Chapter,Paragraph,Number

 1 Inl, 0,1 |       de er Herrens disipler, men de har allikevel ulike anskuelser
 2 Inl, 0,1 |      dem ikke bare enkeltvis, men også samlet i de samfunn
 3 Inl, 0,1 |     kaller sin og Guds kirke. Men, selv om det er på forskjellig
 4 I, 0,4   |    første skritt overfor dem. Men først og fremst skal de
 5 I, 0,4   |      aldri mot troens ekthet, men kan tvert om alltid føre
 6 I, 0,4   |    knyttet til den ved dåpen, men som ikke desto mindre er
 7 1, 0,7   |      ikke for å la seg tjene, men for selv å tjene» (Mt. 20,
 8 1, 0,8   |      blant dem» (Mt. 18, 20).~Men en felles deltagelse i de
 9 1, 0,8   |       oftest ikke tilrådelig. Men de kristnes behov for nåden
10 III, 0,13|      inn ved deres fremkomst, men først og fremst ved karakteren
11 III, 0,13| forskjellige kristne samfunn, men samtidig også uten å se
12 III, 1,14|      anmoder kirkemøtet alle, men særlig dem som ønsker å
13 III, 1,15|      sacris) ikke bare mulig, men også tilrådelig, når omstendighetene
14 III, 1,16|     måte skade kirkens enhet, men gjør den tvert om vakrere
15 III, 1,18|      lenger lever i Orienten, men i landflyktighet, for å
16 III, 2,19| betraktelig ikke bare fra oss men også seg imellom på grunn
17 III, 2,19| psykologisk og kulturell art, men også og først og fremst
18 III, 2,21|     som tror, for jøden først men også for grekeren» (Rom.
19 III, 2,21|     hans død og oppstandelse.~Men selv om disse kristne, som
20 III, 2,22|      er blitt gjenfødt i den. Men i seg selv er dåpen bare
21 III, 2,24|      Den Hellige Ånds kraft. «Men håpet skuffer ikke, fordi