2. Alle kristne har krav på en kristen oppdragelse, ettersom de gjenfødt av vann og Den Hellige Ånd ⁸ kalles Guds barn og også er det. Denne kristne oppdragelse har ikke bare den ovennevnte modning av personligheten som målsetning, men tar fremfor alt sikte på at de døpte, idet de gradvis innføres i frelsens mysterium, blir seg den troens gave som de har mottatt, stadig mere bevisst, og at de lærer å tilbe Gud Fader i ånd og sannhet (Joh. 4, 23), især ved den liturgiske gudstjeneste, og endelig at de utdannes til å innrette sitt eget liv etter det nye menneske i sann rettferdighet og hellighet (Ef. 4, 22-24). Således vil de nå frem til det fullkomne menneske, til Kristi fulle manndom, og således vil de yte sitt til det mystiske Legemes vekst. Dessuten skal barna og de unge i bevisstheten om sitt kall vennes til å vitne om det håp som er i dem (1. Pet. 3, 15), og til å medvirke til den kristne omforming av verden, hvorved de naturlige verdier, opptatt i den helhet som det av Kristus frelste menneske er, blir virksomme i hele samfunnet ⁹. Derfor minner konsilet alle biskoper og prester om deres tunge ansvar: de skal utrette alt hva de formår, for at alle troende kan nyte godt av en slik kristen oppdragelse, men da især de unge, som er Kirkens håp ¹⁰.