Chapter,Paragraph,Number
1 Inl, 0,1 | grunnlagt sin Kirke som den ene og eneste, og allikevel
2 Inl, 0,1 | strid med Kristi vilje, at den er verden til forargelse
3 Inl, 0,1 | verden til forargelse og at den skader en så hellig sak
4 Inl, 0,1 | tiltagende lengsel etter den tapte enhet. Overalt er
5 Inl, 0,1 | grepet av denne nåde, og ved Den Hellige Ånds nåde er det
6 Inl, 0,1 | forener dem som påkaller den treenige Gud og bekjenner
7 Inl, 0,1 | som Herre og Frelser, og den forener dem ikke bare enkeltvis,
8 Inl, 0,1 | lengter nesten alle mot den ene og synlige Guds Kirke,
9 Inl, 0,1 | sendt til hele verden for at den skal omvende seg til Evangeliet
10 I, 0,2 | frem på korsets alter som den uplettede offergave, ba
11 I, 0,2 | og løftet om Talsmannen, Den Hellige Ånd 4, Herren og
12 I, 0,2 | herliggjort, sendte Herren Jesus den Ånd han hadde lovet for
13 I, 0,2 | ved ham å kalle og samle den nye pakts folk, dvs. Kirken,
14 I, 0,2 | Jesus» (Gal. 3, 27-28). Den Hellige Ånd som bor i de
15 I, 0,2 | og styrer hele Kirken, er den som forener de troende i
16 I, 0,2 | Kristus, er han i sannhet den vedvarende kilde til Kirkens
17 I, 0,2 | folket skal vokse under Den Hellige Ånds innflytelse
18 I, 0,2 | nådegavenes mangfold som Den Hellige Ånd utvirker. Det
19 I, 0,2 | enheten mellom personene, den ene Guds, Faderens og Sønnens
20 I, 0,2 | Faderens og Sønnens enhet i Den Hellige Ånd.~
21 I, 0,3 | det hele fellesskap med den katolske Kirke. Ofte hadde
22 I, 0,3 | er tvert om gjenstand for den katolske Kirkes broderlige
23 I, 0,3 | et visst fellesskap med den katolske Kirke, om enn dette
24 I, 0,3 | mellom disse kristne og den katolske Kirke i lærespørsmål
25 I, 0,3 | spørsmål, og det er nettopp den økumeniske bevegelses mål
26 I, 0,3 | betraktes som brødre i Herren av den katolske Kirkes barn 18.~
27 I, 0,3 | også kan finnes utenfor den katolske Kirkes synlige
28 I, 0,3 | sammen med andre gaver fra Den Hellige Ånd og en del synlige
29 I, 0,3 | handlinger som hører til den kristne religion. De er
30 I, 0,3 | forskjellig vis i henhold til den enkelte kirkes eller menighets
31 I, 0,3 | som henter sin kraft fra den nådens og sannhetens fylde
32 I, 0,3 | fylde som er blitt betrodd den katolske Kirke.~Dette betyr
33 I, 0,3 | kirkesamfunn - besitter den enhet som Jesus Kristus
34 I, 0,3 | og det nye liv som mål, den enhet som de hellige Skrifter
35 I, 0,3 | tradisjon bekjenner seg til. For den hele fylde av midler til
36 I, 0,3 | ved Kristi katolske Kirke, den som er den universelle hjelp
37 I, 0,3 | katolske Kirke, den som er den universelle hjelp til frelsen.
38 I, 0,3 | forsete, at Herren har betrodd den nye pakts samtlige rikdommer,
39 I, 0,3 | det i glede når frem til den evige herlighets fylde i
40 I, 0,4 | virkes for å nå frem til den fullkomne enhet som Jesus
41 I, 0,4 | økumeniske arbeid.~Med «den økumeniske bevegelse» menes
42 I, 0,4 | til dem. Dernest kommer den meningsutveksling mellom
43 I, 0,4 | troende mennesker og lar den enkelte gi en mer inngående
44 I, 0,4 | til det felles beste som den kristne samvittighet oppfordrer
45 I, 0,4 | samvittighet oppfordrer til, og, i den utstrekning dette lar seg
46 I, 0,4 | de tar alvorlig fatt på den påkrevde fornyelse og reform.~
47 I, 0,4 | engang kunne møte hverandre i den samme nattverdsfeiring og
48 I, 0,4 | nattverdsfeiring og nå frem til den ene og udelte Kirkes enhet,
49 I, 0,4 | og udelte Kirkes enhet, den som Kristus fra først av
50 I, 0,4 | tror består urokkelig i den katolske Kirke, og som vi
51 I, 0,4 | fellesskap, er forskjellig fra den økumeniske virksomhet. Og
52 I, 0,4 | fornyes og gjøres innenfor den katolske familie for at
53 I, 0,4 | skal bære vitnesbyrd om den lære og de forordninger
54 I, 0,4 | lære og de forordninger som den har mottatt av Kristus gjennom
55 I, 0,4 | gjennom apostlene.~Selv om den katolske Kirke er begavet
56 I, 0,4 | alle katolikker tilstrebe den kristne fullkommenhet 20.
57 I, 0,4 | inntil Kristus selv stiller den frem for seg i herlighet,
58 I, 0,4 | Kirkens medlemmer, hver på den plass som er ham tildelt,
59 I, 0,4 | ham tildelt, ta vare på den frihet som alle har krav
60 I, 0,4 | liturgiske riter, og også i den teologiske utdypelse av
61 I, 0,4 | teologiske utdypelse av den åpenbarte sannhet. Og i
62 I, 0,4 | for dens apostolisitet.~På den annen side skal katolikkene
63 I, 0,4 | skatter som stammer fra den felles arv, og som finnes
64 I, 0,4 | bort fra at alt det som Den Hellige Ånds nåde virker
65 I, 0,4 | nok er blitt knyttet til den ved dåpen, men som ikke
66 I, 0,4 | økumeniske arbeid stadig vokser. Den anbefales til biskopene
67 I, 0,4 | således at de oppmuntrer den med klokskap og leder den
68 I, 0,4 | den med klokskap og leder den med omtanke.~
69 1, 0,5 | og hver enkelt berøres av den etter evne både i det daglige
70 1, 0,5 | daglige kristenliv og i den teologiske eller historiske
71 1, 0,5 | mellom alle kristne, og den leder mot den fulle og fullkomne
72 1, 0,5 | kristne, og den leder mot den fulle og fullkomne enhet
73 1, 0,6 | bevegelsen mot enheten. Kirken, i den skikkelse som den vandrer
74 1, 0,6 | Kirken, i den skikkelse som den vandrer i på jorden, er
75 1, 0,6 | Kristus til stadig å foreta den reform som den til enhver
76 1, 0,6 | å foreta den reform som den til enhver tid har behov
77 1, 0,6 | disiplinære spørsmål, eller også den form læren blir formulert
78 1, 0,6 | En slik fornyelse er av den største betydning for økumenismen.
79 1, 0,6 | forskjellige uttrykk som den alt har funnet i Kirkens
80 1, 0,6 | i Kirkens liv - slik som den bibelske og den liturgiske
81 1, 0,6 | slik som den bibelske og den liturgiske bevegelse, forkynnelsen
82 1, 0,6 | nye former for klosterliv, den kristne forståelse av ekteskapet,
83 1, 0,7 | Derfor skal vi bønnfalle Den Hellige Ånd om en oppriktig
84 1, 0,7 | vil de også kunne styrke den gjensidige broderånd.~
85 1, 0,8 | sannhet likesom sjelen i hele den økumeniske bevegelse, og
86 1, 0,8 | og kan med rette kalles den åndelige økumenisme.~Det
87 1, 0,8 | katolikkene å samle seg ofte i den bønn for Kirkens enhet som
88 1, 0,8 | deltagelse i de hellige ting (den som teologene med et faguttrykk
89 1, 0,8 | forskjellige prinsipper: den symboliserer Kirkens enhet,
90 1, 0,8 | symboliserer Kirkens enhet, og den sikrer deltagelsen i nådemidlene.
91 1, 0,8 | og person, tilkommer det den lokale biskop å treffe de
92 1, 0,8 | til sine statutter, eller Den apostoliske Stol har bestemt
93 1, 0,9 | studium. De katolikker som har den tilstrekkelige utdannelse,
94 1, 0,9 | og dette på like fot, på den betingelse at de som deltar
95 1, 0,9 | nemlig bringe frem i lyset den katolske Kirkes egentlige
96 1, 0,10 | dermed bedre å svare til den faktiske sannhet.~Det er
97 1, 0,10 | adskilte brødres forhold til den katolske Kirke.~Den tiltrengte
98 1, 0,10 | til den katolske Kirke.~Den tiltrengte utdannelse og
99 1, 0,11 | 11. Den måte den katolske tro blir
100 1, 0,11 | 11. Den måte den katolske tro blir fremlagt
101 1, 0,11 | fremmed for økumenismen som den falske «irenisme» som forurenser
102 1, 0,11 | irenisme» som forurenser den katolske troslære og fordunkler
103 1, 0,11 | Irenismen blir falsk når den fordunkler partenes egentlige
104 1, 0,11 | partenes egentlige mening.)~Den katolske tro bør forklares
105 1, 0,11 | troskap mot Kirkens lære, i den økumeniske samtale ransaker
106 1, 0,11 | visst «hierarki», mellom den katolske læres ulike trossannheter,
107 1, 0,11 | ikke alle føres tilbake til den kristne tros fundament på
108 1, 0,12 | for alle folk sin tro på den ene og treenige Gud, på
109 1, 0,12 | ene og treenige Gud, på den menneskevordne Guds Sønn,
110 1, 0,12 | fredsarbeidet, anvende Evangeliet i den sosiale sektor, støtte kunst
111 III | sammenslutninger som er adskilt fra den romerske apostoliske stol~
112 III, 0,13| Orienten, først som en følge av den motstand som de dogmatiske
113 III, 0,13| orientalske patriarker og den romerske Stol.~De senere
114 III, 0,13| kirkesamfunn adskilt fra den romerske Stol. Blant dem
115 III, 0,13| spørsmål vedrørende troen og den kirkelige forfatning.~Derfor
116 III, 1,14| med hensyn til troen eller den kirkelige disiplin, ble
117 III, 1,14| alles samtykke avgjort ved den romerske Stols voldgift.
118 III, 1,14| de patriarkalske inntar den første rang. Av dem er det
119 III, 1,14| ikke av ringe betydning at den kristne tros grunnleggende
120 III, 1,14| og de gjør det fremdeles.~Den arv som ble overlevert av
121 III, 1,14| de orientalske kirker og den katolske, om å ta det største
122 III, 1,14| utvikling, og likeledes den form for forbindelse som
123 III, 1,14| forholdet mellom dem og den romerske Stol. Respekterer
124 III, 1,14| Respekterer man dette, blir den ønskede samtale også så
125 III, 1,15| til Kirkens liv og pant på den kommende herlighet: I den
126 III, 1,15| den kommende herlighet: I den får de troende i forening
127 III, 1,15| herliggjort, og ved utgytelsen av Den Hellige Ånd oppnår de fellesskap
128 III, 1,15| oppnår de fellesskap med den hellige Treenighet, i det
129 III, 1,15| det de blir «delaktige i den guddommelige natur» (2.
130 III, 1,15| fellesskap. (Det henvises her til den såkalte konselebrasjon som
131 III, 1,15| alltid har praktisert mens den hittil var meget sjelden
132 III, 1,15| hittil var meget sjelden i den latinske ritus hvor den
133 III, 1,15| den latinske ritus hvor den nettopp kar fått innpass
134 III, 1,15| andre helgener, og blant dem den universelle Kirkes fedre.~
135 III, 1,15| særlig fordi de, i kraft av den apostoliske suksesjon, har
136 III, 1,15| omstendighetene tilsier det og den kirkelige myndighet tillater
137 III, 1,15| Vesterlandet. Her skulle det bli den kilde som den latinske klosterinstitusjon
138 III, 1,15| skulle det bli den kilde som den latinske klosterinstitusjon
139 III, 1,15| veldet frem av, og hvorfra den også senere har mottatt
140 III, 1,15| for trofast å ta vare på den kristne tradisjon i dens
141 III, 1,16| kirkens enhet, men gjør den tvert om vakrere og bidrar,
142 III, 1,17| sine metoder for å utforske den åpenbarte sannhet, og veiene
143 III, 1,17| og klarere fremstilt av den ene part enn av den annen,
144 III, 1,17| fremstilt av den ene part enn av den annen, og ofte er det riktig
145 III, 1,17| liturgiens utfoldelse, nærer ved den levende apostoliske tradisjon,
146 III, 1,17| utviklet kontemplasjon av den kristne sannhet.~Dette kirkemøte
147 III, 1,17| liv ønsker å tilegne seg den stadig renere og mer fullkomment
148 III, 1,17| fullkomment allerede som den katolske Kirkes barn lever
149 III, 1,17| sine brødre som tilhører den vesterlandske tradisjon.~
150 III, 1,18| broderlig samtale omkring den kristne lære og omkring
151 III, 1,18| tid. På samme måte anmodes den katolske Kirkes hyrder og
152 III, 1,18| gjennomført, håper kirkemøtet at den vegg som skiller den vesterlandske
153 III, 1,18| at den vegg som skiller den vesterlandske kirke fra
154 III, 1,18| vesterlandske kirke fra den orientalske, en gang skal
155 III, 2,19| sammenslutninger som ble adskilt fra Den romerske apostoliske Stol
156 III, 2,19| tidspunkt, er knyttet til den katolske Kirke ved særlige
157 III, 2,19| forsøke noe slikt.~Selv om den økumeniske bevegelse og
158 III, 2,19| bevegelse og ønsket om fred med den katolske Kirke ennå ikke
159 III, 2,19| overalt, er det vårt håp at den økumeniske innstilling og
160 III, 2,19| økumeniske innstilling og den gjensidige aktelse litt
161 III, 2,19| mellom disse kirkesamfunn og den katolske Kirke, ikke bare
162 III, 2,19| fremst i selve tolkningen av den åpenbarte sannhet. For at
163 III, 2,19| åpenbarte sannhet. For at den økumeniske dialog til tross
164 III, 2,20| som Gud og Herre og som den eneste mellommann mellom
165 III, 2,20| menneskene, til ære for den ene Gud: Fader og Sønn og
166 III, 2,20| betydelige avvikelser fra den katolske Kirkes lære også
167 III, 2,21| 21. Den kjærlighet og ærefrykt,
168 III, 2,21| kjærlighet og ærefrykt, den kultus nesten som våre brødre
169 III, 2,21| kraft til frelse for hver den som tror, for jøden først
170 III, 2,21| 16).~I det de påkaller Den Hellige Ånd, søker de i
171 III, 2,21| Hellige Ånd, søker de i selve den hellige Skrift Gud som den
172 III, 2,21| den hellige Skrift Gud som den der taler til dem i Kristus,
173 III, 2,21| de Kristi liv og det som den guddommelige Mester har
174 III, 2,21| For i Kirken skal, ifølge den katolske tro, et autentisk
175 III, 2,21| Ikke desto mindre utgjør den hellige Skrift i selve samtalen
176 III, 2,21| mektige hånd for å oppnå den enhet som Frelseren legger
177 III, 2,22| mennesket virkelig innlemmet i den korsfestede og herliggjorte
178 III, 2,22| som er blitt gjenfødt i den. Men i seg selv er dåpen
179 III, 2,22| Derfor er dåpen rettet mot den fulle trosbekjennelse, den
180 III, 2,22| den fulle trosbekjennelse, den fullkomne innlemmelse i
181 III, 2,22| Kristus selv har villet den, og endelig til en fullstendig
182 III, 2,22| adskilt fra oss mangler den fullkomne enhet med oss
183 III, 2,23| 23. Den kristne livsførsel hos disse
184 III, 2,23| næres av troen på Kristus, den styrkes ved dåpens nåde
185 III, 2,23| mottagelsen av Guds ord. Den viser seg også i den personlige
186 III, 2,23| ord. Den viser seg også i den personlige bønn, bibellesningen,
187 III, 2,23| gudstjeneste tydelige elementer av den felles eldre liturgi.~Troen
188 III, 2,23| institusjoner som skal avhjelpe den åndelige og materielle nød,
189 III, 2,23| Fader» (Kol. 3, 17). Her kan den økumeniske dialog om Evangeliets
190 III, 2,24| innsats og de prinsipper den skal rette seg etter, vender
191 III, 2,24| katolsk, alltid tro mot den sannhet som vi har mottatt
192 III, 2,24| i overensstemmelse med den bekjennelse som alltid har
193 III, 2,24| bekjennelse som alltid har vært den katolske Kirkes, og samtidig
194 III, 2,24| og samtidig rettet mot den fylde som Herren vil at
195 III, 2,24| Forsynets veier eller foregripe Den Hellige Ånds fremtidige
196 III, 2,24| å forsone alle kristne i den ene og udelte Kristi Kirkes
197 III, 2,24| Faderens kjærlighet til oss og Den Hellige Ånds kraft. «Men
198 III, 2,24| utøst i våre hjerter ved Den Hellige Ånd som er oss gitt» (
199 III, 2,24| gitt» (Rom. 5, 5).~ I den Allerhelligste og Udelelige
200 III, 2,24| bifall. Og Vi, i kraft av den apostoliske myndighet som
201 III, 2,24| med de ærverdige fedre, i den Hellige Ånd. Og det som
|