Chapter,Paragraph,Number
1 Inl, 0,1 | 1. Et av de viktigste mål Det
2 Inl, 0,1 | glede, og, siden det nærer et dypfølt ønske om å gjenopprette
3 I, 0,2 | brødre i Guds familie.~Som et løftet banner for folkene 12
4 I, 0,3 | etableres nemlig dermed i et visst fellesskap med den
5 I, 0,3 | for at der skulle dannes et eneste Kristi legeme på
6 I, 0,4 | 4. Det er et faktum at der, under tilskyndelse
7 I, 0,4 | virksomheter som gir uttrykk for et syn på de adskilte brødre
8 I, 0,4 | rettferdigere vurdering av et annet kirkesamfunns liv
9 I, 0,4 | kirkesamfunn når frem til også et nærmere samarbeid for å
10 I, 0,4 | hverandre i en enstemmig bønn. Et siste resultat blir at alle
11 I, 0,4 | denne måten de vil kunne gi et stadig klarere uttrykk for
12 I, 0,4 | gjenkjenne Kristi rikdommer og et rikt moralsk liv hos dem
13 1, 0,5 | omsorg er allerede i seg selv et uttrykk for det broderlige
14 1, 0,7 | omvendelse. Det er nemlig ut fra et fornyet sinn 24, en ekte
15 1, 0,7 | tålmodig tjenestevilje, samt et broderlig og åpent sinnelag
16 1, 0,7 | Herrens skyld, at dere lever et liv verdig det kall dere
17 1, 0,8 | Hjertets omvendelse og et liv i hellighet er, sammen
18 1, 0,8 | felles bønner er nemlig et særlig effektivt middel
19 1, 0,8 | enhetens nådegave, og de gir et ekte uttrykk for de bånd
20 1, 0,8 | ting (den som teologene med et faguttrykk kaller communicatio
21 1, 0,8 | kan ikke betraktes som et middel man kan bruke når
22 1, 0,8 | symbol på Kirkens enhet er et slikt fellesskap som oftest
23 1, 0,9 | kjenne, noe som forutsetter et sannferdig og velvillig
24 1, 0,11 | samtidig på en måte og i et språk som også de adskilte
25 1, 0,11 | finnes en viss rekkefølge, et visst «hierarki», mellom
26 1, 0,12 | det sosiale felt har fått et så stort omfang, blir alle
27 1, 0,12 | påberoper seg Kristi navn. Et samarbeid mellom alle kristne
28 1, 0,12 | knytter dem til hverandre et levende uttrykk, og bringer
29 1, 0,12 | rikdommene. Takket være et slikt samarbeid vil alle
30 III, 1,15| som munkevesenet især er et uttrykk for. Helt fra de
31 III, 1,16| økumeniske - kirkemøter. Et visst mangfold av skikker
32 III, 1,17| hverandre enn at de står i et innbyrdes motsetningsforhold.
33 III, 2,19| middelalderen, eller også på et senere tidspunkt, er knyttet
34 III, 2,21| Skrifter, fører dem til et stadig og grundig studium
35 III, 2,21| ifølge den katolske tro, et autentisk læreembede utøve
36 III, 2,21| Skrift i selve samtalen et utvalgt redskap i Guds mektige
37 III, 2,22| Dåpen danner altså et mektig sakramentalt enhetsbånd
38 III, 2,23| etiske konsekvenser finne et egnet utgangspunkt.~
39 III, 2,24| hellige kirkemøte nærer et sterkt ønske om at katolikkenes
|