Chapter,Paragraph,Number
1 Inl, 0,1 | Et av de viktigste mål Det annet Vatikankonsil har
2 Inl, 0,1 | Kristus selv var delt 1. Det er ikke tvil om at denne
3 Inl, 0,1 | Den Hellige Ånds nåde er det også hos våre adskilte brødre
4 Inl, 0,1 | Guds kirke. Men, selv om det er på forskjellig vis, lengter
5 Inl, 0,1 | inderlig glede, og, siden det nærer et dypfølt ønske om
6 Inl, 0,1 | alle Kristi disipler, vil det nå, etter å ha kunngjort
7 Inl, 0,1 | og veier som skal gjøre det mulig for dem å svare til
8 I | Katolske prinsipper for det økumeniske arbeid~
9 I, 0,2 | innstiftet han også eukaristien, det underfulle sakrament som
10 I, 0,2 | Til sine disipler ga han det nye bud om gjensidig kjærlighet 3
11 I, 0,2 | lærer nemlig apostelen:~«Det er ett legeme og én Ånd,
12 I, 0,2 | Kristus apostelkollegiet det oppdrag å lære, styre og
13 I, 0,2 | og våre sjelers hyrde 11.~Det er Jesu Kristi vilje at
14 I, 0,2 | fortrøstningsfullt mot sitt mål, det himmelske fedreland 13,
15 I, 0,2 | menneskeslekten 14.~Dette er det underfulle mysterium om
16 I, 0,2 | i og ved Kristus, midt i det nådegavenes mangfold som
17 I, 0,2 | Den Hellige Ånd utvirker. Det høyeste forbilde på og opphav
18 I, 0,3 | grupper ble adskilt fra det hele fellesskap med den
19 I, 0,3 | skyld i splittelsen. Nå lar det seg ikke gjøre å legge skylden
20 I, 0,3 | nok fremdeles i veien for det fulle kirkelige fellesskap.
21 I, 0,3 | disiplinære spørsmål, og det er nettopp den økumeniske
22 I, 0,3 | Kirken vekst og liv, står det fast at noen, ja, mange
23 I, 0,3 | skjenker sitt eget liv med det ene legeme og det nye liv
24 I, 0,3 | liv med det ene legeme og det nye liv som mål, den enhet
25 I, 0,3 | frelsen. Vi tror nemlig at det er til apostelkollegiet
26 I, 0,3 | skal innlemmes. Så lenge det vandrer her nede vokser
27 I, 0,3 | dette folk, til tross for at det ennå i sine lemmer er utsatt
28 I, 0,3 | er utsatt for a synde, og det ledes kjærlig av Gud, ifølge
29 I, 0,3 | uransakelige beslutninger, inntil det i glede når frem til den
30 I, 0,3 | evige herlighets fylde i det himmelske Jerusalem.~
31 I, 0,4 | 4. Det er et faktum at der, under
32 I, 0,4 | tidens tegn og ivrig ta del i det økumeniske arbeid.~Med «
33 I, 0,4 | tid. I første rekke kan det nevnes alle forsøk på å
34 I, 0,4 | nærmere presentasjon av det. Alle kan nemlig ved hjelp
35 I, 0,4 | for å løse de oppgaver til det felles beste som den kristne
36 I, 0,4 | deres hyrders oppsyn, bidrar det til større rettferdighet
37 I, 0,4 | sterkere helt til verdens ende.~Det ligger i sakens natur at
38 I, 0,4 | ligger i sakens natur at det arbeid som består i å ta
39 I, 0,4 | ønsker å slutte seg til det hele katolske fellesskap,
40 I, 0,4 | Guds underfulle forsyn.~Det sier seg selv at katolikkene
41 I, 0,4 | seg selv at katolikkene i det økumeniske arbeid bør bære
42 I, 0,4 | søke kontakt med dem i det som angår Kirken, ta de
43 I, 0,4 | oppmerksomt og oppriktig overveie det som bør fornyes og gjøres
44 I, 0,4 | alle frelsens midler, er det nemlig slik at dens medlemmer
45 I, 0,4 | Bortsett fra de spørsmål hvor det er nødvendig at enheten
46 I, 0,4 | holde kjærligheten i ære. Det er nemlig på denne måten
47 I, 0,4 | hos våre adskilte brødre. Det er riktig og gavnlig å gjenkjenne
48 I, 0,4 | ikke se bort fra at alt det som Den Hellige Ånds nåde
49 I, 0,4 | til vår oppbyggelse. Alt det som virkelig er kristent,
50 I, 0,4 | Og enda alvorligere er det at det blir da også vanskeligere
51 I, 0,4 | enda alvorligere er det at det blir da også vanskeligere
52 I, 0,4 | under alle dens aspekter i det konkrete liv.~Det er med
53 I, 0,4 | aspekter i det konkrete liv.~Det er med glede at dette kirkemøte
54 I, 0,4 | katolikkenes delaktighet i det økumeniske arbeid stadig
55 1, 0,5 | av den etter evne både i det daglige kristenliv og i
56 1, 0,5 | seg selv et uttrykk for det broderlige forhold som består
57 1, 0,5 | fullkomne enhet når og slik som det behager Gud.~
58 1, 0,6 | jordisk institusjon. Viser det seg at enkelte punkter under
59 1, 0,6 | utilstrekkelig respektert - enten det dreier seg om moral, disiplinære
60 1, 0,6 | Kirkens lære og virksomhet på det sosiale område - kan betraktes
61 1, 0,7 | økumenisme uten indre omvendelse. Det er nemlig ut fra et fornyet
62 1, 0,7 | dere lever et liv verdig det kall dere har fått, ydmyke
63 1, 0,7 | bærer over med hverandre, i det dere legger vinn på å bevare
64 1, 0,8 | den åndelige økumenisme.~Det faller naturlig for katolikkene
65 1, 0,8 | økumeniske sammenslutninger, er det både tillatt og ønskelig
66 1, 0,8 | kristnes behov for nåden gjør det noen ganger tilrådelig.
67 1, 0,8 | sted og person, tilkommer det den lokale biskop å treffe
68 1, 0,8 | apostoliske Stol har bestemt det annerledes.~
69 1, 0,10 | til den faktiske sannhet.~Det er nemlig av stor betydning
70 1, 0,10 | en polemisk ånd, især når det gjelder de adskilte brødres
71 1, 0,11 | med de adskilte brødre. Det er absolutt nødvendig at
72 1, 0,11 | læres ulike trossannheter, i det de ikke alle føres tilbake
73 1, 0,12 | vår tid da samarbeidet på det sosiale felt har fått et
74 1, 0,12 | faktisk kalt til å ta del i det felles arbeid, og da så
75 1, 0,12 | teknisk utvikling pågår. Det gjelder å vurdere menneskeverdet
76 III, 0,13| Kalkedon møtte, og senere fordi det kirkelige fellesskap ble
77 III, 0,13| tradisjoner og strukturer, inntar det anglikanske en særlig plass.~
78 III, 1,14| sakramentenes fellesskap. Dersom det oppsto uenighet mellom dem
79 III, 1,14| romerske Stols voldgift. Det er med glede at dette kirkemøte,
80 III, 1,14| den første rang. Av dem er det flere som roser seg av sin
81 III, 1,14| kirker som mellom søstre.~Det skal heller ikke glemmes
82 III, 1,14| utstrekning har øst av på det liturgiske, det åndelige
83 III, 1,14| øst av på det liturgiske, det åndelige og det juridiske
84 III, 1,14| liturgiske, det åndelige og det juridiske område. Og det
85 III, 1,14| det juridiske område. Og det er ikke av ringe betydning
86 III, 1,14| mange prøvelser, og de gjør det fremdeles.~Den arv som ble
87 III, 1,14| for gjenopprettelsen av det etterlengtede hele fellesskap
88 III, 1,14| og den katolske, om å ta det største hensyn til, og lære
89 III, 1,15| den hellige Treenighet, i det de blir «delaktige i den
90 III, 1,15| dessuten kirkenes fellesskap. (Det henvises her til den såkalte
91 III, 1,15| kar fått innpass gjennom Det 2. Vatikankonsilets dekret
92 III, 1,15| Maria, alltid jomfru, som det økumeniske kirkemøte i Efesos
93 III, 1,15| med dem i de hellige ting (det vil si communicatio in sacris)
94 III, 1,15| omstendighetene tilsier det og den kirkelige myndighet
95 III, 1,15| kirkelige myndighet tillater det.~I Orienten finnes likeledes
96 III, 1,15| blomstring i Orienten, og det var derfra det senere kom
97 III, 1,15| Orienten, og det var derfra det senere kom til Vesterlandet.
98 III, 1,15| Vesterlandet. Her skulle det bli den kilde som den latinske
99 III, 1,15| skatter som bidrar til å løfte det hele menneske opp mot kontemplasjonen
100 III, 1,16| om vakrere og bidrar, som det også tidligere er blitt
101 III, 1,17| 17. Det som tidligere er blitt sagt
102 III, 1,17| tidligere er blitt sagt om det berettigede mangfold, kan
103 III, 1,17| mysterier har vært forskjellige. Det kan derfor ikke forundre
104 III, 1,17| noen at visse aspekter ved det åpenbarte mysterium til
105 III, 1,17| av den annen, og ofte er det riktig å si at disse ulike
106 III, 1,17| motsetningsforhold. Når det gjelder Orientalernes autentiske
107 III, 1,17| teologiske tradisjoner, bør det erkjennes at de på en fremragende
108 III, 1,17| katolisitet og apostolisitet. Og det takker Gud for at mange
109 III, 1,18| bekretter kirkemøtet høytidelig det som er blitt erklært av
110 III, 2,19| kristenhet, innbefattet det kirkelige fellesskap.~Disse
111 III, 2,19| fått innpass overalt, er det vårt håp at den økumeniske
112 III, 2,19| hvert skal vokse seg sterke.~Det må allikevel erkjennes at
113 III, 2,19| kunne komme i gang, vil vi i det følgende fremlegge visse
114 III, 2,20| katolske Kirkes lære også når det gjelder Kristus, det menneskevordne
115 III, 2,20| når det gjelder Kristus, det menneskevordne Guds Ord,
116 III, 2,21| grekeren» (Rom. 1, 16).~I det de påkaller Den Hellige
117 III, 2,21| betrakter de Kristi liv og det som den guddommelige Mester
118 III, 2,22| meddelt riktig, slik som det er blitt innstiftet av Herren,
119 III, 2,22| av Herren, og mottatt med det rette sinnelag, blir mennesket
120 III, 2,22| prestevielse, ikke har bevart det eukaristiske mysteriums
121 III, 2,22| hele innhold, forholder det seg allikevel slik: Når
122 III, 2,23| personlige bønn, bibellesningen, det kristne familieliv, menighetens
123 III, 2,23| problemer som oppstår i det moderne samfunn, er det
124 III, 2,23| det moderne samfunn, er det ikke desto mindre deres
125 III, 2,23| ord eller i gjerning, la det skje i Herren Jesu navn,
126 III, 2,24| og evner. Derfor setter det helt og fullt sitt håp til
127 III, 2,24| fedre, i den Hellige Ånd. Og det som således gjennom kirkemøtet
|