i fellesskap med Gud opp på vidt gap: Det er Jesus, den eneste og absolutte vei til frelse. Bare på ham kan man fullt ut anvende salmistens ord: "Her er Herrens port, gjennom den går de rettskafne inn" (Sal 118 [117], 20).

Henvisningen til porten minner om at det er enhver troendes ansvar å gå over dørterskelen. Å gå gjennom denne porten vil si å bekjenne at Jesus Kristus er Herren, å styrkes i troen på ham for å leve det nye livet han har gitt oss i gave. Det er en avgjørelse som forutsetter friheten til å velge og samtidig det mot som skal til for å forlate noe i vissheten om å vinne det guddommelige liv (kfr. Matt 13, 44-46). Det er i denne ånd at Paven som førstemann vil gå gjennom den hellige port natten mellom den 24. og 25. desember 1999. Ved å krysse dørterskelen vil han vise Kirken og verden Evangeliet, kilde til liv og håp for det kommende tredje årtusen. Gjennom den hellige port, som er symbolsk bredere ved enden av et årtusen, vil Kristus føre oss dypere inn i Kirken, som er hans legeme og hans brud. På denne måten forstår vi hvor rike på mening apostelen Peters ord er når han sier at også vi, forenet med Kristus, blir brukt "som levende stener i et åndelig byggverk; [.] et hellig presteskap, til å frembære åndelige ofre, slike som Gud med glede kan motta" (1 Pet 2, 5).