Chapter,Paragraph,Number
1 Inl, 0,1 | Vatikankonsil har satt seg er å gjenopprette enheten mellom
2 Inl, 0,1 | arv. Alle erklærer at de er Herrens disipler, men de
3 Inl, 0,1 | Kristus selv var delt 1. Det er ikke tvil om at denne splittelse
4 Inl, 0,1 | tvil om at denne splittelse er i åpenbar strid med Kristi
5 Inl, 0,1 | med Kristi vilje, at den er verden til forargelse og
6 Inl, 0,1 | den tapte enhet. Overalt er tallrike mennesker i dag
7 Inl, 0,1 | ved Den Hellige Ånds nåde er det også hos våre adskilte
8 Inl, 0,1 | samfunn hvor Evangeliet er blitt forkynt for dem, og
9 Inl, 0,1 | kirke. Men, selv om det er på forskjellig vis, lengter
10 I, 0,2 | ved at Hans enbårne Sønn er blitt sendt til verden og
11 I, 0,2 | blitt sendt til verden og er blitt menneske for å forløse,
12 I, 0,2 | ett, likesom du, Fader, er i meg, og jeg i deg, at
13 I, 0,2 | lærer nemlig apostelen:~«Det er ett legeme og én Ånd, likesom
14 I, 0,2 | 4-5). «For alle dere som er døpt til Kristus, har kledd
15 I, 0,2 | kledd dere i ham ... Alle er dere én i Kristus Jesus» (
16 I, 0,2 | fyller og styrer hele Kirken, er den som forener de troende
17 I, 0,2 | alle så inderlig i Kristus, er han i sannhet den vedvarende
18 I, 0,2 | de tjenester han utdeler er forskjellige 5, for han
19 I, 0,2 | våre sjelers hyrde 11.~Det er Jesu Kristi vilje at folket
20 I, 0,2 | menneskeslekten 14.~Dette er det underfulle mysterium
21 I, 0,2 | opphav til dette mysterium er å finne i Treenigheten,
22 I, 0,3 | innenfor slike kirkesamfunn: De er tvert om gjenstand for den
23 I, 0,3 | Kirke, om enn dette ikke er fullkomment. Mange og ofte
24 I, 0,3 | disiplinære spørsmål, og det er nettopp den økumeniske bevegelses
25 I, 0,3 | den kristne religion. De er uten tvil egnet til virkelig
26 I, 0,3 | og sannhetens fylde som er blitt betrodd den katolske
27 I, 0,3 | katolske Kirke, den som er den universelle hjelp til
28 I, 0,3 | frelsen. Vi tror nemlig at det er til apostelkollegiet alene,
29 I, 0,3 | en eller annen måte alt er knyttet til Guds folk, fullt
30 I, 0,3 | at det ennå i sine lemmer er utsatt for a synde, og det
31 I, 0,4 | 4. Det er et faktum at der, under
32 I, 0,4 | fellesskap således gradvis er blitt overvunnet, vil alle
33 I, 0,4 | hele katolske fellesskap, er forskjellig fra den økumeniske
34 I, 0,4 | Selv om den katolske Kirke er begavet med hele Guds åpenbarte
35 I, 0,4 | med alle frelsens midler, er det nemlig slik at dens
36 I, 0,4 | de burde, og resultatet er at Kirkens åsyn mister noe
37 I, 0,4 | fra de spørsmål hvor det er nødvendig at enheten bevares,
38 I, 0,4 | medlemmer, hver på den plass som er ham tildelt, ta vare på
39 I, 0,4 | kjærligheten i ære. Det er nemlig på denne måten de
40 I, 0,4 | våre adskilte brødre. Det er riktig og gavnlig å gjenkjenne
41 I, 0,4 | å utgyte sitt blod: Gud er nemlig alltid vidunderlig
42 I, 0,4 | oppbyggelse. Alt det som virkelig er kristent, strider jo aldri
43 I, 0,4 | de av Guds barn som nok er blitt knyttet til den ved
44 I, 0,4 | men som ikke desto mindre er adskilt fra dens fulle fellesskap.
45 I, 0,4 | fellesskap. Og enda alvorligere er det at det blir da også
46 I, 0,4 | i det konkrete liv.~Det er med glede at dette kirkemøte
47 1, 0,5 | forskning. En slik omsorg er allerede i seg selv et uttrykk
48 1, 0,6 | troskap mot dens kall. Derfor er dette også utvilsomt drivkraften
49 1, 0,6 | den vandrer i på jorden, er kalt av Kristus til stadig
50 1, 0,6 | måte avhjelpes når tiden er inne.~En slik fornyelse
51 1, 0,6 | inne.~En slik fornyelse er av den største betydning
52 1, 0,7 | uten indre omvendelse. Det er nemlig ut fra et fornyet
53 1, 0,7 | hedningenes apostel, «jeg som er fange for Herrens skyld,
54 1, 0,7 | til løgner, og Hans ord er ikke i oss» (1. Joh. 1,
55 1, 0,8 | omvendelse og et liv i hellighet er, sammen med de private og
56 1, 0,8 | økumeniske sammenslutninger, er det både tillatt og ønskelig
57 1, 0,8 | brødre. Slike felles bønner er nemlig et særlig effektivt
58 1, 0,8 | Der hvor to eller tre er samlet i mitt navn, der
59 1, 0,8 | samlet i mitt navn, der er jeg midt blant dem» (Mt.
60 1, 0,8 | symbol på Kirkens enhet er et slikt fellesskap som
61 1, 0,9 | overordnedes samtykke, også er virkelig kvalifiserte. En
62 1, 0,10 | den faktiske sannhet.~Det er nemlig av stor betydning
63 1, 0,10 | og ordensfolk kan oppnå, er nemlig i høy grad avhengig
64 1, 0,11 | de adskilte brødre. Det er absolutt nødvendig at troslæren
65 1, 0,11 | blir tydelig utlagt. Intet er så fremmed for økumenismen
66 1, 0,12 | samarbeid, som allerede er innledet i en rekke nasjoner,
67 III | kirkelige sammenslutninger som er adskilt fra den romerske
68 III, 0,13| en særlig plass.~Egentlig er disse splittelser innbyrdes
69 III, 1,14| romerske Stols voldgift. Det er med glede at dette kirkemøte,
70 III, 1,14| den første rang. Av dem er det flere som roser seg
71 III, 1,14| juridiske område. Og det er ikke av ringe betydning
72 III, 1,14| blitt kjød av jomfru Maria, er blitt slått fast på økumeniske
73 III, 1,15| disse kirker, selv om de er adskilte, har de virkelige
74 III, 1,15| oss med de sterkeste bånd, er en viss deltagelse med dem
75 III, 1,15| tradisjoner, som munkevesenet især er et uttrykk for. Helt fra
76 III, 1,15| liturgiske og åndelige fedrenearv er av uhyre stor betydning
77 III, 1,16| som det også tidligere er blitt nevnt, i høy grad
78 III, 1,16| troendes egenart og dermed er bedre i stand til å tjene
79 III, 1,16| ganske visst ikke alltid er blitt respektert, hører
80 III, 1,17| 17. Det som tidligere er blitt sagt om det berettigede
81 III, 1,17| åpenbarte mysterium til tider er blitt bedre fattet og klarere
82 III, 1,17| enn av den annen, og ofte er det riktig å si at disse
83 III, 1,17| de på en fremragende måte er rotfestet i de hellige Skrifter,
84 III, 1,18| kirkemøtet høytidelig det som er blitt erklært av tidligere
85 III, 1,18| byrde blir pålagt som ikke er helt nødvendig» (Ap.gj.
86 III, 1,18| nødvendig» (Ap.gj. 15, 28). Der er også kirkemøtets sterke
87 III, 1,18| landflyktighet, for å utvide er broderlig samarbeid med
88 III, 2,19| på et senere tidspunkt, er knyttet til den katolske
89 III, 2,19| og fromhetsliv, og derfor er en rettferdig omtale av
90 III, 2,19| har fått innpass overalt, er det vårt håp at den økumeniske
91 III, 2,20| om å forenes med Kristus er oppstått i dem, bringes
92 III, 2,21| Bibelen: For Evangeliet «er en Guds kraft til frelse
93 III, 2,21| selv om disse kristne, som er adskilt fra oss, bekjenner
94 III, 2,22| meddelt riktig, slik som det er blitt innstiftet av Herren,
95 III, 2,22| enhetsbånd mellom alle dem som er blitt gjenfødt i den. Men
96 III, 2,22| gjenfødt i den. Men i seg selv er dåpen bare en begynnelse
97 III, 2,22| en innledning, som helt er rettet mot fullkommengjørelsen
98 III, 2,22| livet i Kristus. Derfor er dåpen rettet mot den fulle
99 III, 2,22| Selv om de kirkesamfunn som er adskilt fra oss mangler
100 III, 2,23| oppstår i det moderne samfunn, er det ikke desto mindre deres
101 III, 2,24| ikke, fordi Guds kjærlighet er utøst i våre hjerter ved
102 III, 2,24| ved Den Hellige Ånd som er oss gitt» (Rom. 5, 5).~
103 III, 2,24| De dekreter som nettopp er blitt forelest i dette hellige
104 III, 2,24| apostoliske myndighet som er oss overlevert fra Kristus,
105 III, 2,24| således gjennom kirkemøtet er blitt bestemt, befaler Vi
|