Chapter,Paragraph,Number
1 Inl, 0,1 | vilje, at den er verden til forargelse og at den skader
2 Inl, 0,1 | universell kirke, sendt til hele verden for at den skal
3 Inl, 0,1 | at den skal omvende seg til Evangeliet og dermed bli
4 Inl, 0,1 | Evangeliet og dermed bli frelst til Guds ære.~Alt dette betrakter
5 Inl, 0,1 | det mulig for dem å svare til Guds kall og nåde i denne
6 I, 0,2 | enbårne Sønn er blitt sendt til verden og er blitt menneske
7 I, 0,2 | virkeliggjør Kirkens enhet. Til sine disipler ga han det
8 I, 0,2 | pakts folk, dvs. Kirken, til troens, håpets og kjærlighetens
9 I, 0,2 | med ett håp da kallet kom til dere. En Herre, én tro,
10 I, 0,2 | For alle dere som er døpt til Kristus, har kledd dere
11 I, 0,2 | sannhet den vedvarende kilde til Kirkens enhet. De nådegaver
12 I, 0,2 | hellige blir fullkomment rede til å tjene, til å bygge opp
13 I, 0,2 | fullkomment rede til å tjene, til å bygge opp Kristi legeme» (
14 I, 0,2 | stabilitet overalt på jorden og til verdens ende, betrodde Kristus
15 I, 0,2 | og, etter å ha fått ham til å bekjenne sin kjærlighet,
16 I, 0,2 | høyeste forbilde på og opphav til dette mysterium er å finne
17 I, 0,3 | oppfatningen av Kirken, av og til også i disiplinære spørsmål,
18 I, 0,3 | eller positive elementer som til sammen gir selve Kirken
19 I, 0,3 | opphav i Kristus og fører til ham, hører prinsipielt hjemme
20 I, 0,3 | hellige handlinger som hører til den kristne religion. De
21 I, 0,3 | religion. De er uten tvil egnet til virkelig å frembringe nådens
22 I, 0,3 | forskjellig vis i henhold til den enkelte kirkes eller
23 I, 0,3 | de må sies å være i stand til å åpne adgangen til frelsens
24 I, 0,3 | stand til å åpne adgangen til frelsens fellesskap.~Til
25 I, 0,3 | til frelsens fellesskap.~Til tross for de mangler vi
26 I, 0,3 | for å bruke dem som midler til frelse, midler som henter
27 I, 0,3 | tradisjon bekjenner seg til. For den hele fylde av midler
28 I, 0,3 | den hele fylde av midler til frelse kan bare nåes ved
29 I, 0,3 | er den universelle hjelp til frelsen. Vi tror nemlig
30 I, 0,3 | Vi tror nemlig at det er til apostelkollegiet alene,
31 I, 0,3 | annen måte alt er knyttet til Guds folk, fullt ut skal
32 I, 0,3 | nede vokser dette folk, til tross for at det ennå i
33 I, 0,3 | inntil det i glede når frem til den evige herlighets fylde
34 I, 0,4 | gjerning virkes for å nå frem til den fullkomne enhet som
35 I, 0,4 | kirkemøte alle katolske kristne til å tyde tidens tegn og ivrig
36 I, 0,4 | Kirkens behov og muligheter til enhver tid. I første rekke
37 I, 0,4 | adskilte brødre som ikke svarer til rettferdigheten eller sannheten,
38 I, 0,4 | vanskeliggjør forholdet til dem. Dernest kommer den
39 I, 0,4 | Disse kirkesamfunn når frem til også et nærmere samarbeid
40 I, 0,4 | samarbeid for å løse de oppgaver til det felles beste som den
41 I, 0,4 | samvittighet oppfordrer til, og, i den utstrekning dette
42 I, 0,4 | hyrders oppsyn, bidrar det til større rettferdighet og
43 I, 0,4 | nattverdsfeiring og nå frem til den ene og udelte Kirkes
44 I, 0,4 | seg stadig sterkere helt til verdens ende.~Det ligger
45 I, 0,4 | som ønsker å slutte seg til det hele katolske fellesskap,
46 I, 0,4 | dem skal etter evne bidra til at Kirken, ved å bære Jesu
47 I, 0,4 | sitt legeme 21, fra dag til dag renses og fornyes, inntil
48 I, 0,4 | brødres hjerte, også kan bidra til vår oppbyggelse. Alt det
49 I, 0,4 | kan tvert om alltid føre til en mer fullkommen tilegnelse
50 I, 0,4 | som nok er blitt knyttet til den ved dåpen, men som ikke
51 I, 0,4 | stadig vokser. Den anbefales til biskopene over hele verden
52 1, 0,6 | jorden, er kalt av Kristus til stadig å foreta den reform
53 1, 0,6 | foreta den reform som den til enhver tid har behov for
54 1, 0,7 | Kristi misjon, han som kom til oss «ikke for å la seg tjene,
55 1, 0,7 | har syndet, gjør vi Ham til løgner, og Hans ord er ikke
56 1, 0,8 | døde, inntrengende rettet til Faderen: «At alle må være
57 1, 0,8 | særlig effektivt middel til å oppnå enhetens nådegave,
58 1, 0,8 | stadig knytter katolikkene til deres adskilte brødre: «
59 1, 0,8 | i betraktning med hensyn til tid, sted og person, tilkommer
60 1, 0,8 | bispekonferansene, i henhold til sine statutter, eller Den
61 1, 0,10 | historiske, må også ta hensyn til de økumeniske synspunkter,
62 1, 0,10 | for dermed bedre å svare til den faktiske sannhet.~Det
63 1, 0,10 | adskilte brødres forhold til den katolske Kirke.~Den
64 1, 0,10 | dag ha særlig kjennskap til de spørsmål og de gode frukter
65 1, 0,11 | irenisme en viss tilbøyelighet til å fremme enheten og forståelsen
66 1, 0,11 | ikke alle føres tilbake til den kristne tros fundament
67 1, 0,11 | denne broderlige kappestrid til en dypere forståelse og
68 1, 0,12 | håp som aldri blir gjort til skamme. I vår tid da samarbeidet
69 1, 0,12 | alle mennesker faktisk kalt til å ta del i det felles arbeid,
70 1, 0,12 | som allerede knytter dem til hverandre et levende uttrykk,
71 1, 0,12 | dermed forberedes veien frem til de kristnes enhet.~
72 III, 0,13| bånd som består mellom dem til tross for splittelsen, fremlegge
73 III, 0,13| rekke betraktninger egnet til å fremme en vel overveiet
74 III, 1,14| uenighet mellom dem med hensyn til troen eller den kirkelige
75 III, 1,14| også alltid, og helt frem til i dag, lagt vekt på med
76 III, 1,14| i Øst og Vest. I tillegg til de ytre årsaker og også
77 III, 1,14| kjærlighet, ga alt dette årsak til splid.~Derfor anmoder kirkemøtet
78 III, 1,14| å ta det største hensyn til, og lære å vurdere rett,
79 III, 1,15| især eukaristien, kilden til Kirkens liv og pant på den
80 III, 1,15| forening med biskopen adgang til Gud Fader ved Hans Sønn,
81 III, 1,15| fellesskap. (Det henvises her til den såkalte konselebrasjon
82 III, 1,15| som fremdeles knytter dem til oss med de sterkeste bånd,
83 III, 1,15| var derfra det senere kom til Vesterlandet. Her skulle
84 III, 1,15| Derfor oppfordres katolikkene til oftere å søke hos de orientalske
85 III, 1,15| åndelige skatter som bidrar til å løfte det hele menneske
86 III, 1,16| blitt nevnt, i høy grad til oppfyllelsen av dens misjon.
87 III, 1,16| for øye, skal ha anledning til å styre seg selv i overensstemmelse
88 III, 1,16| fordi disse passer bedre til deres troendes egenart og
89 III, 1,16| dermed er bedre i stand til å tjene sjelenes beste.
90 III, 1,16| blitt respektert, hører med til de absolutt nødvendige forutsetninger
91 III, 1,17| åpenbarte sannhet, og veiene til erkjennelsen og bekjennelsen
92 III, 1,17| det åpenbarte mysterium til tider er blitt bedre fattet
93 III, 1,17| de dermed virkelig fører til en redelig livsførsel, ja
94 III, 1,17| en redelig livsførsel, ja til en fullt utviklet kontemplasjon
95 III, 1,18| skal gjøre begge parter til ett 27.~
96 III, 2,19| senere tidspunkt, er knyttet til den katolske Kirke ved særlige
97 III, 2,19| at den økumeniske dialog til tross for disse divergenser
98 III, 2,19| grunnlaget for og tilskyndelsen til denne dialog.~
99 III, 2,20| tanke vender seg aller først til de kristne som bekjenner
100 III, 2,20| mellom Gud og menneskene, til ære for den ene Gud: Fader
101 III, 2,20| våre adskilte brødre søke til Kristus som til alt kirkelig
102 III, 2,20| brødre søke til Kristus som til alt kirkelig fellesskaps
103 III, 2,20| bringes de mere og mere til å søke enheten og dessuten
104 III, 2,20| søke enheten og dessuten til overalt blant hedningene
105 III, 2,21| hellige Skrifter, fører dem til et stadig og grundig studium
106 III, 2,21| Evangeliet «er en Guds kraft til frelse for hver den som
107 III, 2,21| Skrift Gud som den der taler til dem i Kristus, forutsagt
108 III, 2,21| Mester har lært og oppfylt til menneskenes frelse, i første
109 III, 2,22| Kristus og dermed født på ny til deltagelse i Guds liv, ifølge
110 III, 2,22| har villet den, og endelig til en fullstendig integrering
111 III, 2,22| forening med Kristus her kommer til uttrykk, og de venter hans
112 III, 2,23| menighetens gudstjenesteliv til Guds pris. I enkelte tilfelle
113 III, 2,23| en oppriktig kjærlighet til nesten. Denne virksomme
114 III, 2,23| deres hensikt å holde seg til Kristi ord som kilden til
115 III, 2,23| til Kristi ord som kilden til ethvert sant kristent liv
116 III, 2,23| gjennom. ham lar takken gå til Gud Fader» (Kol. 3, 17).
117 III, 2,24| formaner alle de troende til å unngå enhver ubesindighet
118 III, 2,24| hans legeme skal vokse opp til gjennom tidene.~Dette hellige
119 III, 2,24| det helt og fullt sitt håp til Kristi bønn for Kirken,
120 III, 2,24| Kristi bønn for Kirken, til Faderens kjærlighet til
121 III, 2,24| til Faderens kjærlighet til oss og Den Hellige Ånds
122 III, 2,24| befaler Vi skal tre i kraft, til Guds ære.~PAUL VI, PAVE~
|