Chapter,Paragraph,Number

 1 Inl, 0,1 |       annet Vatikankonsil har satt seg er å gjenopprette enheten
 2 Inl, 0,1 |  fremstiller flere kristne samfunn seg for menneskene som Jesu
 3 Inl, 0,1 |            dem, og som de hver for seg kaller sin og Guds kirke.
 4 Inl, 0,1 |            for at den skal omvende seg til Evangeliet og dermed
 5 I, 0,2   |     menneskeslekten 2. Før han bar seg selv frem på korsets alter
 6 I, 0,3   |            splittelsen. Nå lar det seg ikke gjøre å legge skylden
 7 I, 0,3   |       alvorlige hindringer stiller seg nok fremdeles i veien for
 8 I, 0,3   |         Ånd har nemlig ikke vegret seg for å bruke dem som midler
 9 I, 0,3   |      ærverdige tradisjon bekjenner seg til. For den hele fylde
10 I, 0,4   |          av en slik dialog tilegne seg en sannere oppfatning og
11 I, 0,4   |          den utstrekning dette lar seg gjøre, finner de hverandre
12 I, 0,4   |          og som vi håper vil vokse seg stadig sterkere helt til
13 I, 0,4   |        enkelte som ønsker å slutte seg til det hele katolske fellesskap,
14 I, 0,4   |        underfulle forsyn.~Det sier seg selv at katolikkene i det
15 I, 0,4   |          dens medlemmer ikke nærer seg av disse så inderlig og
16 I, 0,4   |          selv stiller den frem for seg i herlighet, uten plett
17 I, 0,4   |          at dette kirkemøte merker seg at katolikkenes delaktighet
18 1, 0,5   |          slik omsorg er allerede i seg selv et uttrykk for det
19 1, 0,6   |     jordisk institusjon. Viser det seg at enkelte punkter under
20 1, 0,6   |      respektert - enten det dreier seg om moral, disiplinære spørsmål,
21 1, 0,7   |         kom til oss «ikke for å la seg tjene, men for selv å tjene» (
22 1, 0,8   |            for katolikkene å samle seg ofte i den bønn for Kirkens
23 1, 0,8   |    ønskelig at katolikkene forener seg i bønnen med sine adskilte
24 1, 0,8   |          nemlig hovedsakelig rette seg etter to forskjellige prinsipper:
25 1, 0,9   |            utdannelse, bør tilegne seg grundigere kunnskaper om
26 1, 0,12  |           kristne som jo påberoper seg Kristi navn. Et samarbeid
27 III, 1,14|         dem er det flere som roser seg av sin apostoliske opprinnelse.
28 III, 1,14|  livsforhold at denne arv utfoldet seg på ulike vis i Øst og Vest.
29 III, 1,16|          kirker, så sant de holder seg hele Kirkens nødvendige
30 III, 1,16|           ha anledning til å styre seg selv i overensstemmelse
31 III, 1,17|  Vesterlandene har nemlig benyttet seg hver av sine metoder for
32 III, 1,17|          sitt liv ønsker å tilegne seg den stadig renere og mer
33 III, 2,19|         ikke bare fra oss men også seg imellom på grunn av ulikheten
34 III, 2,19|        litt etter hvert skal vokse seg sterke.~Det må allikevel
35 III, 2,20|               20. Vår tanke vender seg aller først til de kristne
36 III, 2,21|         med mange divergenser også seg imellom - av forholdet mellom
37 III, 2,22|        blitt gjenfødt i den. Men i seg selv er dåpen bare en begynnelse
38 III, 2,22|        hele innhold, forholder det seg allikevel slik: Når de i
39 III, 2,23| mottagelsen av Guds ord. Den viser seg også i den personlige bønn,
40 III, 2,23|       mindre deres hensikt å holde seg til Kristi ord som kilden
41 III, 2,23|         sant kristent liv og rette seg etter apostelens formaning: «
42 III, 2,24|          prinsipper den skal rette seg etter, vender vi tillitsfullt