6. Foreldrene har førsteretten til å oppdrage sine barn, og denne førsterett kan de ikke tvinges til å overdrage andre; de hør altså ha virkelig frihet i valget av skole. Statsmakten, som skal beskytte og forsvare borgernes frihet, bør respektere den rettferdige behandling alle har krav på, og fordele de offentlige midler på en slik måte, at foreldrene i sann frihet og i overensstemmelse med sin samvittighet kan velge skole til sine barn ²⁰.

Det tilkommer dessuten staten å sørge for, at alle borgerne på rimelig måte kan ta del i det kulturelle liv og bli passende forberedt til å utøve sine plikter og rettigheter som borgere. Staten må altså sikre barnas rett til en fyllestgjørende skolegang, overvåke lærernes dugelighet og elevenes prestasjoner, dra omsorg for elevenes sunnhet og i alminnelighet utvikle hele undervisningsapparatet, idet den holder seg subsidiaritetsprinsippet for øye og følgelig forhindrer enhver monopoldannelse innenfor skolevesenet. Et slikt monopol er i strid med menneskets medfødte rett, med selve kulturens fremskritt og utbredelse, med enigheten mellom borgerne og likeledes med den meningsfrihet som i dag hersker i en mengde samfunn ²¹.

Det hellige konsil oppfordrer følgelig de troende - enten det dreier seg om å finne frem til egnede oppdragelsesmetoder og undervisningsplaner eller om å utdanne lærere som er kvalifiserte til å oppdra de unge på riktig måte - til av egen drift å tilby sin medvirken og gjennom foreldreråd oppmerksomt å følge og støtte hele arbeidet i skolen, især den moralske oppdragelse som bør gis der ²².