Chapter,Paragraph,Number

 1 Inl, 0,1 |             sanne arv. Alle erklærer at de er Herrens disipler,
 2 Inl, 0,1 |          delt 1. Det er ikke tvil om at denne splittelse er i åpenbar
 3 Inl, 0,1 |              strid med Kristi vilje, at den er verden til forargelse
 4 Inl, 0,1 |             verden til forargelse og at den skader en så hellig
 5 Inl, 0,1 |            sendt til hele verden for at den skal omvende seg til
 6 I, 0,2   |      åpenbart oss sin kjærlighet ved at Hans enbårne Sønn er blitt
 7 I, 0,2   |             for de troende således: «At de alle må være ett, likesom
 8 I, 0,2   |              er i meg, og jeg i deg, at også de må være ett i oss,
 9 I, 0,2   |             i oss, så verden kan tro at du har sendt meg» (Joh.
10 I, 0,2   |             sin Kirke på Peter etter at denne hadde bekjent sin
11 I, 0,2   |            han ham alle sine får for at han skulle styrke dem i
12 I, 0,2   |             Det er Jesu Kristi vilje at folket skal vokse under
13 I, 0,2   |         Hellige Ånds innflytelse ved at apostlene og deres etterfølgere (
14 I, 0,3   |          vekst og liv, står det fast at noen, ja, mange og viktige
15 I, 0,3   |              Kirke.~Dette betyr ikke at våre adskilte brødre - enten
16 I, 0,3   |              frelsen. Vi tror nemlig at det er til apostelkollegiet
17 I, 0,3   |              hvor Peter har forsete, at Herren har betrodd den nye
18 I, 0,3   |              samtlige rikdommer, for at der skulle dannes et eneste
19 I, 0,3   |            dette folk, til tross for at det ennå i sine lemmer er
20 I, 0,4   |                  4. Det er et faktum at der, under tilskyndelse
21 I, 0,4   |               Et siste resultat blir at alle prøver sin egen troskap
22 I, 0,4   |          Kristi vilje med Kirken, og at de tar alvorlig fatt på
23 I, 0,4   |            Det ligger i sakens natur at det arbeid som består i
24 I, 0,4   |            forsyn.~Det sier seg selv at katolikkene i det økumeniske
25 I, 0,4   |             den katolske familie for at dens liv bedre og tydeligere
26 I, 0,4   |           midler, er det nemlig slik at dens medlemmer ikke nærer
27 I, 0,4   |              burde, og resultatet er at Kirkens åsyn mister noe
28 I, 0,4   |          brødres og verdens øyne, og at Guds rikes fremgang vanskeliggjøres.
29 I, 0,4   |            skal etter evne bidra til at Kirken, ved å bære Jesu
30 I, 0,4   |       spørsmål hvor det er nødvendig at enheten bevares, bør alle
31 I, 0,4   |              heller ikke se bort fra at alt det som Den Hellige
32 I, 0,4   |              enda alvorligere er det at det blir da også vanskeligere
33 I, 0,4   |       konkrete liv.~Det er med glede at dette kirkemøte merker seg
34 I, 0,4   |           dette kirkemøte merker seg at katolikkenes delaktighet
35 I, 0,4   |             over hele verden således at de oppmuntrer den med klokskap
36 1, 0,6   |           institusjon. Viser det seg at enkelte punkter under visse
37 1, 0,7   |       spontan og favnende kjærlighet at lengselen etter enheten
38 1, 0,7   |             fange for Herrens skyld, at dere lever et liv verdig
39 1, 0,7   |         milde i alt, og så tålmodige at dere i kjærlighet bærer
40 1, 0,7   |           enheten: «Dersom vi nekter at vi har syndet, gjør vi Ham
41 1, 0,7   |           alle Kristi disipler huske at jo renere de prøver å leve
42 1, 0,8   |    inntrengende rettet til Faderen: «At alle må være ett» (Joh.
43 1, 0,8   |             både tillatt og ønskelig at katolikkene forener seg
44 1, 0,9   |          like fot, på den betingelse at de som deltar med sine overordnedes
45 1, 0,10  |             nemlig av stor betydning at de vordende sjelesørgere
46 1, 0,11  |            Det er absolutt nødvendig at troslæren i sin helhet blir
47 1, 0,11  |       læresetninger, bør de huske på at der finnes en viss rekkefølge,
48 III, 1,14|           voldgift. Det er med glede at dette kirkemøte, blant andre
49 III, 1,14|             skal heller ikke glemmes at Østens kirker fra begynnelsen
50 III, 1,14|              ikke av ringe betydning at den kristne tros grunnleggende
51 III, 1,14|            mentalitet og livsforhold at denne arv utfoldet seg på
52 III, 1,15|           være Guds hellige mor, for at Kristus skulle bli erkjent
53 III, 1,15|             mysterier.~Alle bør vite at å kjenne, ære, bevare og
54 III, 1,16|           tvil - erklærer kirkemøtet at Orientens kirker, så sant
55 III, 1,17|            derfor ikke forundre noen at visse aspekter ved det åpenbarte
56 III, 1,17|              ofte er det riktig å si at disse ulike teologiske formuleringer
57 III, 1,17|       snarere utfyller hverandre enn at de står i et innbyrdes motsetningsforhold.
58 III, 1,17|       tradisjoner, bør det erkjennes at de på en fremragende måte
59 III, 1,17|             forfatteres skrifter, og at de dermed virkelig fører
60 III, 1,17|             Dette kirkemøte erklærer at hele denne åndelige og liturgiske,
61 III, 1,17| apostolisitet. Og det takker Gud for at mange orientalere, som tar
62 III, 1,18|            romerske biskoper, nemlig at gjenopprettelsen og opprettholdelsen
63 III, 1,18|       fellesskapet og enheten krever at «Ingen byrde blir pålagt
64 III, 1,18|             kirkemøtets sterke ønske at alle må øke sine bestrebelser
65 III, 1,18|        gjennomført, håper kirkemøtet at den vegg som skiller den
66 III, 2,19|             overalt, er det vårt håp at den økumeniske innstilling
67 III, 2,19|           Det må allikevel erkjennes at der finnes motsetninger
68 III, 2,19|           den åpenbarte sannhet. For at den økumeniske dialog til
69 III, 2,20|            Sønn og Helligånd. Vi vet at der finnes betydelige avvikelser
70 III, 2,22|            dåpen, og selv om vi tror at de, især av mangel på sakramental
71 III, 2,22|           oppstandelse, bekjenner de at livet i forening med Kristus
72 III, 2,24|             den fylde som Herren vil at hans legeme skal vokse opp
73 III, 2,24|             nærer et sterkt ønske om at katolikkenes virksomhet
74 III, 2,24|          dertil sin overbevisning om at arbeidet for å forsone alle