Chapter,Paragraph,Number
1 Inl, 0,1 | nemlig grunnlagt sin Kirke som den ene og eneste, og allikevel
2 Inl, 0,1 | samfunn seg for menneskene som Jesu Kristi sanne arv. Alle
3 Inl, 0,1 | følger forskjellige veier, som om Kristus selv var delt 1.
4 Inl, 0,1 | skader en så hellig sak som Evangeliets forkynnelse
5 Inl, 0,1 | skapningen.~Tidenes Herre, Han som med visdom og tålmod forfølger
6 Inl, 0,1 | mere omfattende bevegelse som tar sikte på å gjenopprette
7 Inl, 0,1 | Denne enhetsbevegelse, som blir kalt økumenisk, forener
8 Inl, 0,1 | kalt økumenisk, forener dem som påkaller den treenige Gud
9 Inl, 0,1 | treenige Gud og bekjenner Jesus som Herre og Frelser, og den
10 Inl, 0,1 | blitt forkynt for dem, og som de hver for seg kaller sin
11 Inl, 0,1 | katolikker de midler og veier som skal gjøre det mulig for
12 I, 0,2 | selv frem på korsets alter som den uplettede offergave,
13 I, 0,2 | det underfulle sakrament som både symboliserer og virkeliggjør
14 I, 0,2 | Herren og livgiveren, som skulle være hos dem for
15 I, 0,2 | 4, 4-5). «For alle dere som er døpt til Kristus, har
16 I, 0,2 | 27-28). Den Hellige Ånd som bor i de troende, som også
17 I, 0,2 | Ånd som bor i de troende, som også fyller og styrer hele
18 I, 0,2 | styrer hele Kirken, er den som forener de troende i dette
19 I, 0,2 | biskopene med Peters etterfølger som overhode) trofast forkynner
20 I, 0,2 | i en inderlig forståelse som mellom brødre i Guds familie.~
21 I, 0,2 | mellom brødre i Guds familie.~Som et løftet banner for folkene 12
22 I, 0,2 | det nådegavenes mangfold som Den Hellige Ånd utvirker.
23 I, 0,3 | for adskillelsen på dem som i dag blir født og opplært
24 I, 0,3 | aktelse og kjærlighet. De som tror på Kristus og har mottatt
25 I, 0,3 | Ikke desto mindre blir de som rettferdiggjøres ved troen
26 I, 0,3 | navnet «kristne» på samme tid som de med like god grunn betraktes
27 I, 0,3 | like god grunn betraktes som brødre i Herren av den katolske
28 I, 0,3 | eller positive elementer som til sammen gir selve Kirken
29 I, 0,3 | synlige elementer. Alt dette, som har sitt opphav i Kristus
30 I, 0,3 | så få hellige handlinger som hører til den kristne religion.
31 I, 0,3 | vegret seg for å bruke dem som midler til frelse, midler
32 I, 0,3 | midler til frelse, midler som henter sin kraft fra den
33 I, 0,3 | nådens og sannhetens fylde som er blitt betrodd den katolske
34 I, 0,3 | betrakter dem enkeltvis eller som menigheter og kirkesamfunn -
35 I, 0,3 | kirkesamfunn - besitter den enhet som Jesus Kristus har villet
36 I, 0,3 | Kristus har villet gi alle dem som han føder på ny og skjenker
37 I, 0,3 | ene legeme og det nye liv som mål, den enhet som de hellige
38 I, 0,3 | nye liv som mål, den enhet som de hellige Skrifter og Kirkens
39 I, 0,3 | Kristi katolske Kirke, den som er den universelle hjelp
40 I, 0,3 | legeme på jorden hvor alle som på en eller annen måte alt
41 I, 0,4 | til den fullkomne enhet som Jesus Kristus vil. Derfor
42 I, 0,4 | de tiltak og virksomheter som settes i verk for å fremme
43 I, 0,4 | vurderinger og virksomheter som gir uttrykk for et syn på
44 I, 0,4 | syn på de adskilte brødre som ikke svarer til rettferdigheten
45 I, 0,4 | rettferdigheten eller sannheten, og som dermed vanskeliggjør forholdet
46 I, 0,4 | vel forberedte eksperter som kan finne sted når kristne
47 I, 0,4 | kirkesamfunn kommer sammen som troende mennesker og lar
48 I, 0,4 | oppgaver til det felles beste som den kristne samvittighet
49 I, 0,4 | udelte Kirkes enhet, den som Kristus fra først av har
50 I, 0,4 | har skjenket sin Kirke, som vi tror består urokkelig
51 I, 0,4 | i den katolske Kirke, og som vi håper vil vokse seg stadig
52 I, 0,4 | sakens natur at det arbeid som består i å ta imot og forberede
53 I, 0,4 | og forberede de enkelte som ønsker å slutte seg til
54 I, 0,4 | søke kontakt med dem i det som angår Kirken, ta de første
55 I, 0,4 | og oppriktig overveie det som bør fornyes og gjøres innenfor
56 I, 0,4 | lære og de forordninger som den har mottatt av Kristus
57 I, 0,4 | disse så inderlig og sterkt som de burde, og resultatet
58 I, 0,4 | medlemmer, hver på den plass som er ham tildelt, ta vare
59 I, 0,4 | tildelt, ta vare på den frihet som alle har krav på: i de ulike
60 I, 0,4 | sanne katolisitet såvel som for dens apostolisitet.~
61 I, 0,4 | de ekte kristne skatter som stammer fra den felles arv,
62 I, 0,4 | stammer fra den felles arv, og som finnes hos våre adskilte
63 I, 0,4 | rikt moralsk liv hos dem som vitner for Kristus, i noen
64 I, 0,4 | ikke se bort fra at alt det som Den Hellige Ånds nåde virker
65 I, 0,4 | vår oppbyggelse. Alt det som virkelig er kristent, strider
66 I, 0,4 | katolisitet i de av Guds barn som nok er blitt knyttet til
67 I, 0,4 | knyttet til den ved dåpen, men som ikke desto mindre er adskilt
68 1, 0,5 | for det broderlige forhold som består mellom alle kristne,
69 1, 0,5 | fullkomne enhet når og slik som det behager Gud.~
70 1, 0,6 | Kirken, i den skikkelse som den vandrer i på jorden,
71 1, 0,6 | stadig å foreta den reform som den til enhver tid har behov
72 1, 0,6 | læren blir formulert i (form som ikke skal forveksles med
73 1, 0,6 | de forskjellige uttrykk som den alt har funnet i Kirkens
74 1, 0,6 | funnet i Kirkens liv - slik som den bibelske og den liturgiske
75 1, 0,6 | sosiale område - kan betraktes som tegn og pant på lovende
76 1, 0,7 | hedningenes apostel, «jeg som er fange for Herrens skyld,
77 1, 0,7 | gjelder i første rekke dem som har mottatt en kirkelig
78 1, 0,7 | videre Kristi misjon, han som kom til oss «ikke for å
79 1, 0,7 | også anvendes på de synder som skader enheten: «Dersom
80 1, 0,7 | adskilte brødre om tilgivelse, som og vi forlater våre skyldnere.~
81 1, 0,8 | den bønn for Kirkens enhet som vår Frelser selv, dagen
82 1, 0,8 | for eksempel ved de bønner som blir organisert «for Kirkens
83 1, 0,8 | ekte uttrykk for de bånd som stadig knytter katolikkene
84 1, 0,8 | deltagelse i de hellige ting (den som teologene med et faguttrykk
85 1, 0,8 | sacris) kan ikke betraktes som et middel man kan bruke
86 1, 0,8 | middel man kan bruke når som helst for å gjenopprette
87 1, 0,8 | deltagelsen i nådemidlene. Som symbol på Kirkens enhet
88 1, 0,8 | enhet er et slikt fellesskap som oftest ikke tilrådelig.
89 1, 0,9 | brødres sinnelag å kjenne, noe som forutsetter et sannferdig
90 1, 0,9 | velvillig studium. De katolikker som har den tilstrekkelige utdannelse,
91 1, 0,9 | på den betingelse at de som deltar med sine overordnedes
92 1, 0,10 | fortrolige med en teologi som helt blir utarbeidet i denne,
93 1, 0,10 | utdannelse og åndelige opplæring som legfolk og ordensfolk kan
94 1, 0,10 | utdannelse.~Også de katolikker som arbeider i misjonens tjeneste,
95 1, 0,10 | spørsmål og de gode frukter som økumenismen innebærer for
96 1, 0,11 | fremmed for økumenismen som den falske «irenisme» som
97 1, 0,11 | som den falske «irenisme» som forurenser den katolske
98 1, 0,11 | på en måte og i et språk som også de adskilte brødre
99 1, 0,11 | bør de katolske teologer som, i troskap mot Kirkens lære,
100 1, 0,12 | avlegge vitnesbyrd om vårt håp som aldri blir gjort til skamme.
101 1, 0,12 | og da så meget mere de som tror på Gud, og fremfor
102 1, 0,12 | fremfor alt alle de kristne som jo påberoper seg Kristi
103 1, 0,12 | alle kristne gir de bånd som allerede knytter dem til
104 1, 0,12 | lyset. Dette samarbeid, som allerede er innledet i en
105 1, 0,12 | slikt samarbeid vil alle de som tror på Kristus, lettere
106 III | kirkelige sammenslutninger som er adskilt fra den romerske
107 III, 0,13| viktigste former for splittelse som har rammet Kristi sømløse
108 III, 0,13| fant sted i Orienten, først som en følge av den motstand
109 III, 0,13| en følge av den motstand som de dogmatiske formuleringer
110 III, 0,13| vel fire hundre år etter som en følge av de begivenheter
111 III, 0,13| romerske Stol. Blant dem som fortsatt delvis bevarer
112 III, 0,13| historiske og geografiske forhold som har spilt inn ved deres
113 III, 0,13| uten å se bort fra de bånd som består mellom dem til tross
114 III, 1,14| de særegne, lokale kirker som består i Orienten og blant
115 III, 1,14| rang. Av dem er det flere som roser seg av sin apostoliske
116 III, 1,14| kjærlighetens fellesskap som bør eksistere mellom de
117 III, 1,14| mellom de lokale kirker som mellom søstre.~Det skal
118 III, 1,14| begynnelsen av har eiet en skatt som Vestens kirke i stor utstrekning
119 III, 1,14| på økumeniske kirkemøter som fant sted i Orienten. For
120 III, 1,14| gjør det fremdeles.~Den arv som ble overlevert av apostlene,
121 III, 1,14| kirkemøtet alle, men særlig dem som ønsker å arbeide for gjenopprettelsen
122 III, 1,14| den form for forbindelse som før splittelsen gjaldt i
123 III, 1,15| Fader ved Hans Sønn, Ordet, som ble kjød, led og ble herliggjort,
124 III, 1,15| den såkalte konselebrasjon som de orientalske kirker alltid
125 III, 1,15| hymner Maria, alltid jomfru, som det økumeniske kirkemøte
126 III, 1,15| Kristus skulle bli erkjent som virkelig og egentlig Guds
127 III, 1,15| prestedømmet og eukaristien som fremdeles knytter dem til
128 III, 1,15| rike åndelige tradisjoner, som munkevesenet især er et
129 III, 1,15| skulle det bli den kilde som den latinske klosterinstitusjon
130 III, 1,15| fedre de åndelige skatter som bidrar til å løfte det hele
131 III, 1,16| tvert om vakrere og bidrar, som det også tidligere er blitt
132 III, 1,16| tradisjonelle prinsipp, som ganske visst ikke alltid
133 III, 1,17| 17. Det som tidligere er blitt sagt
134 III, 1,17| for at mange orientalere, som tar vare på denne fedrenearv
135 III, 1,17| mer fullkomment allerede som den katolske Kirkes barn
136 III, 1,17| fellesskap med de av sine brødre som tilhører den vesterlandske
137 III, 1,18| kirkemøtet høytidelig det som er blitt erklært av tidligere
138 III, 1,18| Ingen byrde blir pålagt som ikke er helt nødvendig» (
139 III, 1,18| med de blant Orientalerne som ikke lenger lever i Orienten,
140 III, 1,18| håper kirkemøtet at den vegg som skiller den vesterlandske
141 III, 1,18| bygget på Jesus Kristus som hjørnesten, han som skal
142 III, 1,18| Kristus som hjørnesten, han som skal gjøre begge parter
143 III, 2,19| kirkelige sammenslutninger som ble adskilt fra Den romerske
144 III, 2,19| meget alvorlige uroligheter som begynte i Vesterlandene
145 III, 2,19| fremlegge visse punkter som kan og bør bli grunnlaget
146 III, 2,20| aller først til de kristne som bekjenner Jesus Kristus
147 III, 2,20| bekjenner Jesus Kristus som Gud og Herre og som den
148 III, 2,20| Kristus som Gud og Herre og som den eneste mellommann mellom
149 III, 2,20| brødre søke til Kristus som til alt kirkelig fellesskaps
150 III, 2,21| ærefrykt, den kultus nesten som våre brødre nærer for de
151 III, 2,21| til frelse for hver den som tror, for jøden først men
152 III, 2,21| selve den hellige Skrift Gud som den der taler til dem i
153 III, 2,21| betrakter de Kristi liv og det som den guddommelige Mester
154 III, 2,21| Men selv om disse kristne, som er adskilt fra oss, bekjenner
155 III, 2,21| hånd for å oppnå den enhet som Frelseren legger frem for
156 III, 2,22| blir meddelt riktig, slik som det er blitt innstiftet
157 III, 2,22| ved troen på Guds kraft, som reiste ham opp fra de døde» (
158 III, 2,22| enhetsbånd mellom alle dem som er blitt gjenfødt i den.
159 III, 2,22| begynnelse og en innledning, som helt er rettet mot fullkommengjørelsen
160 III, 2,22| frelsens institusjon, slik som Kristus selv har villet
161 III, 2,22| Selv om de kirkesamfunn som er adskilt fra oss mangler
162 III, 2,22| fullkomne enhet med oss som skulle følge med dåpen,
163 III, 2,23| hel rekke institusjoner som skal avhjelpe den åndelige
164 III, 2,23| Evangeliet på samme måte som katolikkene og foretrekker
165 III, 2,23| meget vanskelige problemer som oppstår i det moderne samfunn,
166 III, 2,23| holde seg til Kristi ord som kilden til ethvert sant
167 III, 2,24| ubesindighet eller ubetenksom iver, som jo bare kan skade enhetens
168 III, 2,24| alltid tro mot den sannhet som vi har mottatt av apostlene
169 III, 2,24| overensstemmelse med den bekjennelse som alltid har vært den katolske
170 III, 2,24| samtidig rettet mot den fylde som Herren vil at hans legeme
171 III, 2,24| hjerter ved Den Hellige Ånd som er oss gitt» (Rom. 5, 5).~
172 III, 2,24| Treenighets Navn. De dekreter som nettopp er blitt forelest
173 III, 2,24| den apostoliske myndighet som er oss overlevert fra Kristus,
174 III, 2,24| den Hellige Ånd. Og det som således gjennom kirkemøtet
|