1055-ledes | legma-ydmyk
bold = Main text
Chapter,Paragraph,Number grey = Comment text
1 I, 0,3(17) | Exultate Deo: Mansi 31, 1055 A. ~
2 I, 0,3(19) | Kfr. 4. Laterankonsil (1215), 4. konstitusjon: Mansi
3 I, 0,3(19) | 990; 2. kirkemøte i Lyon (1274), Mikael Paleologs trosbekjennelse:
4 III, 1,14 | 14. I en rekke århundrer har
5 1, 0,6(23) | Laterankonsil, 12. sesjon (1517),Konstitusjon Constituti:
6 I, 0,2(11) | Vatikankonsil, 4. sesjon (1870), konstitusjon Pastor Aeternus:
7 I, 0,2(11) | Kfr. 1. Pet. 2, 25; 1. Vatikankonsil, 4. sesjon (
8 III, 1,15(26)| Ioannem Homelia 46: PG 59, 260-62. ~
9 I, 0,3(18) | Augustin, In Ps. 32, Enarr. II, 29; PL 36, 299. ~
10 I, 0,3(18) | 32, Enarr. II, 29; PL 36, 299. ~
11 I, 0,2(3) | Kfr. Joh. 13, 34. ~
12 I, 0,3(18) | Ps. 32, Enarr. II, 29; PL 36, 299. ~
13 III, 1,15(26)| Krysostomos, In Ioannem Homelia 46: PG 59, 260-62. ~
14 I, 0,2(11) | Aeternus: Coll. Lac. 7, 482 a. ~
15 I, 0,2(2) | Kol. 1, 18-20; Joh. 11, 52. ~
16 III, 1,15(26)| In Ioannem Homelia 46: PG 59, 260-62. ~
17 III, 1,15(26)| Ioannem Homelia 46: PG 59, 260-62. ~
18 I, 0,3(19) | trosbekjennelse: Mansi 24, 71 E; Kirkemøtet i Firenze,
19 1, 0,6(23) | Konstitusjon Constituti: Mansi 32, 988 B-C. ~
20 I, 0,3(19) | konstitusjon: Mansi 22, 990; 2. kirkemøte i Lyon (1274),
21 III, 1,15 | i forening med biskopen adgang til Gud Fader ved Hans Sønn,
22 I, 0,3 | være i stand til å åpne adgangen til frelsens fellesskap.~
23 I, 0,3 | gjøre å legge skylden for adskillelsen på dem som i dag blir født
24 III, 2,21 | 21. Den kjærlighet og ærefrykt, den kultus nesten som våre
25 I, 0,2(11) | 1870), konstitusjon Pastor Aeternus: Coll. Lac. 7, 482 a. ~
26 III, 2,19 | dem meget vanskelig. Vi akter heller ikke her å forsøke
27 III, 1,18 | andre former for kirkelig aktivitet, især ved bønn og en broderlig
28 I, 0,3 | er til apostelkollegiet alene, hvor Peter har forsete,
29 III, 2,20 | 20. Vår tanke vender seg aller først til de kristne som
30 III, 2,24 | gitt» (Rom. 5, 5).~ I den Allerhelligste og Udelelige Treenighets
31 I, 0,2 | seg selv frem på korsets alter som den uplettede offergave,
32 III, 2,22 | 2, 12) 28.~Dåpen danner altså et mektig sakramentalt enhetsbånd
33 I, 0,4 | med Kirken, og at de tar alvorlig fatt på den påkrevde fornyelse
34 I, 0,4 | fulle fellesskap. Og enda alvorligere er det at det blir da også
35 1, 0,12 | såsom sult og andre ulykker, analfabetisme og nød, mangel på boliger
36 I, 0,4 | på: i de ulike former for åndelig liv og ytre regler, i de
37 1, 0,7 | har med Faderen, Ordet og Ånden, jo inderligere og lettere
38 1, 0,7 | legger vinn på å bevare Åndens enhet i fredens bånd» (Ef.
39 I, 0,4 | kontakt med dem i det som angår Kirken, ta de første skritt
40 III, 0,13 | og strukturer, inntar det anglikanske en særlig plass.~Egentlig
41 III, 1,16 | nødvendige enhet for øye, skal ha anledning til å styre seg selv i overensstemmelse
42 III, 1,14 | årsak til splid.~Derfor anmoder kirkemøtet alle, men særlig
43 III, 1,18 | egen tid. På samme måte anmodes den katolske Kirkes hyrder
44 1, 0,8 | apostoliske Stol har bestemt det annerledes.~
45 Inl, 0,1 | men de har allikevel ulike anskuelser og følger forskjellige veier,
46 1, 0,11 | forberedes veien og alle anspores av denne broderlige kappestrid
47 1, 0,12 | Måtte de alle ved felles anstrengelser i gjensidig aktelse avlegge
48 1, 0,12 | rett, fremme fredsarbeidet, anvende Evangeliet i den sosiale
49 1, 0,7 | Johannes' vitnesbyrd bør også anvendes på de synder som skader
50 III, 1,18 | ikke er helt nødvendig» (Ap.gj. 15, 28). Der er også
51 Inl, 0,1 | at denne splittelse er i åpenbar strid med Kristi vilje,
52 I, 0,2 | 2. Gud har åpenbart oss sin kjærlighet ved at
53 1, 0,7 | tjenestevilje, samt et broderlig og åpent sinnelag overfor andre. «
54 I, 0,3 | sies å være i stand til å åpne adgangen til frelsens fellesskap.~
55 1, 0,7 | dere», skriver hedningenes apostel, «jeg som er fange for Herrens
56 1, 0,10 | økumenismen innebærer for deres apostolat.~
57 III, 0,13 | Vesterlandene vel fire hundre år etter som en følge av de
58 III, 1,14 | særlig dem som ønsker å arbeide for gjenopprettelsen av
59 1, 0,10 | Også de katolikker som arbeider i misjonens tjeneste, i
60 III, 2,24 | sin overbevisning om at arbeidet for å forsone alle kristne
61 III, 2,19 | slektskapsbånd på grunn av en århundrelang deltagelse i en felles kristenhet,
62 III, 1,14 | kjærlighet, ga alt dette årsak til splid.~Derfor anmoder
63 III, 1,14 | Vest. I tillegg til de ytre årsaker og også av mangel på gjensidig
64 III, 2,19 | psykologisk og kulturell art, men også og først og fremst
65 I, 0,3(18) | Kfr. St. Augustin, In Ps. 32, Enarr. II, 29;
66 III, 2,21 | ifølge den katolske tro, et autentisk læreembede utøve en spesiell
67 III, 1,17 | det gjelder Orientalernes autentiske teologiske tradisjoner,
68 III, 2,21 | bekjenner Bibelens guddommelige autoritet, har de imidlertid en annen
69 1, 0,8 | biskop å treffe de ønskelige avgjørelser, med mindre bispekonferansene,
70 III, 1,14 | tvisten med alles samtykke avgjort ved den romerske Stols voldgift.
71 1, 0,10 | oppnå, er nemlig i høy grad avhengig av prestenes utdannelse.~
72 III, 2,23 | rekke institusjoner som skal avhjelpe den åndelige og materielle
73 1, 0,6 | disse mangler på beste måte avhjelpes når tiden er inne.~En slik
74 III, 2,20 | at der finnes betydelige avvikelser fra den katolske Kirkes
75 III, 2,19 | fellesskap.~Disse kirkesamfunn avviker imidlertid betraktelig ikke
76 1, 0,6(23) | Constituti: Mansi 32, 988 B-C. ~
77 I, 0,2 | den uplettede offergave, ba Sønnen for de troende således: «
78 I, 0,2 | Guds familie.~Som et løftet banner for folkene 12 vandrer da
79 I, 0,2 | menneskeslekten 2. Før han bar seg selv frem på korsets
80 I, 0,4 | for sine adskilte brødre, be for dem, søke kontakt med
81 III, 2,24 | kirkemøtet er blitt bestemt, befaler Vi skal tre i kraft, til
82 I, 0,4 | om den katolske Kirke er begavet med hele Guds åpenbarte
83 III, 0,13 | etter som en følge av de begivenheter man pleier å kalle Reformasjonen.
84 III, 2,22 | seg selv er dåpen bare en begynnelse og en innledning, som helt
85 III, 2,19 | alvorlige uroligheter som begynte i Vesterlandene allerede
86 1, 0,5 | enhet når og slik som det behager Gud.~
87 1, 0,12 | i Kristi ånd, effektivt bekjempe vår tids plager såsom sult
88 III, 2,24 | overensstemmelse med den bekjennelse som alltid har vært den
89 I, 0,2 | Peter etter at denne hadde bekjent sin tro. Han lovet ham himmelrikets
90 III, 1,18 | grundig å ha overveiet dette, bekretter kirkemøtet høytidelig det
91 III, 1,17 | Vesterlandene har nemlig benyttet seg hver av sine metoder
92 1, 0,7 | 1. Joh. 1, 10). Derfor ber vi også i ydmykhet Gud og
93 III, 1,17 | tidligere er blitt sagt om det berettigede mangfold, kan med rette
94 1, 0,5 | og hyrder, og hver enkelt berøres av den etter evne både i
95 I, 0,3 | menigheter og kirkesamfunn - besitter den enhet som Jesus Kristus
96 I, 0,3 | ifølge Hans uransakelige beslutninger, inntil det i glede når
97 I, 0,2 | valgte han ut Peter, og han besluttet å bygge sin Kirke på Peter
98 III, 1,16 | overensstemmelse med sine egne bestemmelser, fordi disse passer bedre
99 III, 1,18 | ønske at alle må øke sine bestrebelser på gradvis å fremme enheten
100 1, 0,9 | dette på like fot, på den betingelse at de som deltar med sine
101 III, 2,19 | kirkesamfunn avviker imidlertid betraktelig ikke bare fra oss men også
102 1, 0,8 | alle omstendigheter tatt i betraktning med hensyn til tid, sted
103 III, 2,20 | Helligånd. Vi vet at der finnes betydelige avvikelser fra den katolske
104 I, 0,3 | den katolske Kirke.~Dette betyr ikke at våre adskilte brødre -
105 I, 0,4 | er nødvendig at enheten bevares, bør alle Kirkens medlemmer,
106 III, 2,22 | sakramental prestevielse, ikke har bevart det eukaristiske mysteriums
107 1, 0,6 | utvilsomt drivkraften i bevegelsen mot enheten. Kirken, i den
108 I, 0,3 | er nettopp den økumeniske bevegelses mål å overvinne disse hindringer.
109 III, 1,14 | helt fra Kirkens første tid bevirket forskjellen i mentalitet
110 III, 2,21 | stadig og grundig studium av Bibelen: For Evangeliet «er en Guds
111 III, 2,21 | adskilt fra oss, bekjenner Bibelens guddommelige autoritet,
112 III, 2,23 | også i den personlige bønn, bibellesningen, det kristne familieliv,
113 1, 0,6 | Kirkens liv - slik som den bibelske og den liturgiske bevegelse,
114 III, 2,24 | Vatikankonsil, har funnet fedrenes bifall. Og Vi, i kraft av den apostoliske
115 III, 2,24 | overlevert fra Kristus, bifaller, lovfester og fastlegger
116 1, 0,8 | tilkommer det den lokale biskop å treffe de ønskelige avgjørelser,
117 III, 1,15 | de troende i forening med biskopen adgang til Gud Fader ved
118 III, 1,18 | kirkemøter og de romerske biskoper, nemlig at gjenopprettelsen
119 1, 0,8 | avgjørelser, med mindre bispekonferansene, i henhold til sine statutter,
120 I, 0,4 | tilfelle ved å utgyte sitt blod: Gud er nemlig alltid vidunderlig
121 III, 1,15 | åndelige liv hatt en rik blomstring i Orienten, og det var derfra
122 III, 1,18 | to endelig blir en eneste bolig bygget på Jesus Kristus
123 1, 0,12 | analfabetisme og nød, mangel på boliger eller urettferdig fordeling
124 1, 0,8 | katolikkene forener seg i bønnen med sine adskilte brødre.
125 1, 0,7 | og modnes. Derfor skal vi bønnfalle Den Hellige Ånd om en oppriktig
126 I, 0,2 | 28). Den Hellige Ånd som bor i de troende, som også fyller
127 I, 0,4 | uten plett eller rynke 22.~Bortsett fra de spørsmål hvor det
128 1, 0,9 | En slik dialog kan nemlig bringe frem i lyset den katolske
129 III, 2,20 | Kristus er oppstått i dem, bringes de mere og mere til å søke
130 1, 0,7 | kunne styrke den gjensidige broderånd.~
131 I, 0,4 | sannhet, fred og samarbeid, brorskap og enighet. Og når hindringene
132 I, 0,2 | disipler ga han det nye bud om gjensidig kjærlighet 3
133 I, 0,4 | inderlig og sterkt som de burde, og resultatet er at Kirkens
134 III, 1,15 | Pet. 1, 4). Guds Kirke bygges opp og vokser 26 når nattverden
135 III, 1,18 | endelig blir en eneste bolig bygget på Jesus Kristus som hjørnesten,
136 III, 1,18 | enheten krever at «Ingen byrde blir pålagt som ikke er
137 I, 0,2(11) | konstitusjon Pastor Aeternus: Coll. Lac. 7, 482 a. ~
138 1, 0,6(23) | sesjon (1517),Konstitusjon Constituti: Mansi 32, 988 B-C. ~
139 1, 0,8 | enhet som vår Frelser selv, dagen før han døde, inntrengende
140 I, 0,3 | vidtrekkende stridigheter dagens lys, og forholdsvis store
141 1, 0,5 | den etter evne både i det daglige kristenliv og i den teologiske
142 III, 2,22 | Kol. 2, 12) 28.~Dåpen danner altså et mektig sakramentalt
143 I, 0,3 | rikdommer, for at der skulle dannes et eneste Kristi legeme
144 I, 0,2 | Fader, er i meg, og jeg i deg, at også de må være ett
145 III, 2,24 | Udelelige Treenighets Navn. De dekreter som nettopp er blitt forelest
146 III, 1,15 | Treenighet, i det de blir «delaktige i den guddommelige natur» (
147 I, 0,4 | merker seg at katolikkenes delaktighet i det økumeniske arbeid
148 1, 0,5 | enhetens gjenopprettelse deles av hele Kirken, både legfolk
149 Inl, 0,1 | som om Kristus selv var delt 1. Det er ikke tvil om at
150 1, 0,8 | Kirkens enhet, og den sikrer deltagelsen i nådemidlene. Som symbol
151 1, 0,9 | den betingelse at de som deltar med sine overordnedes samtykke,
152 III, 0,13 | Blant dem som fortsatt delvis bevarer katolske tradisjoner
153 I, 0,3(17) | 1439), Dekret Exultate Deo: Mansi 31, 1055 A. ~
154 III, 1,15 | blomstring i Orienten, og det var derfra det senere kom til Vesterlandet.
155 I, 0,4 | vanskeliggjør forholdet til dem. Dernest kommer den meningsutveksling
156 III, 1,14 | troen eller den kirkelige disiplin, ble tvisten med alles samtykke
157 III, 0,13 | følge av den motstand som de dogmatiske formuleringer fra kirkemøtene
158 III, 1,14 | kristne tros grunnleggende dogmer om Treenigheten og Guds
159 I, 0,2 | For alle dere som er døpt til Kristus, har kledd dere
160 1, 0,6 | utilstrekkelig respektert - enten det dreier seg om moral, disiplinære
161 1, 0,6 | er dette også utvilsomt drivkraften i bevegelsen mot enheten.
162 1, 0,9 | teologiske spørsmål blir drøftet, og dette på like fot, på
163 I, 0,2 | samle den nye pakts folk, dvs. Kirken, til troens, håpets
164 Inl, 0,1 | og, siden det nærer et dypfølt ønske om å gjenopprette
165 III, 1,16 | bedre til deres troendes egenart og dermed er bedre i stand
166 1, 0,6 | enhver tid har behov for i egenskap av menneskelig og jordisk
167 III, 1,14 | kirker fra begynnelsen av har eiet en skatt som Vestens kirke
168 1, 0,8 | spesielle omstendigheter, for eksempel ved de bønner som blir organisert «
169 III, 1,14 | kjærlighetens fellesskap som bør eksistere mellom de lokale kirker
170 I, 0,4 | meningsutveksling mellom vel forberedte eksperter som kan finne sted når kristne
171 1, 0,6 | den kristne forståelse av ekteskapet, Kirkens lære og virksomhet
172 I, 0,4 | strider jo aldri mot troens ekthet, men kan tvert om alltid
173 III, 2,23 | elementer av den felles eldre liturgi.~Troen på Kristus
174 III, 2,22 | gudstjenesten og de kirkelige embeder bli gjenstand for samtale.~
175 I, 0,3(18) | St. Augustin, In Ps. 32, Enarr. II, 29; PL 36, 299. ~
176 I, 0,2 | sin kjærlighet ved at Hans enbårne Sønn er blitt sendt til
177 I, 0,4 | dens fulle fellesskap. Og enda alvorligere er det at det
178 I, 0,4 | overvunnet, vil alle kristne engang kunne møte hverandre i den
179 III, 2,22 | altså et mektig sakramentalt enhetsbånd mellom alle dem som er blitt
180 Inl, 0,1 | alle kristnes enhet. Denne enhetsbevegelse, som blir kalt økumenisk,
181 I, 0,4 | og samarbeid, brorskap og enighet. Og når hindringene for
182 1, 0,5 | legfolk og hyrder, og hver enkelt berøres av den etter evne
183 I, 0,4 | finner de hverandre i en enstemmig bønn. Et siste resultat
184 III, 1,14 | faktorer, bringer i alles erindring de særegne, lokale kirker
185 I, 0,4 | skal katolikkene i glede erkjenne og verdsette de ekte kristne
186 III, 1,17 | åpenbarte sannhet, og veiene til erkjennelsen og bekjennelsen av de guddommelige
187 III, 1,15 | for at Kristus skulle bli erkjent som virkelig og egentlig
188 III, 1,18 | høytidelig det som er blitt erklært av tidligere kirkemøter
189 III, 1,15 | kirkemøte i Efesos høytidelig erklærte å være Guds hellige mor,
190 I, 0,3 | har mottatt en gyldig dåp, etableres nemlig dermed i et visst
191 III, 2,23 | Kristi ord som kilden til ethvert sant kristent liv og rette
192 III, 2,23 | økumeniske dialog om Evangeliets etiske konsekvenser finne et egnet
193 I, 0,2 | nemlig biskopene med Peters etterfølger som overhode) trofast forkynner
194 I, 0,2 | ved at apostlene og deres etterfølgere (nemlig biskopene med Peters
195 III, 1,14 | gjenopprettelsen av det etterlengtede hele fellesskap mellom de
196 III, 2,22 | prestevielse, ikke har bevart det eukaristiske mysteriums opprinnelige
197 I, 0,2 | og formidler fredens evangelium for hele menneskeslekten 14.~
198 I, 0,3 | i glede når frem til den evige herlighets fylde i det himmelske
199 I, 0,2 | selv, Kristus Jesus, i all evighet skulle forbli hovedhjørnestenen 10
200 III, 2,24 | overgår menneskets krefter og evner. Derfor setter det helt
201 I, 0,3(17) | 8. sesjon (1439), Dekret Exultate Deo: Mansi 31, 1055 A. ~
202 1, 0,10 | Undervisningen i teologien og andre fag, særlig de historiske, må
203 1, 0,8 | den som teologene med et faguttrykk kaller communicatio in sacris)
204 1, 0,12 | omfang, blir alle mennesker faktisk kalt til å ta del i det
205 1, 0,10 | dermed bedre å svare til den faktiske sannhet.~Det er nemlig av
206 I, 0,4 | 4. Det er et faktum at der, under tilskyndelse
207 1, 0,8 | åndelige økumenisme.~Det faller naturlig for katolikkene
208 1, 0,11 | alt annet. Irenismen blir falsk når den fordunkler partenes
209 1, 0,11 | for økumenismen som den falske «irenisme» som forurenser
210 III, 2,23 | bibellesningen, det kristne familieliv, menighetens gudstjenesteliv
211 1, 0,7 | hedningenes apostel, «jeg som er fange for Herrens skyld, at dere
212 III, 2,24 | bifaller, lovfester og fastlegger dem, sammen med de ærverdige
213 I, 0,4 | Kirken, og at de tar alvorlig fatt på den påkrevde fornyelse
214 III, 1,17 | til tider er blitt bedre fattet og klarere fremstilt av
215 1, 0,7 | selvfornektelse og en spontan og favnende kjærlighet at lengselen
216 I, 0,2 | sitt mål, det himmelske fedreland 13, og formidler fredens
217 III, 1,16 | disiplinære regler, godkjent av fedrene og av forskjellige - også
218 III, 2,24 | Vatikankonsil, har funnet fedrenes bifall. Og Vi, i kraft av
219 III, 1,17 | tradisjon, de orientalske fedres og andre kirkelige forfatteres
220 III, 1,15 | kjærlighet de orientalske kristne feirer de liturgiske mysterier,
221 III, 1,15 | vokser 26 når nattverden feires i disse enkelte kirker,
222 III, 1,18 | gjenopprettelsen og opprettholdelsen av fellesskapet og enheten krever at «Ingen
223 III, 2,20 | Kristus som til alt kirkelig fellesskaps kilde og midtpunkt. Fordi
224 1, 0,12 | samarbeidet på det sosiale felt har fått et så stort omfang,
225 I, 0,3(16) | Kfr. 1. Kor. 1, 11 ff.; 11, 22. ~
226 I, 0,4(21) | Kfr. 2. Kor. 4, 10; Fil. 2, 5-8. ~
227 I, 0,4 | utstrekning dette lar seg gjøre, finner de hverandre i en enstemmig
228 III, 0,13 | oppsto i Vesterlandene vel fire hundre år etter som en følge
229 III, 1,18 | orientalske, en gang skal fjernes så de to endelig blir en
230 I, 0,4 | Helligåndens nåde, i de fleste deler av verden, både ved
231 I, 0,3 | villet gi alle dem som han føder på ny og skjenker sitt eget
232 III, 2,19 | komme i gang, vil vi i det følgende fremlegge visse punkter
233 Inl, 0,1 | allikevel ulike anskuelser og følger forskjellige veier, som
234 I, 0,2 | Som et løftet banner for folkene 12 vandrer da Kirken, Guds
235 I, 0,2 | er Jesu Kristi vilje at folket skal vokse under Den Hellige
236 I, 0,2 | kjærlighet. Dermed blir folkets enhet og fellesskap fullbyrdet
237 Inl, 0,1 | vilje, at den er verden til forargelse og at den skader en så hellig
238 I, 0,4 | som består i å ta imot og forberede de enkelte som ønsker å
239 I, 0,4 | meningsutveksling mellom vel forberedte eksperter som kan finne
240 I, 0,2 | Ånd utvirker. Det høyeste forbilde på og opphav til dette mysterium
241 III, 1,14 | og likeledes den form for forbindelse som før splittelsen gjaldt
242 I, 0,2 | Jesus, i all evighet skulle forbli hovedhjørnestenen 10 og
243 1, 0,12 | boliger eller urettferdig fordeling av rikdommene. Takket være
244 I, 0,3 | og apostelen Paulus fordømmer dem i skarpordelag 16. I
245 III, 2,24 | i Forsynets veier eller foregripe Den Hellige Ånds fremtidige
246 III, 2,24 | dekreter som nettopp er blitt forelest i dette hellige og universelle,
247 III, 2,20 | midtpunkt. Fordi ønsket om å forenes med Kristus er oppstått
248 III, 1,14 | og allikevel har de vært forenet i troens og sakramentenes
249 1, 0,11 | trossannheter, i det de ikke alle føres tilbake til den kristne
250 1, 0,6 | av Kristus til stadig å foreta den reform som den til enhver
251 III, 2,23 | måte som katolikkene og foretrekker andre løsninger på de meget
252 III, 0,13 | vedrørende troen og den kirkelige forfatning.~Derfor vil dette kirkemøte
253 III, 1,17 | fedres og andre kirkelige forfatteres skrifter, og at de dermed
254 Inl, 0,1 | som med visdom og tålmod forfølger sin nådefulle hensikt med
255 1, 0,11 | fremlagt på, bør ingenlunde forhindre samtalen med de adskilte
256 III, 2,22 | opprinnelige og hele innhold, forholder det seg allikevel slik:
257 I, 0,3 | stridigheter dagens lys, og forholdsvis store grupper ble adskilt
258 1, 0,11 | mening.)~Den katolske tro bør forklares med stor innsikt og nøyaktighet,
259 I, 0,4 | enkelte gi en mer inngående forklaring av sitt eget kirkesamfunns
260 III, 2,21 | funksjon ved å fremlegge og forkynne Guds skrevne ord.~Ikke desto
261 Inl, 0,1 | hellig sak som Evangeliets forkynnelse for all skapningen.~Tidenes
262 1, 0,6 | den liturgiske bevegelse, forkynnelsen av Guds ord og katekesen,
263 I, 0,2 | etterfølger som overhode) trofast forkynner Evangeliet, meddeler sakramentene
264 Inl, 0,1 | hvor Evangeliet er blitt forkynt for dem, og som de hver
265 1, 0,7 | om tilgivelse, som og vi forlater våre skyldnere.~Måtte alle
266 III, 1,15 | fylde, og for å gjennomføre forliket mellom de orientalske og
267 I, 0,2 | er blitt menneske for å forløse, gjenføde og samle hele
268 III, 2,20 | menneskevordne Guds Ord, og forløsningsverket, videre Kirkens mysterium
269 III, 2,23 | rette seg etter apostelens formaning: «Alt dere gjør, i ord eller
270 1, 0,7 | fredens bånd» (Ef. 4, 1-3). Formaningen gjelder i første rekke dem
271 I, 0,2 | himmelske fedreland 13, og formidler fredens evangelium for hele
272 1, 0,6 | også den form læren blir formulert i (form som ikke skal forveksles
273 1, 0,7 | Det er nemlig ut fra et fornyet sinn 24, en ekte selvfornektelse
274 I, 0,4 | vitnesbyrd om den lære og de forordninger som den har mottatt av Kristus
275 III, 2,23 | enkelte tilfelle bevarer forøvrig deres gudstjeneste tydelige
276 I, 0,3 | apostelkollegiet alene, hvor Peter har forsete, at Herren har betrodd den
277 III, 1,14 | Kirkens første tid bevirket forskjellen i mentalitet og livsforhold
278 1, 0,5 | teologiske eller historiske forskning. En slik omsorg er allerede
279 I, 0,4 | rekke kan det nevnes alle forsøk på å fjerne uttalelser,
280 III, 2,19 | akter heller ikke her å forsøke noe slikt.~Selv om den økumeniske
281 III, 2,24 | overbevisning om at arbeidet for å forsone alle kristne i den ene og
282 1, 0,11 | adskilte brødre virkelig kan forstå.~Dessuten bør de katolske
283 1, 0,11 | til å fremme enheten og forståelsen fremfor alt annet. Irenismen
284 I, 0,4 | inngår i Guds underfulle forsyn.~Det sier seg selv at katolikkene
285 III, 2,24 | ville legge noen hindring i Forsynets veier eller foregripe Den
286 1, 0,10 | sjelesørgere og prester blir fortrolige med en teologi som helt
287 I, 0,2 | Kirken, Guds ene hjord, fortrøstningsfullt mot sitt mål, det himmelske
288 III, 0,13 | romerske Stol. Blant dem som fortsatt delvis bevarer katolske
289 III, 1,17 | forskjellige. Det kan derfor ikke forundre noen at visse aspekter ved
290 1, 0,11 | den falske «irenisme» som forurenser den katolske troslære og
291 III, 2,21 | taler til dem i Kristus, forutsagt av profetene, Guds Ord blitt
292 III, 2,24 | således å ha gjort rede for forutsetningene for en økumenisk innsats
293 III, 1,16 | til de absolutt nødvendige forutsetninger for en gjenopprettelse av
294 1, 0,9 | sinnelag å kjenne, noe som forutsetter et sannferdig og velvillig
295 1, 0,6 | formulert i (form som ikke skal forveksles med selve troens betrodde
296 1, 0,9 | drøftet, og dette på like fot, på den betingelse at de
297 III, 2,23 | samfunnsvilkår og sikre freden i verden.~Selv om mange
298 1, 0,12 | menneskeverdet rett, fremme fredsarbeidet, anvende Evangeliet i den
299 I, 0,3 | den universelle hjelp til frelsen. Vi tror nemlig at det er
300 III, 2,21 | for å oppnå den enhet som Frelseren legger frem for alle mennesker.~
301 Inl, 0,1 | Evangeliet og dermed bli frelst til Guds ære.~Alt dette
302 III, 2,23 | Denne virksomme tro har også frembragt en hel rekke institusjoner
303 I, 0,3 | tvil egnet til virkelig å frembringe nådens liv - på forskjellig
304 I, 0,4 | verdens øyne, og at Guds rikes fremgang vanskeliggjøres. Derfor
305 III, 0,13 | har spilt inn ved deres fremkomst, men først og fremst ved
306 1, 0,11 | tydelig utlagt. Intet er så fremmed for økumenismen som den
307 III, 1,17 | det erkjennes at de på en fremragende måte er rotfestet i de hellige
308 1, 0,6 | tegn og pant på lovende fremskritt for økumenismen i fremtiden.~
309 Inl, 0,1 | og eneste, og allikevel fremstiller flere kristne samfunn seg
310 III, 1,17 | bedre fattet og klarere fremstilt av den ene part enn av den
311 I, 0,2 | skulle være hos dem for all fremtid.~Da han var blitt løftet
312 III, 2,24 | foregripe Den Hellige Ånds fremtidige tilskyndelser. Kirkemøtet
313 I, 0,4 | tildelt, ta vare på den frihet som alle har krav på: i
314 III, 2,19 | ulikheten i opprinnelse, lære og fromhetsliv, og derfor er en rettferdig
315 III, 2,23 | Troen på Kristus bærer frukt i lovprisning og takksigelse
316 1, 0,10 | til de spørsmål og de gode frukter som økumenismen innebærer
317 III, 1,16 | fra begynnelsen av også fulgt sine egne disiplinære regler,
318 I, 0,3 | og bærer derfor med full rett navnet «kristne» på
319 I, 0,2 | folkets enhet og fellesskap fullbyrdet i bekjennelsen av en felles
320 III, 2,22 | som helt er rettet mot fullkommengjørelsen av livet i Kristus. Derfor
321 I, 0,4 | katolikker tilstrebe den kristne fullkommenhet 20. Og hver av dem skal
322 III, 2,22 | villet den, og endelig til en fullstendig integrering i nattverdsfellesskapet.~
323 1, 0,11 | tilbake til den kristne tros fundament på samme måte. Således forberedes
324 I, 0,2 | bor i de troende, som også fyller og styrer hele Kirken, er
325 1, 0,8 | for nåden gjør det noen ganger tilrådelig. I praksis, alle
326 III, 1,16 | tradisjonelle prinsipp, som ganske visst ikke alltid er blitt
327 I, 0,4 | brødre. Det er riktig og gavnlig å gjenkjenne Kristi rikdommer
328 III, 0,13 | ved de ulike historiske og geografiske forhold som har spilt inn
329 III, 2,24 | Den Hellige Ånd som er oss gitt» (Rom. 5, 5).~ I den Allerhelligste
330 III, 1,18 | ikke er helt nødvendig» (Ap.gj. 15, 28). Der er også kirkemøtets
331 III, 1,14 | forbindelse som før splittelsen gjaldt i forholdet mellom dem og
332 I, 0,2 | menneske for å forløse, gjenføde og samle hele menneskeslekten 2.
333 III, 2,22 | mellom alle dem som er blitt gjenfødt i den. Men i seg selv er
334 I, 0,4 | Det er riktig og gavnlig å gjenkjenne Kristi rikdommer og et rikt
335 III, 1,15 | tradisjon i dens fylde, og for å gjennomføre forliket mellom de orientalske
336 III, 1,14 | denne tro har disse kirker gjennomgått mange prøvelser, og de gjør
337 I, 0,4 | verdig vår lovprisning i sine gjerninger.~Vi skal heller ikke se
338 I, 0,4 | overveie det som bør fornyes og gjøres innenfor den katolske familie
339 I, 0,4 | Kirkens åsyn mister noe av sin glans i våre adskilte brødres
340 III, 2,20 | i frelsens tjeneste. Vi gleder oss ikke desto mindre over
341 III, 1,14 | søstre.~Det skal heller ikke glemmes at Østens kirker fra begynnelsen
342 I, 0,3 | samme tid som de med like god grunn betraktes som brødre
343 1, 0,10 | kjennskap til de spørsmål og de gode frukter som økumenismen
344 III, 1,16 | egne disiplinære regler, godkjent av fedrene og av forskjellige -
345 III, 2,22 | apostelens ord: «I dåpen ble dere gravlagt med ham, og også oppreist
346 III, 2,21 | jøden først men også for grekeren» (Rom. 1, 16).~I det de
347 I, 0,3 | katolske Kirkes synlige grenser: Guds skrevne ord, nådens
348 Inl, 0,1 | tallrike mennesker i dag grepet av denne nåde, og ved Den
349 1, 0,9 | utdannelse, bør tilegne seg grundigere kunnskaper om de adskilte
350 III, 2,19 | punkter som kan og bør bli grunnlaget for og tilskyndelsen til
351 Inl, 0,1 | kristne. Kristus har nemlig grunnlagt sin Kirke som den ene og
352 III, 1,14 | betydning at den kristne tros grunnleggende dogmer om Treenigheten og
353 I, 0,3 | lys, og forholdsvis store grupper ble adskilt fra det hele
354 I, 0,2 | utøvelsen av en felles gudsdyrkelse og i en inderlig forståelse
355 III, 2,23 | tilfelle bevarer forøvrig deres gudstjeneste tydelige elementer av den
356 III, 2,23 | familieliv, menighetens gudstjenesteliv til Guds pris. I enkelte
357 III, 2,22 | likesom de øvrige sakramenter, gudstjenesten og de kirkelige embeder
358 1, 0,9 | historie, deres åndelige liv og gudstjenester, deres religiøse psykologi
359 I, 0,3 | Kristus og har mottatt en gyldig dåp, etableres nemlig dermed
360 III, 2,21 | utvalgt redskap i Guds mektige hånd for å oppnå den enhet som
361 III, 1,15 | kirker, og prestenes felles handling i nattverden manifesterer
362 I, 0,3 | også ikke så få hellige handlinger som hører til den kristne
363 I, 0,2 | dvs. Kirken, til troens, håpets og kjærlighetens enhet.
364 III, 1,15 | klostrenes åndelige liv hatt en rik blomstring i Orienten,
365 III, 2,20 | dessuten til overalt blant hedningene å avlegge vitnesbyrd om
366 1, 0,7 | formaner dere», skriver hedningenes apostel, «jeg som er fange
367 III, 2,23 | tro har også frembragt en hel rekke institusjoner som
368 III, 1,15 | priser også mange andre helgener, og blant dem den universelle
369 1, 0,11 | nødvendig at troslæren i sin helhet blir tydelig utlagt. Intet
370 III, 1,18 | ånd. Hvis dette verk blir helhjertet gjennomført, håper kirkemøtet
371 Inl, 0,1 | forargelse og at den skader en så hellig sak som Evangeliets forkynnelse
372 III, 2,20 | ene Gud: Fader og Sønn og Helligånd. Vi vet at der finnes betydelige
373 I, 0,4 | der, under tilskyndelse av Helligåndens nåde, i de fleste deler
374 I, 0,2 | oppdrag å lære, styre og helliggjøre 6. Blant dem igjen valgte
375 1, 0,8 | Hjertets omvendelse og et liv i hellighet er, sammen med de private
376 1, 0,8 | middel man kan bruke når som helst for å gjenopprette enheten
377 I, 0,3 | midler til frelse, midler som henter sin kraft fra den nådens
378 III, 1,15 | kirkenes fellesskap. (Det henvises her til den såkalte konselebrasjon
379 III, 2,22 | innlemmet i den korsfestede og herliggjorte Kristus og dermed født på
380 I, 0,3 | glede når frem til den evige herlighets fylde i det himmelske Jerusalem.~
381 1, 0,11 | viss rekkefølge, et visst «hierarki», mellom den katolske læres
382 I, 0,2 | bekjent sin tro. Han lovet ham himmelrikets nøkler 7, og, etter å ha
383 I, 0,4 | Splittelsen mellom de kristne hindrer allikevel Kirken i å virkeliggjøre
384 III, 2,24 | dermed å ville legge noen hindring i Forsynets veier eller
385 I, 0,4 | brorskap og enighet. Og når hindringene for fullt kirkelig fellesskap
386 1, 0,9 | adskilte brødres lære og historie, deres åndelige liv og gudstjenester,
387 III, 2,19 | katolske Kirke, ikke bare av historisk, sosiologisk, psykologisk
388 III, 1,15 | har praktisert mens den hittil var meget sjelden i den
389 I, 0,3 | til ham, hører prinsipielt hjemme i Kristi ene Kirke.~Hos
390 I, 0,4 | i våre adskilte brødres hjerte, også kan bidra til vår
391 III, 2,24 | kjærlighet er utøst i våre hjerter ved Den Hellige Ånd som
392 1, 0,8 | 8. Hjertets omvendelse og et liv i hellighet
393 I, 0,2 | vandrer da Kirken, Guds ene hjord, fortrøstningsfullt mot
394 III, 1,18 | bygget på Jesus Kristus som hjørnesten, han som skal gjøre begge
395 III, 1,16 | Orientens kirker, så sant de holder seg hele Kirkens nødvendige
396 III, 1,15(26)| Krysostomos, In Ioannem Homelia 46: PG 59, 260-62. ~
397 I, 0,2 | all evighet skulle forbli hovedhjørnestenen 10 og våre sjelers hyrde 11.~
398 1, 0,8 | felles deltagelse må nemlig hovedsakelig rette seg etter to forskjellige
399 I, 0,2 | Hellige Ånd utvirker. Det høyeste forbilde på og opphav til
400 III, 0,13 | i Vesterlandene vel fire hundre år etter som en følge av
401 III, 2,19 | gjensidige aktelse litt etter hvert skal vokse seg sterke.~Det
402 III, 1,14 | består i Orienten og blant hvilke de patriarkalske inntar
403 III, 1,15 | 15. Alle vet med hvilken kjærlighet de orientalske
404 III, 1,18 | måte i rivaliseringens ånd. Hvis dette verk blir helhjertet
405 III, 1,15 | klosterinstitusjon veldet frem av, og hvorfra den også senere har mottatt
406 1, 0,12 | Kristus, lettere kunne innse hvorledes de skal lære hverandre bedre
407 III, 1,15 | denne liturgiske kultus hyller Orientalerne med praktfulle
408 III, 1,15 | Orientalerne med praktfulle hymner Maria, alltid jomfru, som
409 I, 0,2 | hovedhjørnestenen 10 og våre sjelers hyrde 11.~Det er Jesu Kristi vilje
410 I, 0,4 | katolikkene under deres hyrders oppsyn, bidrar det til større
411 I, 0,2 | helliggjøre 6. Blant dem igjen valgte han ut Peter, og
412 III | Kapittel III: Om de kirker og kirkelige
413 I, 0,4 | arbeid som består i å ta imot og forberede de enkelte
414 1, 0,7 | Faderen, Ordet og Ånden, jo inderligere og lettere vil de også kunne
415 1, 0,7 | ingen sann økumenisme uten indre omvendelse. Det er nemlig
416 1, 0,11 | tro blir fremlagt på, bør ingenlunde forhindre samtalen med de
417 III, 0,13 | geografiske forhold som har spilt inn ved deres fremkomst, men
418 III, 2,19 | i en felles kristenhet, innbefattet det kirkelige fellesskap.~
419 1, 0,6 | måte avhjelpes når tiden er inne.~En slik fornyelse er av
420 1, 0,10 | frukter som økumenismen innebærer for deres apostolat.~
421 I, 0,2 | vokse under Den Hellige Ånds innflytelse ved at apostlene og deres
422 I, 0,4 | lar den enkelte gi en mer inngående forklaring av sitt eget
423 I, 0,4 | mellom de to, for begge inngår i Guds underfulle forsyn.~
424 III, 2,22 | mysteriums opprinnelige og hele innhold, forholder det seg allikevel
425 1, 0,12 | samarbeid, som allerede er innledet i en rekke nasjoner, bør
426 III, 2,22 | trosbekjennelse, den fullkomne innlemmelse i frelsens institusjon,
427 I, 0,3 | Guds folk, fullt ut skal innlemmes. Så lenge det vandrer her
428 1, 0,12 | på Kristus, lettere kunne innse hvorledes de skal lære hverandre
429 1, 0,11 | tro bør forklares med stor innsikt og nøyaktighet, og samtidig
430 III, 2,19 | vårt håp at den økumeniske innstilling og den gjensidige aktelse
431 1, 0,8 | selv, dagen før han døde, inntrengende rettet til Faderen: «At
432 III, 2,22 | endelig til en fullstendig integrering i nattverdsfellesskapet.~
433 1, 0,11 | helhet blir tydelig utlagt. Intet er så fremmed for økumenismen
434 III, 1,15(26)| Johannes Krysostomos, In Ioannem Homelia 46: PG 59, 260-62. ~
435 1, 0,11 | forståelsen fremfor alt annet. Irenismen blir falsk når den fordunkler
436 III, 2,24 | ubesindighet eller ubetenksom iver, som jo bare kan skade enhetens
437 I, 0,4 | til å tyde tidens tegn og ivrig ta del i det økumeniske
438 I, 0,4(20) | Kfr. Jak. 1, 4; Rom. 12, 1-2. ~
439 I, 0,3 | herlighets fylde i det himmelske Jerusalem.~
440 I, 0,2(12) | Kfr. Jes. 11, 10-12. ~
441 III, 2,21 | for hver den som tror, for jøden først men også for grekeren» (
442 1, 0,6 | egenskap av menneskelig og jordisk institusjon. Viser det seg
443 III, 1,14 | liturgiske, det åndelige og det juridiske område. Og det er ikke av
444 III, 0,13 | kirkemøtene i Efesos og Kalkedon møtte, og senere fordi det
445 1, 0,8 | bevegelse, og kan med rette kalles den åndelige økumenisme.~
446 I, 0,2 | ble kalt med ett håp da kallet kom til dere. En Herre,
447 III, 1,17 | åndelige og liturgiske, kanoniske og teologiske arv i sine
448 1, 0,11 | anspores av denne broderlige kappestrid til en dypere forståelse
449 III, 1,15 | latinske ritus hvor den nettopp kar fått innpass gjennom Det
450 III, 0,13 | men først og fremst ved karakteren og tyngden av de omtvistede
451 1, 0,6 | forkynnelsen av Guds ord og katekesen, legmannsapostolatet, nye
452 III, 2,24 | enn fullt ut og oppriktig katolsk, alltid tro mot den sannhet
453 III, 0,13 | dogmatiske formuleringer fra kirkemøtene i Efesos og Kalkedon møtte,
454 III, 1,18 | gj. 15, 28). Der er også kirkemøtets sterke ønske at alle må
455 III, 1,14 | I en rekke århundrer har kirkene i øst og Vest levet sitt
456 III, 1,15 | nattverden manifesterer dessuten kirkenes fellesskap. (Det henvises
457 III, 1,14 | vurdere rett, de orientalske kirkers særegne opprinnelse og utvikling,
458 I, 0,3 | for a synde, og det ledes kjærlig av Gud, ifølge Hans uransakelige
459 1, 0,10 | virker, bør i dag ha særlig kjennskap til de spørsmål og de gode
460 1, 0,9 | adskilte brødres sinn bedre kjent og vår tro klarere fremlagt.~
461 III, 0,13 | har rammet Kristi sømløse kjortel.~De tidligere splittelser
462 I, 0,2 | er døpt til Kristus, har kledd dere i ham ... Alle er dere
463 III, 1,15 | den kilde som den latinske klosterinstitusjon veldet frem av, og hvorfra
464 1, 0,6 | legmannsapostolatet, nye former for klosterliv, den kristne forståelse
465 III, 1,15 | lysende tidsalder har nemlig klostrenes åndelige liv hatt en rik
466 III, 1,15 | Kirkens liv og pant på den kommende herlighet: I den får de
467 III, 0,13 | Dermed ble flere nasjonale og konfesjonelle kirkesamfunn adskilt fra
468 I, 0,4 | alle dens aspekter i det konkrete liv.~Det er med glede at
469 III, 2,23 | dialog om Evangeliets etiske konsekvenser finne et egnet utgangspunkt.~
470 III, 1,15 | henvises her til den såkalte konselebrasjon som de orientalske kirker
471 III, 1,17 | ja til en fullt utviklet kontemplasjon av den kristne sannhet.~
472 III, 1,15 | det hele menneske opp mot kontemplasjonen av de guddommelige mysterier.~
473 I, 0,2 | var blitt løftet opp på korset og herliggjort, sendte Herren
474 I, 0,2 | han bar seg selv frem på korsets alter som den uplettede
475 III, 2,22 | virkelig innlemmet i den korsfestede og herliggjorte Kristus
476 I, 0,4 | den frihet som alle har krav på: i de ulike former for
477 III, 2,24 | enhet overgår menneskets krefter og evner. Derfor setter
478 III, 1,18 | fellesskapet og enheten krever at «Ingen byrde blir pålagt
479 III, 2,19 | århundrelang deltagelse i en felles kristenhet, innbefattet det kirkelige
480 1, 0,5 | evne både i det daglige kristenliv og i den teologiske eller
481 III, 1,15(26)| Kfr. St. Johannes Krysostomos, In Ioannem Homelia 46:
482 1, 0,9 | deres religiøse psykologi og kultur. I dette øyemed anbefales
483 III, 2,19 | sosiologisk, psykologisk og kulturell art, men også og først og
484 Inl, 0,1 | vil det nå, etter å ha kunngjort sin lære om Kirken, legge
485 1, 0,9 | bør tilegne seg grundigere kunnskaper om de adskilte brødres lære
486 1, 0,12 | den sosiale sektor, støtte kunst og vitenskap i Kristi ånd,
487 1, 0,9 | samtykke, også er virkelig kvalifiserte. En slik dialog kan nemlig
488 I, 0,2(11) | konstitusjon Pastor Aeternus: Coll. Lac. 7, 482 a. ~
489 III, 2,21 | katolske tro, et autentisk læreembede utøve en spesiell funksjon
490 III, 1,17 | kan med rette sies også om lærens ulike teologiske formuleringer.
491 I, 0,2 | kjærlighetens enhet. Slik lærer nemlig apostelen:~«Det er
492 1, 0,11 | hierarki», mellom den katolske læres ulike trossannheter, i det
493 1, 0,11 | sammenligner de forskjellige læresetninger, bør de huske på at der
494 I, 0,3 | og den katolske Kirke i lærespørsmål og i oppfatningen av Kirken,
495 III, 2,21 | guddommelige Mester har lært og oppfylt til menneskenes
496 III, 1,14 | og helt frem til i dag, lagt vekt på med omhu å bevare
497 1, 0,10 | i misjonens tjeneste, i land hvor andre kristne likeledes
498 III, 1,18 | lever i Orienten, men i landflyktighet, for å utvide er broderlig
499 III, 1,15 | Sønn, Ordet, som ble kjød, led og ble herliggjort, og ved
500 I, 0,3 | utsatt for a synde, og det ledes kjærlig av Gud, ifølge Hans
|