Chapter,Paragraph,Number
1 Inl, 0,1 | grunnlagt sin Kirke som den ene og eneste, og allikevel fremstiller
2 Inl, 0,1 | Kirke som den ene og eneste, og allikevel fremstiller flere
3 Inl, 0,1 | allikevel ulike anskuelser og følger forskjellige veier,
4 Inl, 0,1 | er verden til forargelse og at den skader en så hellig
5 Inl, 0,1 | Herre, Han som med visdom og tålmod forfølger sin nådefulle
6 Inl, 0,1 | stadig dypere smerte over og en tiltagende lengsel etter
7 Inl, 0,1 | dag grepet av denne nåde, og ved Den Hellige Ånds nåde
8 Inl, 0,1 | påkaller den treenige Gud og bekjenner Jesus som Herre
9 Inl, 0,1 | bekjenner Jesus som Herre og Frelser, og den forener
10 Inl, 0,1 | Jesus som Herre og Frelser, og den forener dem ikke bare
11 Inl, 0,1 | er blitt forkynt for dem, og som de hver for seg kaller
12 Inl, 0,1 | hver for seg kaller sin og Guds kirke. Men, selv om
13 Inl, 0,1 | nesten alle mot den ene og synlige Guds Kirke, en virkelig
14 Inl, 0,1 | omvende seg til Evangeliet og dermed bli frelst til Guds
15 Inl, 0,1 | kirkemøtet med inderlig glede, og, siden det nærer et dypfølt
16 Inl, 0,1 | alle katolikker de midler og veier som skal gjøre det
17 Inl, 0,1 | dem å svare til Guds kall og nåde i denne sak.~
18 I, 0,2 | er blitt sendt til verden og er blitt menneske for å
19 I, 0,2 | for å forløse, gjenføde og samle hele menneskeslekten 2.
20 I, 0,2 | likesom du, Fader, er i meg, og jeg i deg, at også de må
21 I, 0,2 | sakrament som både symboliserer og virkeliggjør Kirkens enhet.
22 I, 0,2 | om gjensidig kjærlighet 3 og løftet om Talsmannen, Den
23 I, 0,2 | Den Hellige Ånd 4, Herren og livgiveren, som skulle være
24 I, 0,2 | blitt løftet opp på korset og herliggjort, sendte Herren
25 I, 0,2 | lovet for ved ham å kalle og samle den nye pakts folk,
26 I, 0,2 | Kirken, til troens, håpets og kjærlighetens enhet. Slik
27 I, 0,2 | apostelen:~«Det er ett legeme og én Ånd, likesom dere ble
28 I, 0,2 | troende, som også fyller og styrer hele Kirken, er den
29 I, 0,2 | dette underfulle fellesskap, og, ved å samle alle så inderlig
30 I, 0,2 | De nådegaver han skjenker og de tjenester han utdeler
31 I, 0,2 | stabilitet overalt på jorden og til verdens ende, betrodde
32 I, 0,2 | det oppdrag å lære, styre og helliggjøre 6. Blant dem
33 I, 0,2 | igjen valgte han ut Peter, og han besluttet å bygge sin
34 I, 0,2 | ham himmelrikets nøkler 7, og, etter å ha fått ham til
35 I, 0,2 | skulle styrke dem i troen 8 og røkte dem i fullkommen enhet 9,
36 I, 0,2 | forbli hovedhjørnestenen 10 og våre sjelers hyrde 11.~Det
37 I, 0,2 | innflytelse ved at apostlene og deres etterfølgere (nemlig
38 I, 0,2 | Evangeliet, meddeler sakramentene og styrer med kjærlighet. Dermed
39 I, 0,2 | Dermed blir folkets enhet og fellesskap fullbyrdet i
40 I, 0,2 | av en felles gudsdyrkelse og i en inderlig forståelse
41 I, 0,2 | himmelske fedreland 13, og formidler fredens evangelium
42 I, 0,2 | mysterium om Kirkens enhet i og ved Kristus, midt i det
43 I, 0,2 | Det høyeste forbilde på og opphav til dette mysterium
44 I, 0,2 | den ene Guds, Faderens og Sønnens enhet i Den Hellige
45 I, 0,3 | splittelser innenfor denne ene og udelte Kirke 15, og apostelen
46 I, 0,3 | ene og udelte Kirke 15, og apostelen Paulus fordømmer
47 I, 0,3 | stridigheter dagens lys, og forholdsvis store grupper
48 I, 0,3 | dem som i dag blir født og opplært i troen på Kristus
49 I, 0,3 | Kirkes broderlige aktelse og kjærlighet. De som tror
50 I, 0,3 | De som tror på Kristus og har mottatt en gyldig dåp,
51 I, 0,3 | ikke er fullkomment. Mange og ofte alvorlige hindringer
52 I, 0,3 | motsetninger mellom disse kristne og den katolske Kirke i lærespørsmål
53 I, 0,3 | katolske Kirke i lærespørsmål og i oppfatningen av Kirken,
54 I, 0,3 | oppfatningen av Kirken, av og til også i disiplinære spørsmål,
55 I, 0,3 | i disiplinære spørsmål, og det er nettopp den økumeniske
56 I, 0,3 | innlemmet i Kristus 17, og bærer derfor med full rett
57 I, 0,3 | sammen gir selve Kirken vekst og liv, står det fast at noen,
58 I, 0,3 | fast at noen, ja, mange og viktige blant dem også kan
59 I, 0,3 | nådens liv, troen, håpet og kjærligheten sammen med
60 I, 0,3 | gaver fra Den Hellige Ånd og en del synlige elementer.
61 I, 0,3 | har sitt opphav i Kristus og fører til ham, hører prinsipielt
62 I, 0,3 | eller menighets situasjon -, og de må sies å være i stand
63 I, 0,3 | sin kraft fra den nådens og sannhetens fylde som er
64 I, 0,3 | enkeltvis eller som menigheter og kirkesamfunn - besitter
65 I, 0,3 | dem som han føder på ny og skjenker sitt eget liv med
66 I, 0,3 | eget liv med det ene legeme og det nye liv som mål, den
67 I, 0,3 | som de hellige Skrifter og Kirkens ærverdige tradisjon
68 I, 0,3 | lemmer er utsatt for a synde, og det ledes kjærlig av Gud,
69 I, 0,4 | verden, både ved bønn, ord og gjerning virkes for å nå
70 I, 0,4 | kristne til å tyde tidens tegn og ivrig ta del i det økumeniske
71 I, 0,4 | bevegelse» menes her de tiltak og virksomheter som settes
72 I, 0,4 | samsvar med Kirkens behov og muligheter til enhver tid.
73 I, 0,4 | uttalelser, vurderinger og virksomheter som gir uttrykk
74 I, 0,4 | rettferdigheten eller sannheten, og som dermed vanskeliggjør
75 I, 0,4 | sammen som troende mennesker og lar den enkelte gi en mer
76 I, 0,4 | eget kirkesamfunns lære og en nærmere presentasjon
77 I, 0,4 | seg en sannere oppfatning og en rettferdigere vurdering
78 I, 0,4 | annet kirkesamfunns liv og lære. Disse kirkesamfunn
79 I, 0,4 | samvittighet oppfordrer til, og, i den utstrekning dette
80 I, 0,4 | Kristi vilje med Kirken, og at de tar alvorlig fatt
81 I, 0,4 | på den påkrevde fornyelse og reform.~Når alt dette blir
82 I, 0,4 | gjennomført med klokskap og tålmod av katolikkene under
83 I, 0,4 | til større rettferdighet og sannhet, fred og samarbeid,
84 I, 0,4 | rettferdighet og sannhet, fred og samarbeid, brorskap og enighet.
85 I, 0,4 | fred og samarbeid, brorskap og enighet. Og når hindringene
86 I, 0,4 | samarbeid, brorskap og enighet. Og når hindringene for fullt
87 I, 0,4 | den samme nattverdsfeiring og nå frem til den ene og udelte
88 I, 0,4 | nattverdsfeiring og nå frem til den ene og udelte Kirkes enhet, den
89 I, 0,4 | urokkelig i den katolske Kirke, og som vi håper vil vokse seg
90 I, 0,4 | arbeid som består i å ta imot og forberede de enkelte som
91 I, 0,4 | den økumeniske virksomhet. Og allikevel finnes der ingen
92 I, 0,4 | skritt overfor dem. Men først og fremst skal de oppmerksomt
93 I, 0,4 | fremst skal de oppmerksomt og oppriktig overveie det som
94 I, 0,4 | overveie det som bør fornyes og gjøres innenfor den katolske
95 I, 0,4 | familie for at dens liv bedre og tydeligere skal bære vitnesbyrd
96 I, 0,4 | bære vitnesbyrd om den lære og de forordninger som den
97 I, 0,4 | hele Guds åpenbarte sannhet og med alle frelsens midler,
98 I, 0,4 | seg av disse så inderlig og sterkt som de burde, og
99 I, 0,4 | og sterkt som de burde, og resultatet er at Kirkens
100 I, 0,4 | i våre adskilte brødres og verdens øyne, og at Guds
101 I, 0,4 | brødres og verdens øyne, og at Guds rikes fremgang vanskeliggjøres.
102 I, 0,4 | kristne fullkommenhet 20. Og hver av dem skal etter evne
103 I, 0,4 | ved å bære Jesu ydmykhet og død i sitt legeme 21, fra
104 I, 0,4 | fra dag til dag renses og fornyes, inntil Kristus
105 I, 0,4 | ulike former for åndelig liv og ytre regler, i de forskjellige
106 I, 0,4 | forskjellige liturgiske riter, og også i den teologiske utdypelse
107 I, 0,4 | av den åpenbarte sannhet. Og i alle ting bør de holde
108 I, 0,4 | katolikkene i glede erkjenne og verdsette de ekte kristne
109 I, 0,4 | stammer fra den felles arv, og som finnes hos våre adskilte
110 I, 0,4 | adskilte brødre. Det er riktig og gavnlig å gjenkjenne Kristi
111 I, 0,4 | gjenkjenne Kristi rikdommer og et rikt moralsk liv hos
112 I, 0,4 | nemlig alltid vidunderlig og verdig vår lovprisning i
113 I, 0,4 | fullkommen tilegnelse av Kristi og Kirkens mysterium.~Splittelsen
114 I, 0,4 | fra dens fulle fellesskap. Og enda alvorligere er det
115 I, 0,4 | oppmuntrer den med klokskap og leder den med omtanke.~
116 1, 0,5 | hele Kirken, både legfolk og hyrder, og hver enkelt berøres
117 1, 0,5 | både legfolk og hyrder, og hver enkelt berøres av den
118 1, 0,5 | i det daglige kristenliv og i den teologiske eller historiske
119 1, 0,5 | består mellom alle kristne, og den leder mot den fulle
120 1, 0,5 | den leder mot den fulle og fullkomne enhet når og slik
121 1, 0,5 | fulle og fullkomne enhet når og slik som det behager Gud.~
122 1, 0,6 | egenskap av menneskelig og jordisk institusjon. Viser
123 1, 0,6 | betydning for økumenismen. Og de forskjellige uttrykk
124 1, 0,6 | slik som den bibelske og den liturgiske bevegelse,
125 1, 0,6 | forkynnelsen av Guds ord og katekesen, legmannsapostolatet,
126 1, 0,6 | ekteskapet, Kirkens lære og virksomhet på det sosiale
127 1, 0,6 | kan betraktes som tegn og pant på lovende fremskritt
128 1, 0,7 | en ekte selvfornektelse og en spontan og favnende kjærlighet
129 1, 0,7 | selvfornektelse og en spontan og favnende kjærlighet at lengselen
130 1, 0,7 | etter enheten springer frem og modnes. Derfor skal vi bønnfalle
131 1, 0,7 | oppriktig uselviskhet, ydmykhet og tålmodig tjenestevilje,
132 1, 0,7 | tjenestevilje, samt et broderlig og åpent sinnelag overfor andre. «
133 1, 0,7 | kall dere har fått, ydmyke og milde i alt, og så tålmodige
134 1, 0,7 | ydmyke og milde i alt, og så tålmodige at dere i kjærlighet
135 1, 0,7 | gjør vi Ham til løgner, og Hans ord er ikke i oss» (
136 1, 0,7 | ber vi også i ydmykhet Gud og våre adskilte brødre om
137 1, 0,7 | brødre om tilgivelse, som og vi forlater våre skyldnere.~
138 1, 0,7 | de har med Faderen, Ordet og Ånden, jo inderligere og
139 1, 0,7 | og Ånden, jo inderligere og lettere vil de også kunne
140 1, 0,8 | 8. Hjertets omvendelse og et liv i hellighet er, sammen
141 1, 0,8 | er, sammen med de private og offentlige bønner for de
142 1, 0,8 | den økumeniske bevegelse, og kan med rette kalles den
143 1, 0,8 | organisert «for Kirkens enhet», og ved de økumeniske sammenslutninger,
144 1, 0,8 | sammenslutninger, er det både tillatt og ønskelig at katolikkene
145 1, 0,8 | oppnå enhetens nådegave, og de gir et ekte uttrykk for
146 1, 0,8 | symboliserer Kirkens enhet, og den sikrer deltagelsen i
147 1, 0,8 | med hensyn til tid, sted og person, tilkommer det den
148 1, 0,9 | forutsetter et sannferdig og velvillig studium. De katolikker
149 1, 0,9 | de adskilte brødres lære og historie, deres åndelige
150 1, 0,9 | historie, deres åndelige liv og gudstjenester, deres religiøse
151 1, 0,9 | deres religiøse psykologi og kultur. I dette øyemed anbefales
152 1, 0,9 | teologiske spørsmål blir drøftet, og dette på like fot, på den
153 1, 0,9 | Kirkes egentlige stilling og på samme tid blir de adskilte
154 1, 0,9 | brødres sinn bedre kjent og vår tro klarere fremlagt.~
155 1, 0,10 | Undervisningen i teologien og andre fag, særlig de historiske,
156 1, 0,10 | de vordende sjelesørgere og prester blir fortrolige
157 1, 0,10 | blir utarbeidet i denne, og ikke i en polemisk ånd,
158 1, 0,10 | Den tiltrengte utdannelse og åndelige opplæring som legfolk
159 1, 0,10 | åndelige opplæring som legfolk og ordensfolk kan oppnå, er
160 1, 0,10 | kjennskap til de spørsmål og de gode frukter som økumenismen
161 1, 0,11 | forurenser den katolske troslære og fordunkler dens ekte og
162 1, 0,11 | og fordunkler dens ekte og utvetydige mening. (Man
163 1, 0,11 | tilbøyelighet til å fremme enheten og forståelsen fremfor alt
164 1, 0,11 | forklares med stor innsikt og nøyaktighet, og samtidig
165 1, 0,11 | innsikt og nøyaktighet, og samtidig på en måte og i
166 1, 0,11 | og samtidig på en måte og i et språk som også de adskilte
167 1, 0,11 | sannferdighet, kjærlighet og ydmykhet. Når de sammenligner
168 1, 0,11 | Således forberedes veien og alle anspores av denne broderlige
169 1, 0,11 | til en dypere forståelse og en klarere tilkjennegivelse
170 1, 0,12 | folk sin tro på den ene og treenige Gud, på den menneskevordne
171 1, 0,12 | menneskevordne Guds Sønn, vår Herre og Frelser. Måtte de alle ved
172 1, 0,12 | del i det felles arbeid, og da så meget mere de som
173 1, 0,12 | mere de som tror på Gud, og fremfor alt alle de kristne
174 1, 0,12 | hverandre et levende uttrykk, og bringer Kristi, Tjenerens
175 1, 0,12 | nasjoner, bør utvides mere og mere, især i de deler av
176 1, 0,12 | verden hvor en rask sosial og teknisk utvikling pågår.
177 1, 0,12 | sosiale sektor, støtte kunst og vitenskap i Kristi ånd,
178 1, 0,12 | vår tids plager såsom sult og andre ulykker, analfabetisme
179 1, 0,12 | andre ulykker, analfabetisme og nød, mangel på boliger eller
180 1, 0,12 | hverandre bedre å kjenne og få øket aktelse for hverandre,
181 1, 0,12 | øket aktelse for hverandre, og dermed forberedes veien
182 III | Kapittel III: Om de kirker og kirkelige sammenslutninger
183 III, 0,13| fra kirkemøtene i Efesos og Kalkedon møtte, og senere
184 III, 0,13| Efesos og Kalkedon møtte, og senere fordi det kirkelige
185 III, 0,13| de orientalske patriarker og den romerske Stol.~De senere
186 III, 0,13| Dermed ble flere nasjonale og konfesjonelle kirkesamfunn
187 III, 0,13| bevarer katolske tradisjoner og strukturer, inntar det anglikanske
188 III, 0,13| ved de ulike historiske og geografiske forhold som
189 III, 0,13| deres fremkomst, men først og fremst ved karakteren og
190 III, 0,13| og fremst ved karakteren og tyngden av de omtvistede
191 III, 0,13| spørsmål vedrørende troen og den kirkelige forfatning.~
192 III, 1,14| århundrer har kirkene i øst og Vest levet sitt eget liv,
193 III, 1,14| Vest levet sitt eget liv, og allikevel har de vært forenet
194 III, 1,14| de vært forenet i troens og sakramentenes fellesskap.
195 III, 1,14| kirker som består i Orienten og blant hvilke de patriarkalske
196 III, 1,14| Orientalerne har også alltid, og helt frem til i dag, lagt
197 III, 1,14| broderlige bånd i troens og kjærlighetens fellesskap
198 III, 1,14| liturgiske, det åndelige og det juridiske område. Og
199 III, 1,14| og det juridiske område. Og det er ikke av ringe betydning
200 III, 1,14| grunnleggende dogmer om Treenigheten og Guds Ord blitt kjød av jomfru
201 III, 1,14| gjennomgått mange prøvelser, og de gjør det fremdeles.~Den
202 III, 1,14| mottatt i uensartede former og på forskjellige måter, og
203 III, 1,14| og på forskjellige måter, og helt fra Kirkens første
204 III, 1,14| forskjellen i mentalitet og livsforhold at denne arv
205 III, 1,14| utfoldet seg på ulike vis i Øst og Vest. I tillegg til de ytre
206 III, 1,14| tillegg til de ytre årsaker og også av mangel på gjensidig
207 III, 1,14| på gjensidig forståelse og kjærlighet, ga alt dette
208 III, 1,14| mellom de orientalske kirker og den katolske, om å ta det
209 III, 1,14| det største hensyn til, og lære å vurdere rett, de
210 III, 1,14| kirkers særegne opprinnelse og utvikling, og likeledes
211 III, 1,14| opprinnelse og utvikling, og likeledes den form for forbindelse
212 III, 1,14| gjaldt i forholdet mellom dem og den romerske Stol. Respekterer
213 III, 1,15| kilden til Kirkens liv og pant på den kommende herlighet:
214 III, 1,15| Ordet, som ble kjød, led og ble herliggjort, og ved
215 III, 1,15| led og ble herliggjort, og ved utgytelsen av Den Hellige
216 III, 1,15| Guds Kirke bygges opp og vokser 26 når nattverden
217 III, 1,15| i disse enkelte kirker, og prestenes felles handling
218 III, 1,15| bli erkjent som virkelig og egentlig Guds Sønn og menneskesønn
219 III, 1,15| virkelig og egentlig Guds Sønn og menneskesønn ifølge Skriften.
220 III, 1,15| også mange andre helgener, og blant dem den universelle
221 III, 1,15| de virkelige sakramenter, og særlig fordi de, i kraft
222 III, 1,15| suksesjon, har prestedømmet og eukaristien som fremdeles
223 III, 1,15| omstendighetene tilsier det og den kirkelige myndighet
224 III, 1,15| rik blomstring i Orienten, og det var derfra det senere
225 III, 1,15| klosterinstitusjon veldet frem av, og hvorfra den også senere
226 III, 1,15| at å kjenne, ære, bevare og fremme Orientalernes overveldende
227 III, 1,15| overveldende liturgiske og åndelige fedrenearv er av
228 III, 1,15| tradisjon i dens fylde, og for å gjennomføre forliket
229 III, 1,15| forliket mellom de orientalske og de vesterlandske kristne.~
230 III, 1,16| regler, godkjent av fedrene og av forskjellige - også økumeniske -
231 III, 1,16| visst mangfold av skikker og sedvaner kan på ingen måte
232 III, 1,16| gjør den tvert om vakrere og bidrar, som det også tidligere
233 III, 1,16| av dens misjon. Derfor - og for å fjerne enhver tvil -
234 III, 1,16| til deres troendes egenart og dermed er bedre i stand
235 III, 1,17| formuleringer. Orienten og Vesterlandene har nemlig
236 III, 1,17| utforske den åpenbarte sannhet, og veiene til erkjennelsen
237 III, 1,17| veiene til erkjennelsen og bekjennelsen av de guddommelige
238 III, 1,17| tider er blitt bedre fattet og klarere fremstilt av den
239 III, 1,17| ene part enn av den annen, og ofte er det riktig å si
240 III, 1,17| hellige Skrifter, styrket og uttrykt ved liturgiens utfoldelse,
241 III, 1,17| tradisjon, de orientalske fedres og andre kirkelige forfatteres
242 III, 1,17| kirkelige forfatteres skrifter, og at de dermed virkelig fører
243 III, 1,17| erklærer at hele denne åndelige og liturgiske, kanoniske og
244 III, 1,17| og liturgiske, kanoniske og teologiske arv i sine forskjellige
245 III, 1,17| Kirkens fulle katolisitet og apostolisitet. Og det takker
246 III, 1,17| katolisitet og apostolisitet. Og det takker Gud for at mange
247 III, 1,17| vare på denne fedrenearv og i sitt liv ønsker å tilegne
248 III, 1,17| tilegne seg den stadig renere og mer fullkomment allerede
249 III, 1,18| av tidligere kirkemøter og de romerske biskoper, nemlig
250 III, 1,18| nemlig at gjenopprettelsen og opprettholdelsen av fellesskapet
251 III, 1,18| opprettholdelsen av fellesskapet og enheten krever at «Ingen
252 III, 1,18| forskjellige institusjoner og andre former for kirkelig
253 III, 1,18| aktivitet, især ved bønn og en broderlig samtale omkring
254 III, 1,18| omkring den kristne lære og omkring de mest presserende
255 III, 1,18| den katolske Kirkes hyrder og legfolk om å søke kontakt
256 III, 1,18| med dem i kjærlighetens og på ingen måte i rivaliseringens
257 III, 2 | 2. De adskilte kirker og kirkelige sammenslutninger
258 III, 2,19| 19. De kirker og kirkelige sammenslutninger
259 III, 2,19| ulikheten i opprinnelse, lære og fromhetsliv, og derfor er
260 III, 2,19| opprinnelse, lære og fromhetsliv, og derfor er en rettferdig
261 III, 2,19| den økumeniske bevegelse og ønsket om fred med den katolske
262 III, 2,19| den økumeniske innstilling og den gjensidige aktelse litt
263 III, 2,19| mellom disse kirkesamfunn og den katolske Kirke, ikke
264 III, 2,19| sosiologisk, psykologisk og kulturell art, men også
265 III, 2,19| kulturell art, men også og først og fremst i selve
266 III, 2,19| kulturell art, men også og først og fremst i selve tolkningen
267 III, 2,19| fremlegge visse punkter som kan og bør bli grunnlaget for og
268 III, 2,19| og bør bli grunnlaget for og tilskyndelsen til denne
269 III, 2,20| bekjenner Jesus Kristus som Gud og Herre og som den eneste
270 III, 2,20| Kristus som Gud og Herre og som den eneste mellommann
271 III, 2,20| eneste mellommann mellom Gud og menneskene, til ære for
272 III, 2,20| ære for den ene Gud: Fader og Sønn og Helligånd. Vi vet
273 III, 2,20| den ene Gud: Fader og Sønn og Helligånd. Vi vet at der
274 III, 2,20| menneskevordne Guds Ord, og forløsningsverket, videre
275 III, 2,20| videre Kirkens mysterium og funksjon samt Marias plass
276 III, 2,20| kirkelig fellesskaps kilde og midtpunkt. Fordi ønsket
277 III, 2,20| oppstått i dem, bringes de mere og mere til å søke enheten
278 III, 2,20| mere til å søke enheten og dessuten til overalt blant
279 III, 2,21| 21. Den kjærlighet og ærefrykt, den kultus nesten
280 III, 2,21| fører dem til et stadig og grundig studium av Bibelen:
281 III, 2,21| betrakter de Kristi liv og det som den guddommelige
282 III, 2,21| guddommelige Mester har lært og oppfylt til menneskenes
283 III, 2,21| rekke mysteriet om hans død og oppstandelse.~Men selv om
284 III, 2,21| forholdet mellom Skriften og Kirken: For i Kirken skal,
285 III, 2,21| funksjon ved å fremlegge og forkynne Guds skrevne ord.~
286 III, 2,22| blitt innstiftet av Herren, og mottatt med det rette sinnelag,
287 III, 2,22| innlemmet i den korsfestede og herliggjorte Kristus og
288 III, 2,22| og herliggjorte Kristus og dermed født på ny til deltagelse
289 III, 2,22| ble dere gravlagt med ham, og også oppreist med ham ved
290 III, 2,22| dåpen bare en begynnelse og en innledning, som helt
291 III, 2,22| Kristus selv har villet den, og endelig til en fullstendig
292 III, 2,22| skulle følge med dåpen, og selv om vi tror at de, især
293 III, 2,22| mysteriums opprinnelige og hele innhold, forholder
294 III, 2,22| nattverden minnes Herrens død og oppstandelse, bekjenner
295 III, 2,22| her kommer til uttrykk, og de venter hans komme i herlighet.
296 III, 2,22| sakramenter, gudstjenesten og de kirkelige embeder bli
297 III, 2,23| styrkes ved dåpens nåde og mottagelsen av Guds ord.
298 III, 2,23| bærer frukt i lovprisning og takksigelse for de mottatte
299 III, 2,23| sterk rettferdighetssans og en oppriktig kjærlighet
300 III, 2,23| skal avhjelpe den åndelige og materielle nød, oppdra ungdommen,
301 III, 2,23| menneskelige samfunnsvilkår og sikre freden i verden.~Selv
302 III, 2,23| samme måte som katolikkene og foretrekker andre løsninger
303 III, 2,23| ethvert sant kristent liv og rette seg etter apostelens
304 III, 2,24| for en økumenisk innsats og de prinsipper den skal rette
305 III, 2,24| være annet enn fullt ut og oppriktig katolsk, alltid
306 III, 2,24| har mottatt av apostlene og våre fedre i troen, i overensstemmelse
307 III, 2,24| vært den katolske Kirkes, og samtidig rettet mot den
308 III, 2,24| forsone alle kristne i den ene og udelte Kristi Kirkes enhet
309 III, 2,24| overgår menneskets krefter og evner. Derfor setter det
310 III, 2,24| Derfor setter det helt og fullt sitt håp til Kristi
311 III, 2,24| Faderens kjærlighet til oss og Den Hellige Ånds kraft. «
312 III, 2,24| I den Allerhelligste og Udelelige Treenighets Navn.
313 III, 2,24| forelest i dette hellige og universelle, lovlig samlede
314 III, 2,24| funnet fedrenes bifall. Og Vi, i kraft av den apostoliske
315 III, 2,24| Kristus, bifaller, lovfester og fastlegger dem, sammen med
316 III, 2,24| fedre, i den Hellige Ånd. Og det som således gjennom
|