2. Det store Jubileet i år 2000 står for døren. Helt fra min første encyklika, Menneskenes Frelser, har jeg hatt denne begivenheten for øye med én eneste hensikt, nemlig å forberede alle til å gjøre seg lydhøre for Åndens virke. ² Begivenheten vil bli feiret samtidig i Roma og i alle delkirkene over hele verden, og vil, for å si det slik, ha to sentre: Byen hvor Forsynet har villet at Peters etterfølger skulle ha sete, og Det hellige land hvor Guds Sønn er født som menneske og har tatt på seg vår legemlige skikkelse fra en "jomfru ved navn Maria" (kfr. Luk 1, 27). Derfor skal Jubileet i tillegg til i Roma bli feiret med like stor verdighet og viktighet i det land som med rette kalles "hellig" fordi det har vært vitne til Jesu fødsel og død. Landet hvor det første kristne fellesskap spirte frem, er stedet hvor Guds åpenbaringer til menneskeheten har funnet sted. Det er det lovede land som har preget det jødiske folks historie og er holdt i ære også av tilhengerne av islam. Måtte Jubileet føre til ennå et skritt i den gjensidige dialogen helt til den dagen vi alle - jøder, kristne og muslimer - kan utveksle fredshilsenen i Jerusalem. ³

Jubelåret fører oss inn i den kraftfulle språkbruken som den guddommelige frelsespedagogikken benytter for å bevege mennesket til omvendelse og bot. Dette er begynnelsen på og veien til menneskets helbredelse og betingelsen for å vinne tilbake det som mennesket ikke ville kunne oppnå bare av egen kraft: Guds vennskap, hans nåde og det overnaturlige liv, det eneste hvor menneskehjertets dypeste lengsler kan bli oppfylt. Inngangen til det nye årtusen oppmuntrer de kristne til å utvide sitt trosblikk mot nye horisonter i forkynnelsen av Guds rike. Vi skylder under disse særskilte omstendighetene å vende tilbake til Det annet Vatikankonsils lære med fornyet troskap. Konsilet kastet nytt lys på Kirkens misjonsinnsats med henblikk på nåtidens krav til evangeliseringen. Under Konsilet ble Kirken seg mer levende bevisst sitt eget mysterium og den apostoliske oppgave dens herre har betrodd den. Denne bevisstheten forplikter fellesskapet av de troende til å leve i verden med vissheten om at det må være "som en surdeig [og] som sjelen i det menneskelige samfunn, som selv skal fornyes i Kristus og forvandles til Guds familie." ⁴ For effektivt å oppfylle denne forpliktelsen må de troende forbli i enheten og vokse i fellesskapet. ⁵ Det forestående Jubileet er en sterk inspirasjon i denne retning.

De troendes skritt på veien mot det tredje årtusen bærer slett ikke preg av den tretthet som byrden av to tusen års historie kunne føre med seg. De kristne kjenner seg snarere styrket fordi de vet at de bringer verden det sanne lys, Kristus Herren. Når Kirken forkynner Jesus fra Nasaret, sann Gud og fullkomment menneske, stiller den hvert menneske i utsikt å bli "guddommeliggjort" og slik bli mer menneske. ⁶ Dette er den eneste måten verden kan oppdage sitt høye kall og virkeliggjøre det i frelsen, som er Guds verk.