6. I løpet av mitt pontifikat hadde jeg i 1983 gleden av å erklære det ekstraordinære Jubelåret i anledning 1950 års - jubileet for menneskeslektens forløsning. Dette mysteriet, som ble fullbragt i Jesu død og oppstandelse, er høydepunktet i en begivenhet som har sin begynnelse i Guds Sønns inkarnasjon. Derfor kan dette Jubileet med rette bli betraktet som "stort", og Kirken ytrer et levende ønske om å favne alle de troende for å tilby dem forsoningens glede. Fra hele Kirken vil lovprisning og takksigelse stige opp til Faderen, som i sin uforlignelige kjærlighet i Kristus har gitt oss å være "medborgere med de hellige og [høre] Guds eget husfolk til" (Ef 2, 19). I anledning denne store festen er også tilhengere av andre religioner hjertelig invitert til å ta del i vår glede, og det gjelder også dem som står fjernt fra troen på Gud. Som søsken i den samme menneskelige familie går vi sammen over terskelen til et nytt årtusen, et årtusen som vil kreve innsats og ansvar av alle.

For oss troende vil Jubelåret på en tydelig måte understreke frelsen som Kristus har fullbragt ved sin død og oppstandelse. Etter hans død kan ingen bli skilt fra Guds kjærlighet (kfr. Rom 8, 21-39) uten ved egen skyld. Barmhjertighetens nåde kommer alle i møte for at de som er forsonet, også skal kunne være "frelst ved hans liv" (Rom 5, 10).

Jeg fastsetter derfor at det store Jubileet i år 2000 skal begynne julenatt 1999. Det innledes ved åpningen av den hellige porten i Peterskirken som vil bli fulgt få timer senere av den innledende feiringen i Jerusalem og Betlehem og av åpningen av de hellige portene i de andre hovedbasilikaene i Roma. [De store basilikaene i Roma er, foruten Peterskirken i Vatikanet, San Giovanni in Laterano (Laterankirken), Santa Maria maggiore og San Paolo fuori le mura (Sankt Paul utenfor murene). O.a.] Åpningen av den hellige porten i Sankt Paul utenfor murene blir utsatt til tirsdag 18. januar, begynnelsen på bønneuken for kristen enhet. Dette er for å understreke det særskilte økumeniske preg som kjennetegner dette Jubileet.

Jeg fastsetter dessuten for delkirkene at åpningen av Jubileet skal feires 1. juledag, vår Herre Jesu fødselsdag. Dette skal skje med en høytidelig messe i katedralen ledet av bispedømmets biskop og også i sidekatedralen. I sidekatedralen kan biskopen betro ledelsen av feiringen til en delegat. Siden seremonien med åpningen av den hellige porten er egen for Peterskirken og de andre patriarkalbasilikaene, vil det ved åpningen av Jubelåret i bispedømmene passe å vektlegge følgende elementer: En stasjon (statio) i en annen kirke som startpunkt for valfarten til katedralen, liturgisk fremheving av Evangelieboken og lesning av noen avsnitt fra denne bullen etter indikasjonene i "Ritual for feiringen av det store Jubelåret i delkirkene". Måtte julen 1999 være en lysende høytid for alle, opptakten til en særlig dyp opplevelse av nåde og guddommelig barmhjertighet, som vil vare helt til avslutningen av Jubelåret på festen for Herrens Åpenbaring, den 6. januar 2001. Måtte alle troende ta imot innbydelsen fra englene som ikke opphører å forkynne: "Ære være Gud i det høye! Og fred på jorden - blant alle dem hans nåde hviler over" (Luk 2, 14). Slik blir juletiden Det hellige års hjerteslag som inngir en overflod av Åndens gaver i Kirkens liv for en ny evangelisering.