bold = Main text
Chapter,Paragraph,Number grey = Comment text
1 Inl, 0,1 | om at denne splittelse er i åpenbar strid med Kristi
2 Inl, 0,1 | med oss syndere, har nå i de senere tider hos de splittede
3 Inl, 0,1 | Overalt er tallrike mennesker i dag grepet av denne nåde,
4 Inl, 0,1 | enkeltvis, men også samlet i de samfunn hvor Evangeliet
5 Inl, 0,1 | svare til Guds kall og nåde i denne sak.~
6 I | Kapittel I: Katolske prinsipper for
7 I, 0,2 | ett, likesom du, Fader, er i meg, og jeg i deg, at også
8 I, 0,2 | Fader, er i meg, og jeg i deg, at også de må være
9 I, 0,2 | at også de må være ett i oss, så verden kan tro at
10 I, 0,2 | sendt meg» (Joh. 17, 21). I sin Kirke innstiftet han
11 I, 0,2 | Kristus, har kledd dere i ham ... Alle er dere én
12 I, 0,2 | ham ... Alle er dere én i Kristus Jesus» (Gal. 3,
13 I, 0,2 | Den Hellige Ånd som bor i de troende, som også fyller
14 I, 0,2 | den som forener de troende i dette underfulle fellesskap,
15 I, 0,2 | å samle alle så inderlig i Kristus, er han i sannhet
16 I, 0,2 | inderlig i Kristus, er han i sannhet den vedvarende kilde
17 I, 0,2 | at han skulle styrke dem i troen 8 og røkte dem i fullkommen
18 I, 0,2 | dem i troen 8 og røkte dem i fullkommen enhet 9, mens
19 I, 0,2 | han selv, Kristus Jesus, i all evighet skulle forbli
20 I, 0,2 | og fellesskap fullbyrdet i bekjennelsen av en felles
21 I, 0,2 | en felles gudsdyrkelse og i en inderlig forståelse som
22 I, 0,2 | forståelse som mellom brødre i Guds familie.~Som et løftet
23 I, 0,2 | mysterium om Kirkens enhet i og ved Kristus, midt i det
24 I, 0,2 | enhet i og ved Kristus, midt i det nådegavenes mangfold
25 I, 0,2 | dette mysterium er å finne i Treenigheten, i enheten
26 I, 0,2 | å finne i Treenigheten, i enheten mellom personene,
27 I, 0,2 | Faderens og Sønnens enhet i Den Hellige Ånd.~
28 I, 0,3 | apostelen Paulus fordømmer dem i skarpordelag 16. I de senere
29 I, 0,3 | fordømmer dem i skarpordelag 16. I de senere århundrer så mere
30 I, 0,3 | de stridende parter skyld i splittelsen. Nå lar det
31 I, 0,3 | adskillelsen på dem som i dag blir født og opplært
32 I, 0,3 | dag blir født og opplært i troen på Kristus innenfor
33 I, 0,3 | etableres nemlig dermed i et visst fellesskap med
34 I, 0,3 | stiller seg nok fremdeles i veien for det fulle kirkelige
35 I, 0,3 | kristne og den katolske Kirke i lærespørsmål og i oppfatningen
36 I, 0,3 | Kirke i lærespørsmål og i oppfatningen av Kirken,
37 I, 0,3 | av Kirken, av og til også i disiplinære spørsmål, og
38 I, 0,3 | rettferdiggjøres ved troen i dåpen, innlemmet i Kristus 17,
39 I, 0,3 | troen i dåpen, innlemmet i Kristus 17, og bærer derfor
40 I, 0,3 | grunn betraktes som brødre i Herren av den katolske Kirkes
41 I, 0,3(17) | Kfr. Kirkemøtet i Firenze, 8. sesjon (1439),
42 I, 0,3 | barn 18.~Tar man dessuten i øyesyn de faktorer eller
43 I, 0,3 | dette, som har sitt opphav i Kristus og fører til ham,
44 I, 0,3 | hører prinsipielt hjemme i Kristi ene Kirke.~Hos våre
45 I, 0,3 | liv - på forskjellig vis i henhold til den enkelte
46 I, 0,3 | og de må sies å være i stand til å åpne adgangen
47 I, 0,3 | måte vekt eller betydning i frelsens mysterium. Kristi
48 I, 0,3 | til tross for at det ennå i sine lemmer er utsatt for
49 I, 0,3 | beslutninger, inntil det i glede når frem til den evige
50 I, 0,3 | den evige herlighets fylde i det himmelske Jerusalem.~
51 I, 0,3(19) | Mansi 22, 990; 2. kirkemøte i Lyon (1274), Mikael Paleologs
52 I, 0,3(19) | Mansi 24, 71 E; Kirkemøtet i Firenze, 6. sesjon (1439),
53 I, 0,4 | tilskyndelse av Helligåndens nåde, i de fleste deler av verden,
54 I, 0,4 | tidens tegn og ivrig ta del i det økumeniske arbeid.~Med «
55 I, 0,4 | virksomheter som settes i verk for å fremme de kristnes
56 I, 0,4 | fremme de kristnes enhet i samsvar med Kirkens behov
57 I, 0,4 | muligheter til enhver tid. I første rekke kan det nevnes
58 I, 0,4 | samvittighet oppfordrer til, og, i den utstrekning dette lar
59 I, 0,4 | gjøre, finner de hverandre i en enstemmig bønn. Et siste
60 I, 0,4 | engang kunne møte hverandre i den samme nattverdsfeiring
61 I, 0,4 | vi tror består urokkelig i den katolske Kirke, og som
62 I, 0,4 | verdens ende.~Det ligger i sakens natur at det arbeid
63 I, 0,4 | at det arbeid som består i å ta imot og forberede de
64 I, 0,4 | de to, for begge inngår i Guds underfulle forsyn.~
65 I, 0,4 | seg selv at katolikkene i det økumeniske arbeid bør
66 I, 0,4 | dem, søke kontakt med dem i det som angår Kirken, ta
67 I, 0,4 | mister noe av sin glans i våre adskilte brødres og
68 I, 0,4 | bære Jesu ydmykhet og død i sitt legeme 21, fra dag
69 I, 0,4 | stiller den frem for seg i herlighet, uten plett eller
70 I, 0,4 | frihet som alle har krav på: i de ulike former for åndelig
71 I, 0,4 | åndelig liv og ytre regler, i de forskjellige liturgiske
72 I, 0,4 | liturgiske riter, og også i den teologiske utdypelse
73 I, 0,4 | den åpenbarte sannhet. Og i alle ting bør de holde kjærligheten
74 I, 0,4 | bør de holde kjærligheten i ære. Det er nemlig på denne
75 I, 0,4 | annen side skal katolikkene i glede erkjenne og verdsette
76 I, 0,4 | som vitner for Kristus, i noen tilfelle ved å utgyte
77 I, 0,4 | og verdig vår lovprisning i sine gjerninger.~Vi skal
78 I, 0,4 | Hellige Ånds nåde virker i våre adskilte brødres hjerte,
79 I, 0,4 | hindrer allikevel Kirken i å virkeliggjøre sin egen
80 I, 0,4 | sin egen fulle katolisitet i de av Guds barn som nok
81 I, 0,4 | under alle dens aspekter i det konkrete liv.~Det er
82 I, 0,4 | katolikkenes delaktighet i det økumeniske arbeid stadig
83 1 | Kapittel II: Økumenismen i praksis~
84 1, 0,5 | berøres av den etter evne både i det daglige kristenliv og
85 1, 0,5 | det daglige kristenliv og i den teologiske eller historiske
86 1, 0,5 | slik omsorg er allerede i seg selv et uttrykk for
87 1, 0,6 | Kirken 23 består vesentlig i en større troskap mot dens
88 1, 0,6 | også utvilsomt drivkraften i bevegelsen mot enheten.
89 1, 0,6 | bevegelsen mot enheten. Kirken, i den skikkelse som den vandrer
90 1, 0,6 | skikkelse som den vandrer i på jorden, er kalt av Kristus
91 1, 0,6 | enhver tid har behov for i egenskap av menneskelig
92 1, 0,6 | form læren blir formulert i (form som ikke skal forveksles
93 1, 0,6 | uttrykk som den alt har funnet i Kirkens liv - slik som den
94 1, 0,6 | fremskritt for økumenismen i fremtiden.~
95 1, 0,7 | har fått, ydmyke og milde i alt, og så tålmodige at
96 1, 0,7 | og så tålmodige at dere i kjærlighet bærer over med
97 1, 0,7 | bærer over med hverandre, i det dere legger vinn på
98 1, 0,7 | på å bevare Åndens enhet i fredens bånd» (Ef. 4, 1-
99 1, 0,7 | 3). Formaningen gjelder i første rekke dem som har
100 1, 0,7 | løgner, og Hans ord er ikke i oss» (1. Joh. 1, 10). Derfor
101 1, 0,7 | 10). Derfor ber vi også i ydmykhet Gud og våre adskilte
102 1, 0,7 | renere de prøver å leve i overensstemmelse med Evangeliet,
103 1, 0,8 | Hjertets omvendelse og et liv i hellighet er, sammen med
104 1, 0,8 | bønner for de kristnes enhet, i sannhet likesom sjelen i
105 1, 0,8 | i sannhet likesom sjelen i hele den økumeniske bevegelse,
106 1, 0,8 | katolikkene å samle seg ofte i den bønn for Kirkens enhet
107 1, 0,8 | katolikkene forener seg i bønnen med sine adskilte
108 1, 0,8 | hvor to eller tre er samlet i mitt navn, der er jeg midt
109 1, 0,8 | Men en felles deltagelse i de hellige ting (den som
110 1, 0,8 | og den sikrer deltagelsen i nådemidlene. Som symbol
111 1, 0,8 | noen ganger tilrådelig. I praksis, alle omstendigheter
112 1, 0,8 | alle omstendigheter tatt i betraktning med hensyn til
113 1, 0,8 | mindre bispekonferansene, i henhold til sine statutter,
114 1, 0,9 | religiøse psykologi og kultur. I dette øyemed anbefales møter
115 1, 0,9 | dialog kan nemlig bringe frem i lyset den katolske Kirkes
116 1, 0,10 | 10. Undervisningen i teologien og andre fag,
117 1, 0,10 | som helt blir utarbeidet i denne, og ikke i en polemisk
118 1, 0,10 | utarbeidet i denne, og ikke i en polemisk ånd, især når
119 1, 0,10 | ordensfolk kan oppnå, er nemlig i høy grad avhengig av prestenes
120 1, 0,10 | katolikker som arbeider i misjonens tjeneste, i land
121 1, 0,10 | arbeider i misjonens tjeneste, i land hvor andre kristne
122 1, 0,10 | kristne likeledes virker, bør i dag ha særlig kjennskap
123 1, 0,11 | absolutt nødvendig at troslæren i sin helhet blir tydelig
124 1, 0,11 | og samtidig på en måte og i et språk som også de adskilte
125 1, 0,11 | de katolske teologer som, i troskap mot Kirkens lære,
126 1, 0,11 | troskap mot Kirkens lære, i den økumeniske samtale ransaker
127 1, 0,11 | adskilte brødre, gå frem i sannferdighet, kjærlighet
128 1, 0,11 | læres ulike trossannheter, i det de ikke alle føres tilbake
129 1, 0,12 | ved felles anstrengelser i gjensidig aktelse avlegge
130 1, 0,12 | aldri blir gjort til skamme. I vår tid da samarbeidet på
131 1, 0,12 | faktisk kalt til å ta del i det felles arbeid, og da
132 1, 0,12 | Tjenerens åsyn bedre frem i lyset. Dette samarbeid,
133 1, 0,12 | som allerede er innledet i en rekke nasjoner, bør utvides
134 1, 0,12 | utvides mere og mere, især i de deler av verden hvor
135 1, 0,12 | fredsarbeidet, anvende Evangeliet i den sosiale sektor, støtte
136 1, 0,12 | støtte kunst og vitenskap i Kristi ånd, effektivt bekjempe
137 III, 0,13 | tidligere splittelser fant sted i Orienten, først som en følge
138 III, 0,13 | formuleringer fra kirkemøtene i Efesos og Kalkedon møtte,
139 III, 0,13 | senere splittelser oppsto i Vesterlandene vel fire hundre
140 III, 1,14 | 14. I en rekke århundrer har kirkene
141 III, 1,14 | rekke århundrer har kirkene i øst og Vest levet sitt eget
142 III, 1,14 | allikevel har de vært forenet i troens og sakramentenes
143 III, 1,14 | viktige faktorer, bringer i alles erindring de særegne,
144 III, 1,14 | lokale kirker som består i Orienten og blant hvilke
145 III, 1,14 | alltid, og helt frem til i dag, lagt vekt på med omhu
146 III, 1,14 | bevare de broderlige bånd i troens og kjærlighetens
147 III, 1,14 | skatt som Vestens kirke i stor utstrekning har øst
148 III, 1,14 | kirkemøter som fant sted i Orienten. For å bevare denne
149 III, 1,14 | av apostlene, ble mottatt i uensartede former og på
150 III, 1,14 | tid bevirket forskjellen i mentalitet og livsforhold
151 III, 1,14 | utfoldet seg på ulike vis i Øst og Vest. I tillegg til
152 III, 1,14 | ulike vis i Øst og Vest. I tillegg til de ytre årsaker
153 III, 1,14 | som før splittelsen gjaldt i forholdet mellom dem og
154 III, 1,15 | den kommende herlighet: I den får de troende i forening
155 III, 1,15 | herlighet: I den får de troende i forening med biskopen adgang
156 III, 1,15 | den hellige Treenighet, i det de blir «delaktige i
157 III, 1,15 | i det de blir «delaktige i den guddommelige natur» (
158 III, 1,15 | når nattverden feires i disse enkelte kirker, og
159 III, 1,15 | prestenes felles handling i nattverden manifesterer
160 III, 1,15 | hittil var meget sjelden i den latinske ritus hvor
161 III, 1,15 | Vatikankonsilets dekret om liturgien.)~I denne liturgiske kultus
162 III, 1,15 | det økumeniske kirkemøte i Efesos høytidelig erklærte
163 III, 1,15 | sakramenter, og særlig fordi de, i kraft av den apostoliske
164 III, 1,15 | viss deltagelse med dem i de hellige ting (det vil
165 III, 1,15 | myndighet tillater det.~I Orienten finnes likeledes
166 III, 1,15 | liv hatt en rik blomstring i Orienten, og det var derfra
167 III, 1,15 | på den kristne tradisjon i dens fylde, og for å gjennomføre
168 III, 1,16 | tidligere er blitt nevnt, i høy grad til oppfyllelsen
169 III, 1,16 | anledning til å styre seg selv i overensstemmelse med sine
170 III, 1,16 | egenart og dermed er bedre i stand til å tjene sjelenes
171 III, 1,17 | hverandre enn at de står i et innbyrdes motsetningsforhold.
172 III, 1,17 | fremragende måte er rotfestet i de hellige Skrifter, styrket
173 III, 1,17 | kanoniske og teologiske arv i sine forskjellige overleverte
174 III, 1,17 | vare på denne fedrenearv og i sitt liv ønsker å tilegne
175 III, 1,17 | katolske Kirkes barn lever i fullkomment fellesskap med
176 III, 1,18 | presserende pastorale behov i vår egen tid. På samme måte
177 III, 1,18 | Orientalerne som ikke lenger lever i Orienten, men i landflyktighet,
178 III, 1,18 | lenger lever i Orienten, men i landflyktighet, for å utvide
179 III, 1,18 | broderlig samarbeid med dem i kjærlighetens og på ingen
180 III, 1,18 | kjærlighetens og på ingen måte i rivaliseringens ånd. Hvis
181 III, 1,18(27)| Kfr. Kirkemøtet i Firenze, 6. sesjon (1439),
182 III, 2 | kirkelige sammenslutninger i Vest~
183 III, 2,19 | uroligheter som begynte i Vesterlandene allerede ved
184 III, 2,19 | århundrelang deltagelse i en felles kristenhet, innbefattet
185 III, 2,19 | imellom på grunn av ulikheten i opprinnelse, lære og fromhetsliv,
186 III, 2,19 | også og først og fremst i selve tolkningen av den
187 III, 2,19 | lettere skal kunne komme i gang, vil vi i det følgende
188 III, 2,19 | kunne komme i gang, vil vi i det følgende fremlegge visse
189 III, 2,20 | funksjon samt Marias plass i frelsens tjeneste. Vi gleder
190 III, 2,20 | med Kristus er oppstått i dem, bringes de mere og
191 III, 2,21 | grekeren» (Rom. 1, 16).~I det de påkaller Den Hellige
192 III, 2,21 | Den Hellige Ånd, søker de i selve den hellige Skrift
193 III, 2,21 | som den der taler til dem i Kristus, forutsagt av profetene,
194 III, 2,21 | blitt kjød for vår skyld. I Skriften betrakter de Kristi
195 III, 2,21 | til menneskenes frelse, i første rekke mysteriet om
196 III, 2,21 | Skriften og Kirken: For i Kirken skal, ifølge den
197 III, 2,21 | utgjør den hellige Skrift i selve samtalen et utvalgt
198 III, 2,21 | samtalen et utvalgt redskap i Guds mektige hånd for å
199 III, 2,22 | mennesket virkelig innlemmet i den korsfestede og herliggjorte
200 III, 2,22 | født på ny til deltagelse i Guds liv, ifølge apostelens
201 III, 2,22 | ifølge apostelens ord: «I dåpen ble dere gravlagt
202 III, 2,22 | dem som er blitt gjenfødt i den. Men i seg selv er dåpen
203 III, 2,22 | blitt gjenfødt i den. Men i seg selv er dåpen bare en
204 III, 2,22 | fullkommengjørelsen av livet i Kristus. Derfor er dåpen
205 III, 2,22 | den fullkomne innlemmelse i frelsens institusjon, slik
206 III, 2,22 | fullstendig integrering i nattverdsfellesskapet.~Selv
207 III, 2,22 | seg allikevel slik: Når de i nattverden minnes Herrens
208 III, 2,22 | oppstandelse, bekjenner de at livet i forening med Kristus her
209 III, 2,22 | og de venter hans komme i herlighet. Derfor bør nettopp
210 III, 2,23 | ord. Den viser seg også i den personlige bønn, bibellesningen,
211 III, 2,23 | gudstjenesteliv til Guds pris. I enkelte tilfelle bevarer
212 III, 2,23 | Troen på Kristus bærer frukt i lovprisning og takksigelse
213 III, 2,23 | samfunnsvilkår og sikre freden i verden.~Selv om mange blant
214 III, 2,23 | om mange blant de kristne i moralske spørsmål ikke tolker
215 III, 2,23 | vanskelige problemer som oppstår i det moderne samfunn, er
216 III, 2,23 | formaning: «Alt dere gjør, i ord eller i gjerning, la
217 III, 2,23 | Alt dere gjør, i ord eller i gjerning, la det skje i
218 III, 2,23 | i gjerning, la det skje i Herren Jesu navn, så vi
219 III, 2,24 | apostlene og våre fedre i troen, i overensstemmelse
220 III, 2,24 | apostlene og våre fedre i troen, i overensstemmelse med den
221 III, 2,24 | virksomhet skal gå frem i forening med deres adskilte
222 III, 2,24 | ville legge noen hindring i Forsynets veier eller foregripe
223 III, 2,24 | for å forsone alle kristne i den ene og udelte Kristi
224 III, 2,24 | Guds kjærlighet er utøst i våre hjerter ved Den Hellige
225 III, 2,24 | oss gitt» (Rom. 5, 5).~ I den Allerhelligste og Udelelige
226 III, 2,24 | nettopp er blitt forelest i dette hellige og universelle,
227 III, 2,24 | fedrenes bifall. Og Vi, i kraft av den apostoliske
228 III, 2,24 | med de ærverdige fedre, i den Hellige Ånd. Og det
229 III, 2,24 | bestemt, befaler Vi skal tre i kraft, til Guds ære.~PAUL
|