1055-ledes | legma-ydmyk
bold = Main text
Chapter,Paragraph,Number grey = Comment text
501 1, 0,6 | av Guds ord og katekesen, legmannsapostolatet, nye former for klosterliv,
502 I, 0,3 | tross for at det ennå i sine lemmer er utsatt for a synde, og
503 I, 0,3 | fullt ut skal innlemmes. Så lenge det vandrer her nede vokser
504 III, 1,18 | blant Orientalerne som ikke lenger lever i Orienten, men i
505 Inl, 0,1 | smerte over og en tiltagende lengsel etter den tapte enhet. Overalt
506 1, 0,7 | og favnende kjærlighet at lengselen etter enheten springer frem
507 Inl, 0,1 | det er på forskjellig vis, lengter nesten alle mot den ene
508 1, 0,7 | at jo renere de prøver å leve i overensstemmelse med Evangeliet,
509 III, 1,14 | har kirkene i øst og Vest levet sitt eget liv, og allikevel
510 I, 0,3 | for de mangler vi tror de lider av, savner de adskilte kirker 19
511 I, 0,4 | helt til verdens ende.~Det ligger i sakens natur at det arbeid
512 III, 2,19 | og den gjensidige aktelse litt etter hvert skal vokse seg
513 III, 2,23 | elementer av den felles eldre liturgi.~Troen på Kristus bærer
514 III, 1,15 | Vatikankonsilets dekret om liturgien.)~I denne liturgiske kultus
515 III, 1,17 | styrket og uttrykt ved liturgiens utfoldelse, nærer ved den
516 I, 0,2 | Hellige Ånd 4, Herren og livgiveren, som skulle være hos dem
517 III, 1,14 | forskjellen i mentalitet og livsforhold at denne arv utfoldet seg
518 III, 1,15 | også senere har mottatt ny livskraft. Derfor oppfordres katolikkene
519 I, 0,2(8) | Kfr. Lk. 22, 32. ~
520 III, 1,15 | skatter som bidrar til å løfte det hele menneske opp mot
521 1, 0,7 | syndet, gjør vi Ham til løgner, og Hans ord er ikke i oss» (
522 I, 0,4 | nærmere samarbeid for å løse de oppgaver til det felles
523 III, 2,23 | katolikkene og foretrekker andre løsninger på de meget vanskelige problemer
524 1, 0,6 | betraktes som tegn og pant på lovende fremskritt for økumenismen
525 III, 2,24 | overlevert fra Kristus, bifaller, lovfester og fastlegger dem, sammen
526 III, 2,24 | hellige og universelle, lovlig samlede Annet Vatikankonsil,
527 I, 0,3(19) | 22, 990; 2. kirkemøte i Lyon (1274), Mikael Paleologs
528 I, 0,3 | vidtrekkende stridigheter dagens lys, og forholdsvis store grupper
529 III, 1,15 | Helt fra de hellige fedre; lysende tidsalder har nemlig klostrenes
530 I, 0,2 | jo Jesu Kristi Kirke med mangfoldige gaver «så de hellige blir
531 III, 1,15 | felles handling i nattverden manifesterer dessuten kirkenes fellesskap. (
532 III, 2,20 | mysterium og funksjon samt Marias plass i frelsens tjeneste.
533 I, 0,4 | Det er nemlig på denne måten de vil kunne gi et stadig
534 III, 1,14 | former og på forskjellige måter, og helt fra Kirkens første
535 III, 2,23 | avhjelpe den åndelige og materielle nød, oppdra ungdommen, gi
536 I, 0,2 | trofast forkynner Evangeliet, meddeler sakramentene og styrer med
537 III, 2,22 | gang dåpens sakrament blir meddelt riktig, slik som det er
538 III, 2,22 | Dåpen danner altså et mektig sakramentalt enhetsbånd
539 III, 2,21 | et utvalgt redskap i Guds mektige hånd for å oppnå den enhet
540 III, 2,20 | Herre og som den eneste mellommann mellom Gud og menneskene,
541 I, 0,4 | den økumeniske bevegelse» menes her de tiltak og virksomheter
542 III, 2,23 | det kristne familieliv, menighetens gudstjenesteliv til Guds
543 I, 0,3 | dem enkeltvis eller som menigheter og kirkesamfunn - besitter
544 I, 0,3 | den enkelte kirkes eller menighets situasjon -, og de må sies
545 I, 0,4 | dem. Dernest kommer den meningsutveksling mellom vel forberedte eksperter
546 1, 0,6 | behov for i egenskap av menneskelig og jordisk institusjon.
547 III, 2,23 | ungdommen, gi folk mere menneskelige samfunnsvilkår og sikre
548 III, 2,21 | har lært og oppfylt til menneskenes frelse, i første rekke mysteriet
549 III, 1,15 | og egentlig Guds Sønn og menneskesønn ifølge Skriften. De priser
550 III, 2,22 | det rette sinnelag, blir mennesket virkelig innlemmet i den
551 III, 2,24 | Kristi Kirkes enhet overgår menneskets krefter og evner. Derfor
552 1, 0,12 | pågår. Det gjelder å vurdere menneskeverdet rett, fremme fredsarbeidet,
553 III, 1,14 | tid bevirket forskjellen i mentalitet og livsforhold at denne
554 I, 0,4 | glede at dette kirkemøte merker seg at katolikkenes delaktighet
555 III, 1,18 | kristne lære og omkring de mest presserende pastorale behov
556 III, 2,21 | det som den guddommelige Mester har lært og oppfylt til
557 III, 1,17 | benyttet seg hver av sine metoder for å utforske den åpenbarte
558 III, 2,19 | allerede ved slutten av middelalderen, eller også på et senere
559 III, 2,20 | kirkelig fellesskaps kilde og midtpunkt. Fordi ønsket om å forenes
560 I, 0,3(19) | kirkemøte i Lyon (1274), Mikael Paleologs trosbekjennelse:
561 1, 0,7 | dere har fått, ydmyke og milde i alt, og så tålmodige at
562 III, 2,22 | slik: Når de i nattverden minnes Herrens død og oppstandelse,
563 1, 0,10 | katolikker som arbeider i misjonens tjeneste, i land hvor andre
564 I, 0,4 | resultatet er at Kirkens åsyn mister noe av sin glans i våre
565 1, 0,8 | to eller tre er samlet i mitt navn, der er jeg midt blant
566 I, 0,2(14) | Efes. 2, 17-18 sammen med Mk. 16, 15. ~
567 III, 2,23 | problemer som oppstår i det moderne samfunn, er det ikke desto
568 1, 0,7 | enheten springer frem og modnes. Derfor skal vi bønnfalle
569 III, 1,15 | erklærte å være Guds hellige mor, for at Kristus skulle bli
570 1, 0,6 | enten det dreier seg om moral, disiplinære spørsmål, eller
571 I, 0,4 | Kristi rikdommer og et rikt moralsk liv hos dem som vitner for
572 III, 2,23 | mange blant de kristne i moralske spørsmål ikke tolker Evangeliet
573 I, 0,4 | alle kristne engang kunne møte hverandre i den samme nattverdsfeiring
574 1, 0,9 | I dette øyemed anbefales møter med deltagelse fra begge
575 I, 0,4 | allikevel finnes der ingen motsetning mellom de to, for begge
576 III, 1,17 | at de står i et innbyrdes motsetningsforhold. Når det gjelder Orientalernes
577 III, 0,13 | først som en følge av den motstand som de dogmatiske formuleringer
578 III, 2,23 | styrkes ved dåpens nåde og mottagelsen av Guds ord. Den viser seg
579 III, 2,23 | lovprisning og takksigelse for de mottatte nådegaver. Dertil kommer
580 III, 0,13 | kirkemøtene i Efesos og Kalkedon møtte, og senere fordi det kirkelige
581 I, 0,4 | samsvar med Kirkens behov og muligheter til enhver tid. I første
582 III, 1,15 | åndelige tradisjoner, som munkevesenet især er et uttrykk for.
583 III, 2,21 | menneskenes frelse, i første rekke mysteriet om hans død og oppstandelse.~
584 III, 2,22 | bevart det eukaristiske mysteriums opprinnelige og hele innhold,
585 Inl, 0,1 | og tålmod forfølger sin nådefulle hensikt med oss syndere,
586 1, 0,8 | middel til å oppnå enhetens nådegave, og de gir et ekte uttrykk
587 I, 0,2 | ved Kristus, midt i det nådegavenes mangfold som Den Hellige
588 1, 0,8 | den sikrer deltagelsen i nådemidlene. Som symbol på Kirkens enhet
589 1, 0,8 | Men de kristnes behov for nåden gjør det noen ganger tilrådelig.
590 III, 2,23 | livsførsel hos disse våre brødre næres av troen på Kristus, den
591 I, 0,3 | midler til frelse kan bare nåes ved Kristi katolske Kirke,
592 III, 0,13 | Reformasjonen. Dermed ble flere nasjonale og konfesjonelle kirkesamfunn
593 1, 0,12 | allerede er innledet i en rekke nasjoner, bør utvides mere og mere,
594 I, 0,4 | møte hverandre i den samme nattverdsfeiring og nå frem til den ene og
595 III, 2,22 | fullstendig integrering i nattverdsfellesskapet.~Selv om de kirkesamfunn
596 1, 0,8 | åndelige økumenisme.~Det faller naturlig for katolikkene å samle
597 I, 0,3 | bærer derfor med full rett navnet «kristne» på samme tid som
598 I, 0,3 | Så lenge det vandrer her nede vokser dette folk, til tross
599 1, 0,7 | skader enheten: «Dersom vi nekter at vi har syndet, gjør vi
600 I, 0,4 | I første rekke kan det nevnes alle forsøk på å fjerne
601 III, 1,16 | også tidligere er blitt nevnt, i høy grad til oppfyllelsen
602 I, 0,2 | Han lovet ham himmelrikets nøkler 7, og, etter å ha fått ham
603 1, 0,11 | forklares med stor innsikt og nøyaktighet, og samtidig på en måte
604 1, 0,8 | sammen med de private og offentlige bønner for de kristnes enhet,
605 I, 0,2 | alter som den uplettede offergave, ba Sønnen for de troende
606 III, 1,15 | oppfordres katolikkene til oftere å søke hos de orientalske
607 1, 0,8 | et slikt fellesskap som oftest ikke tilrådelig. Men de
608 III, 1,18 | sterke ønske at alle må øke sine bestrebelser på gradvis
609 1, 0,12 | hverandre bedre å kjenne og få øket aktelse for hverandre, og
610 1, 0,12 | felt har fått et så stort omfang, blir alle mennesker faktisk
611 Inl, 0,1 | oppstått en stadig mere omfattende bevegelse som tar sikte
612 III, 1,14 | i dag, lagt vekt på med omhu å bevare de broderlige bånd
613 1, 0,5 | 5. Omsorgen for enhetens gjenopprettelse
614 III, 1,15 | men også tilrådelig, når omstendighetene tilsier det og den kirkelige
615 III, 2,19 | derfor er en rettferdig omtale av dem meget vanskelig.
616 I, 0,4 | klokskap og leder den med omtanke.~
617 III, 0,13 | karakteren og tyngden av de omtvistede spørsmål vedrørende troen
618 Inl, 0,1 | hele verden for at den skal omvende seg til Evangeliet og dermed
619 III, 1,14 | Respekterer man dette, blir den ønskede samtale også så meget lettere.~
620 1, 0,8 | er det både tillatt og ønskelig at katolikkene forener seg
621 1, 0,8 | lokale biskop å treffe de ønskelige avgjørelser, med mindre
622 I, 0,4 | også kan bidra til vår oppbyggelse. Alt det som virkelig er
623 III, 2,23 | åndelige og materielle nød, oppdra ungdommen, gi folk mere
624 I, 0,2 | Kristus apostelkollegiet det oppdrag å lære, styre og helliggjøre 6.
625 I, 0,3 | Kirke i lærespørsmål og i oppfatningen av Kirken, av og til også
626 III, 1,15 | mottatt ny livskraft. Derfor oppfordres katolikkene til oftere å
627 III, 1,16 | blitt nevnt, i høy grad til oppfyllelsen av dens misjon. Derfor -
628 III, 2,21 | guddommelige Mester har lært og oppfylt til menneskenes frelse,
629 I, 0,4 | samarbeid for å løse de oppgaver til det felles beste som
630 1, 0,10 | tiltrengte utdannelse og åndelige opplæring som legfolk og ordensfolk
631 I, 0,3 | dem som i dag blir født og opplært i troen på Kristus innenfor
632 III, 0,13 | kirkelige fellesskap ble oppløst mellom de orientalske patriarker
633 I, 0,4 | først og fremst skal de oppmerksomt og oppriktig overveie det
634 I, 0,4 | hele verden således at de oppmuntrer den med klokskap og leder
635 III, 1,15 | utgytelsen av Den Hellige Ånd oppnår de fellesskap med den hellige
636 III, 2,22 | gravlagt med ham, og også oppreist med ham ved troen på Guds
637 III, 1,18 | nemlig at gjenopprettelsen og opprettholdelsen av fellesskapet og enheten
638 III, 2,22 | eukaristiske mysteriums opprinnelige og hele innhold, forholder
639 III, 2,23 | vanskelige problemer som oppstår i det moderne samfunn, er
640 I, 0,4 | katolikkene under deres hyrders oppsyn, bidrar det til større rettferdighet
641 1, 0,10 | opplæring som legfolk og ordensfolk kan oppnå, er nemlig i høy
642 1, 0,8 | eksempel ved de bønner som blir organisert «for Kirkens enhet», og
643 III, 1,17 | takker Gud for at mange orientalere, som tar vare på denne fedrenearv
644 III, 1,14 | skal heller ikke glemmes at Østens kirker fra begynnelsen av
645 III, 2,24 | Kirkemøtet uttrykker dertil sin overbevisning om at arbeidet for å forsone
646 III, 2,24 | udelte Kristi Kirkes enhet overgår menneskets krefter og evner.
647 I, 0,2 | med Peters etterfølger som overhode) trofast forkynner Evangeliet,
648 III, 1,16 | beste. En aldri sviktende overholdelse av dette tradisjonelle prinsipp,
649 III, 1,17 | arv i sine forskjellige overleverte former tilhører Kirkens
650 1, 0,9 | at de som deltar med sine overordnedes samtykke, også er virkelig
651 I, 0,2 | forskjellige 5, for han overøser jo Jesu Kristi Kirke med
652 I, 0,4 | oppmerksomt og oppriktig overveie det som bør fornyes og gjøres
653 III, 1,15 | og fremme Orientalernes overveldende liturgiske og åndelige fedrenearv
654 I, 0,3 | økumeniske bevegelses mål å overvinne disse hindringer. Ikke desto
655 I, 0,4 | således gradvis er blitt overvunnet, vil alle kristne engang
656 III, 2,22 | om nattverden likesom de øvrige sakramenter, gudstjenesten
657 III, 1,16 | Kirkens nødvendige enhet for øye, skal ha anledning til å
658 1, 0,9 | psykologi og kultur. I dette øyemed anbefales møter med deltagelse
659 I, 0,3 | barn 18.~Tar man dessuten i øyesyn de faktorer eller positive
660 I, 0,4 | adskilte brødres og verdens øyne, og at Guds rikes fremgang
661 1, 0,12 | alt alle de kristne som jo påberoper seg Kristi navn. Et samarbeid
662 1, 0,12 | sosial og teknisk utvikling pågår. Det gjelder å vurdere menneskeverdet
663 I, 0,4 | tar alvorlig fatt på den påkrevde fornyelse og reform.~Når
664 III, 1,18 | krever at «Ingen byrde blir pålagt som ikke er helt nødvendig» (
665 I, 0,3(19) | kirkemøte i Lyon (1274), Mikael Paleologs trosbekjennelse: Mansi 24,
666 III, 1,17 | klarere fremstilt av den ene part enn av den annen, og ofte
667 1, 0,11 | falsk når den fordunkler partenes egentlige mening.)~Den katolske
668 III, 1,16 | bestemmelser, fordi disse passer bedre til deres troendes
669 I, 0,2(11) | sesjon (1870), konstitusjon Pastor Aeternus: Coll. Lac. 7,
670 III, 1,18 | omkring de mest presserende pastorale behov i vår egen tid. På
671 III, 1,14 | Orienten og blant hvilke de patriarkalske inntar den første rang.
672 III, 0,13 | oppløst mellom de orientalske patriarker og den romerske Stol.~De
673 III, 2,24 | tre i kraft, til Guds ære.~PAUL VI, PAVE~
674 I, 0,3 | udelte Kirke 15, og apostelen Paulus fordømmer dem i skarpordelag 16.
675 III, 2,24 | til Guds ære.~PAUL VI, PAVE~
676 1, 0,8 | hensyn til tid, sted og person, tilkommer det den lokale
677 I, 0,2 | Treenigheten, i enheten mellom personene, den ene Guds, Faderens
678 III, 2,23 | Den viser seg også i den personlige bønn, bibellesningen, det
679 I, 0,2 | etterfølgere (nemlig biskopene med Peters etterfølger som overhode)
680 III, 1,15(26)| In Ioannem Homelia 46: PG 59, 260-62. ~
681 I, 0,3(18) | In Ps. 32, Enarr. II, 29; PL 36, 299. ~
682 1, 0,12 | effektivt bekjempe vår tids plager såsom sult og andre ulykker,
683 III, 0,13 | følge av de begivenheter man pleier å kalle Reformasjonen. Dermed
684 I, 0,4 | for seg i herlighet, uten plett eller rynke 22.~Bortsett
685 1, 0,10 | utarbeidet i denne, og ikke i en polemisk ånd, især når det gjelder
686 I, 0,3 | øyesyn de faktorer eller positive elementer som til sammen
687 III, 1,15 | hyller Orientalerne med praktfulle hymner Maria, alltid jomfru,
688 III, 1,15 | orientalske kirker alltid har praktisert mens den hittil var meget
689 I, 0,4 | kirkesamfunns lære og en nærmere presentasjon av det. Alle kan nemlig
690 III, 1,18 | lære og omkring de mest presserende pastorale behov i vår egen
691 III, 1,15 | apostoliske suksesjon, har prestedømmet og eukaristien som fremdeles
692 1, 0,10 | vordende sjelesørgere og prester blir fortrolige med en teologi
693 III, 2,22 | av mangel på sakramental prestevielse, ikke har bevart det eukaristiske
694 I, 0,3 | og fører til ham, hører prinsipielt hjemme i Kristi ene Kirke.~
695 III, 1,16 | overholdelse av dette tradisjonelle prinsipp, som ganske visst ikke alltid
696 III, 2,23 | gudstjenesteliv til Guds pris. I enkelte tilfelle bevarer
697 III, 1,15 | menneskesønn ifølge Skriften. De priser også mange andre helgener,
698 1, 0,8 | hellighet er, sammen med de private og offentlige bønner for
699 III, 2,23 | løsninger på de meget vanskelige problemer som oppstår i det moderne
700 III, 2,21 | i Kristus, forutsagt av profetene, Guds Ord blitt kjød for
701 III, 1,14 | kirker gjennomgått mange prøvelser, og de gjør det fremdeles.~
702 I, 0,3(18) | Kfr. St. Augustin, In Ps. 32, Enarr. II, 29; PL 36,
703 1, 0,9 | gudstjenester, deres religiøse psykologi og kultur. I dette øyemed
704 III, 2,19 | historisk, sosiologisk, psykologisk og kulturell art, men også
705 III, 0,13 | former for splittelse som har rammet Kristi sømløse kjortel.~
706 III, 1,14 | patriarkalske inntar den første rang. Av dem er det flere som
707 1, 0,11 | i den økumeniske samtale ransaker de guddommelige mysterier
708 1, 0,12 | deler av verden hvor en rask sosial og teknisk utvikling
709 III, 1,17 | dermed virkelig fører til en redelig livsførsel, ja til en fullt
710 III, 2,21 | selve samtalen et utvalgt redskap i Guds mektige hånd for
711 III, 0,13 | begivenheter man pleier å kalle Reformasjonen. Dermed ble flere nasjonale
712 III, 2,22 | troen på Guds kraft, som reiste ham opp fra de døde» (Kol.
713 1, 0,11 | på at der finnes en viss rekkefølge, et visst «hierarki», mellom
714 I, 0,3 | som hører til den kristne religion. De er uten tvil egnet til
715 1, 0,9 | og gudstjenester, deres religiøse psykologi og kultur. I dette
716 I, 0,4 | legeme 21, fra dag til dag renses og fornyes, inntil Kristus
717 I, 0,3 | katolske Kirke. Ofte hadde representanter for begge de stridende parter
718 III, 1,14 | dem og den romerske Stol. Respekterer man dette, blir den ønskede
719 I, 0,4 | enstemmig bønn. Et siste resultat blir at alle prøver sin
720 I, 0,4 | sterkt som de burde, og resultatet er at Kirkens åsyn mister
721 III, 2,19 | fromhetsliv, og derfor er en rettferdig omtale av dem meget vanskelig.
722 I, 0,4 | sannere oppfatning og en rettferdigere vurdering av et annet kirkesamfunns
723 I, 0,3 | desto mindre blir de som rettferdiggjøres ved troen i dåpen, innlemmet
724 I, 0,4 | oppsyn, bidrar det til større rettferdighet og sannhet, fred og samarbeid,
725 I, 0,4 | brødre som ikke svarer til rettferdigheten eller sannheten, og som
726 III, 2,23 | Dertil kommer en sterk rettferdighetssans og en oppriktig kjærlighet
727 III, 1,15 | klostrenes åndelige liv hatt en rik blomstring i Orienten, og
728 1, 0,12 | urettferdig fordeling av rikdommene. Takket være et slikt samarbeid
729 III, 1,15 | Orienten finnes likeledes rike åndelige tradisjoner, som
730 I, 0,4 | verdens øyne, og at Guds rikes fremgang vanskeliggjøres.
731 I, 0,4 | gjenkjenne Kristi rikdommer og et rikt moralsk liv hos dem som
732 III, 1,14 | område. Og det er ikke av ringe betydning at den kristne
733 I, 0,4 | forskjellige liturgiske riter, og også i den teologiske
734 III, 1,15 | meget sjelden i den latinske ritus hvor den nettopp kar fått
735 III, 1,18 | kjærlighetens og på ingen måte i rivaliseringens ånd. Hvis dette verk blir
736 I, 0,2 | styrke dem i troen 8 og røkte dem i fullkommen enhet 9,
737 III, 1,14 | Av dem er det flere som roser seg av sin apostoliske opprinnelse.
738 III, 1,17 | på en fremragende måte er rotfestet i de hellige Skrifter, styrket
739 I, 0,4 | herlighet, uten plett eller rynke 22.~Bortsett fra de spørsmål
740 III, 2,19 | til den katolske Kirke ved særlige slektskapsbånd på grunn
741 III, 1 | 1. Særskilte betraktninger over de orientalske
742 III, 1,17 | Det som tidligere er blitt sagt om det berettigede mangfold,
743 III, 1,15 | Det henvises her til den såkalte konselebrasjon som de orientalske
744 I, 0,4 | verdens ende.~Det ligger i sakens natur at det arbeid som
745 III, 2,22 | at de, især av mangel på sakramental prestevielse, ikke har bevart
746 III, 2,22 | Dåpen danner altså et mektig sakramentalt enhetsbånd mellom alle dem
747 I, 0,2 | forkynner Evangeliet, meddeler sakramentene og styrer med kjærlighet.
748 III, 1,14 | vært forenet i troens og sakramentenes fellesskap. Dersom det oppsto
749 1, 0,12 | til skamme. I vår tid da samarbeidet på det sosiale felt har
750 III, 2,23 | gi folk mere menneskelige samfunnsvilkår og sikre freden i verden.~
751 III, 2,24 | hellige og universelle, lovlig samlede Annet Vatikankonsil, har
752 1, 0,11 | kjærlighet og ydmykhet. Når de sammenligner de forskjellige læresetninger,
753 I, 0,4 | fremme de kristnes enhet i samsvar med Kirkens behov og muligheter
754 I, 0,3 | har betrodd den nye pakts samtlige rikdommer, for at der skulle
755 I, 0,4 | felles beste som den kristne samvittighet oppfordrer til, og, i den
756 1, 0,7 | 7. Der finnes ingen sann økumenisme uten indre omvendelse.
757 I, 0,4 | slik dialog tilegne seg en sannere oppfatning og en rettferdigere
758 1, 0,9 | noe som forutsetter et sannferdig og velvillig studium. De
759 1, 0,11 | adskilte brødre, gå frem i sannferdighet, kjærlighet og ydmykhet.
760 I, 0,4 | til rettferdigheten eller sannheten, og som dermed vanskeliggjør
761 I, 0,3 | kraft fra den nådens og sannhetens fylde som er blitt betrodd
762 1, 0,12 | bekjempe vår tids plager såsom sult og andre ulykker, analfabetisme
763 Inl, 0,1 | annet Vatikankonsil har satt seg er å gjenopprette enheten
764 I, 0,4 | Kirkens sanne katolisitet såvel som for dens apostolisitet.~
765 I, 0,3 | mangler vi tror de lider av, savner de adskilte kirker 19 eller
766 III, 1,16 | visst mangfold av skikker og sedvaner kan på ingen måte skade
767 1, 0,12 | Evangeliet i den sosiale sektor, støtte kunst og vitenskap
768 1, 0,7 | fornyet sinn 24, en ekte selvfornektelse og en spontan og favnende
769 I, 0,2 | på korset og herliggjort, sendte Herren Jesus den Ånd han
770 III, 2,24 | krefter og evner. Derfor setter det helt og fullt sitt håp
771 I, 0,4 | tiltak og virksomheter som settes i verk for å fremme de kristnes
772 I, 0,4 | apostolisitet.~På den annen side skal katolikkene i glede
773 Inl, 0,1 | med inderlig glede, og, siden det nærer et dypfølt ønske
774 1, 0,9 | med deltagelse fra begge sider hvor teologiske spørsmål
775 I, 0,4 | Guds underfulle forsyn.~Det sier seg selv at katolikkene
776 1, 0,8 | symboliserer Kirkens enhet, og den sikrer deltagelsen i nådemidlene.
777 Inl, 0,1 | omfattende bevegelse som tar sikte på å gjenopprette alle kristnes
778 I, 0,4 | i en enstemmig bønn. Et siste resultat blir at alle prøver
779 I, 0,3 | enkelte kirkes eller menighets situasjon -, og de må sies å være
780 III, 1,15 | mens den hittil var meget sjelden i den latinske ritus hvor
781 1, 0,8 | enhet, i sannhet likesom sjelen i hele den økumeniske bevegelse,
782 III, 1,16 | bedre i stand til å tjene sjelenes beste. En aldri sviktende
783 I, 0,2 | hovedhjørnestenen 10 og våre sjelers hyrde 11.~Det er Jesu Kristi
784 1, 0,10 | betydning at de vordende sjelesørgere og prester blir fortrolige
785 1, 0,12 | som aldri blir gjort til skamme. I vår tid da samarbeidet
786 Inl, 0,1 | Evangeliets forkynnelse for all skapningen.~Tidenes Herre, Han som
787 I, 0,3 | apostelen Paulus fordømmer dem i skarpordelag 16. I de senere århundrer
788 1, 0,6 | mot enheten. Kirken, i den skikkelse som den vandrer i på jorden,
789 III, 1,16 | kirkemøter. Et visst mangfold av skikker og sedvaner kan på ingen
790 III, 1,18 | kirkemøtet at den vegg som skiller den vesterlandske kirke
791 III, 2,23 | eller i gjerning, la det skje i Herren Jesu navn, så vi
792 I, 0,4 | Kristus fra først av har skjenket sin Kirke, som vi tror består
793 I, 0,4 | angår Kirken, ta de første skritt overfor dem. Men først og
794 1, 0,7 | andre. «Jeg formaner dere», skriver hedningenes apostel, «jeg
795 III, 2,24 | Hellige Ånds kraft. «Men håpet skuffer ikke, fordi Guds kjærlighet
796 I, 0,3 | det seg ikke gjøre å legge skylden for adskillelsen på dem
797 I, 0,3 | kirkelige fellesskap. De skyldes forskjellige motsetninger
798 1, 0,7 | som og vi forlater våre skyldnere.~Måtte alle Kristi disipler
799 III, 1,14 | av jomfru Maria, er blitt slått fast på økumeniske kirkemøter
800 III, 2,19 | katolske Kirke ved særlige slektskapsbånd på grunn av en århundrelang
801 I, 0,4 | de enkelte som ønsker å slutte seg til det hele katolske
802 III, 2,19 | Vesterlandene allerede ved slutten av middelalderen, eller
803 Inl, 0,1 | vekket en stadig dypere smerte over og en tiltagende lengsel
804 III, 1,17 | teologiske formuleringer snarere utfyller hverandre enn at
805 III, 2,21 | påkaller Den Hellige Ånd, søker de i selve den hellige Skrift
806 III, 0,13 | splittelse som har rammet Kristi sømløse kjortel.~De tidligere splittelser
807 I, 0,2 | uplettede offergave, ba Sønnen for de troende således: «
808 I, 0,2 | den ene Guds, Faderens og Sønnens enhet i Den Hellige Ånd.~
809 1, 0,12 | deler av verden hvor en rask sosial og teknisk utvikling pågår.
810 III, 2,19 | ikke bare av historisk, sosiologisk, psykologisk og kulturell
811 III, 1,14 | lokale kirker som mellom søstre.~Det skal heller ikke glemmes
812 III, 2,21 | autentisk læreembede utøve en spesiell funksjon ved å fremlegge
813 1, 0,8 | ett» (Joh. 17, 21).~Under spesielle omstendigheter, for eksempel
814 III, 0,13 | geografiske forhold som har spilt inn ved deres fremkomst,
815 III, 1,14 | ga alt dette årsak til splid.~Derfor anmoder kirkemøtet
816 Inl, 0,1 | i de senere tider hos de splittede kristne vekket en stadig
817 1, 0,7 | ekte selvfornektelse og en spontan og favnende kjærlighet at
818 1, 0,11 | samtidig på en måte og i et språk som også de adskilte brødre
819 1, 0,7 | lengselen etter enheten springer frem og modnes. Derfor skal
820 I, 0,2 | sikre sin hellige Kirkes stabilitet overalt på jorden og til
821 I, 0,4 | ekte kristne skatter som stammer fra den felles arv, og som
822 1, 0,8 | bispekonferansene, i henhold til sine statutter, eller Den apostoliske Stol
823 III, 2,23 | nådegaver. Dertil kommer en sterk rettferdighetssans og en
824 III, 1,15 | knytter dem til oss med de sterkeste bånd, er en viss deltagelse
825 1, 0,9 | katolske Kirkes egentlige stilling og på samme tid blir de
826 III, 1,14 | avgjort ved den romerske Stols voldgift. Det er med glede
827 I, 0,3 | dagens lys, og forholdsvis store grupper ble adskilt fra
828 1, 0,12 | sosiale felt har fått et så stort omfang, blir alle mennesker
829 1, 0,12 | Evangeliet i den sosiale sektor, støtte kunst og vitenskap i Kristi
830 Inl, 0,1 | splittelse er i åpenbar strid med Kristi vilje, at den
831 I, 0,3 | representanter for begge de stridende parter skyld i splittelsen.
832 I, 0,4 | som virkelig er kristent, strider jo aldri mot troens ekthet,
833 I, 0,3 | århundrer så mere vidtrekkende stridigheter dagens lys, og forholdsvis
834 III, 0,13 | katolske tradisjoner og strukturer, inntar det anglikanske
835 III, 2,23 | av troen på Kristus, den styrkes ved dåpens nåde og mottagelsen
836 III, 1,17 | rotfestet i de hellige Skrifter, styrket og uttrykt ved liturgiens
837 III, 1,15 | kraft av den apostoliske suksesjon, har prestedømmet og eukaristien
838 1, 0,12 | bekjempe vår tids plager såsom sult og andre ulykker, analfabetisme
839 I, 0,4 | adskilte brødre som ikke svarer til rettferdigheten eller
840 III, 1,16 | sjelenes beste. En aldri sviktende overholdelse av dette tradisjonelle
841 1, 0,8 | deltagelsen i nådemidlene. Som symbol på Kirkens enhet er et slikt
842 I, 0,4 | virksomheter som gir uttrykk for et syn på de adskilte brødre som
843 I, 0,3 | sine lemmer er utsatt for a synde, og det ledes kjærlig av
844 1, 0,7 | bør også anvendes på de synder som skader enheten: «Dersom
845 Inl, 0,1 | nådefulle hensikt med oss syndere, har nå i de senere tider
846 1, 0,7 | Dersom vi nekter at vi har syndet, gjør vi Ham til løgner,
847 1, 0,10 | hensyn til de økumeniske synspunkter, for dermed bedre å svare
848 III, 2,23 | så vi gjennom. ham lar takken gå til Gud Fader» (Kol.
849 III, 1,17 | og apostolisitet. Og det takker Gud for at mange orientalere,
850 1, 0,12 | fordeling av rikdommene. Takket være et slikt samarbeid
851 III, 2,23 | bærer frukt i lovprisning og takksigelse for de mottatte nådegaver.
852 III, 2,21 | hellige Skrift Gud som den der taler til dem i Kristus, forutsagt
853 Inl, 0,1 | tapte enhet. Overalt er tallrike mennesker i dag grepet av
854 1, 0,7 | uselviskhet, ydmykhet og tålmodig tjenestevilje, samt et broderlig
855 1, 0,7 | ydmyke og milde i alt, og så tålmodige at dere i kjærlighet bærer
856 I, 0,2 | kjærlighet 3 og løftet om Talsmannen, Den Hellige Ånd 4, Herren
857 III, 2,20 | 20. Vår tanke vender seg aller først til
858 Inl, 0,1 | tiltagende lengsel etter den tapte enhet. Overalt er tallrike
859 1, 0,8 | praksis, alle omstendigheter tatt i betraktning med hensyn
860 1, 0,12 | verden hvor en rask sosial og teknisk utvikling pågår. Det gjelder
861 1, 0,8 | de hellige ting (den som teologene med et faguttrykk kaller
862 1, 0,11 | Dessuten bør de katolske teologer som, i troskap mot Kirkens
863 1, 0,10 | prester blir fortrolige med en teologi som helt blir utarbeidet
864 1, 0,10 | 10. Undervisningen i teologien og andre fag, særlig de
865 1, 0,6 | beste måte avhjelpes når tiden er inne.~En slik fornyelse
866 III, 2,24 | skal vokse opp til gjennom tidene.~Dette hellige kirkemøte
867 Inl, 0,1 | forkynnelse for all skapningen.~Tidenes Herre, Han som med visdom
868 I, 0,4 | katolske kristne til å tyde tidens tegn og ivrig ta del i det
869 1, 0,12 | effektivt bekjempe vår tids plager såsom sult og andre
870 III, 1,15 | de hellige fedre; lysende tidsalder har nemlig klostrenes åndelige
871 III, 2,19 | eller også på et senere tidspunkt, er knyttet til den katolske
872 1, 0,11 | i det de ikke alle føres tilbake til den kristne tros fundament
873 1, 0,11 | kaller irenisme en viss tilbøyelighet til å fremme enheten og
874 I, 0,4 | på den plass som er ham tildelt, ta vare på den frihet som
875 I, 0,4 | føre til en mer fullkommen tilegnelse av Kristi og Kirkens mysterium.~
876 1, 0,7 | våre adskilte brødre om tilgivelse, som og vi forlater våre
877 1, 0,11 | forståelse og en klarere tilkjennegivelse av Kristi uransakelige rikdommer 25~
878 1, 0,8 | til tid, sted og person, tilkommer det den lokale biskop å
879 III, 1,15 | den kirkelige myndighet tillater det.~I Orienten finnes likeledes
880 1, 0,8 | sammenslutninger, er det både tillatt og ønskelig at katolikkene
881 III, 1,14 | ulike vis i Øst og Vest. I tillegg til de ytre årsaker og også
882 III, 2,24 | rette seg etter, vender vi tillitsfullt vårt blikk mot fremtiden.
883 III, 1,15 | tilrådelig, når omstendighetene tilsier det og den kirkelige myndighet
884 I, 0,4 | et faktum at der, under tilskyndelse av Helligåndens nåde, i
885 III, 2,19 | bør bli grunnlaget for og tilskyndelsen til denne dialog.~
886 III, 2,24 | Hellige Ånds fremtidige tilskyndelser. Kirkemøtet uttrykker dertil
887 I, 0,4 | Derfor skal alle katolikker tilstrebe den kristne fullkommenhet 20.
888 1, 0,9 | De katolikker som har den tilstrekkelige utdannelse, bør tilegne
889 Inl, 0,1 | dypere smerte over og en tiltagende lengsel etter den tapte
890 1, 0,10 | den katolske Kirke.~Den tiltrengte utdannelse og åndelige opplæring
891 1, 0,12 | uttrykk, og bringer Kristi, Tjenerens åsyn bedre frem i lyset.
892 I, 0,2 | nådegaver han skjenker og de tjenester han utdeler er forskjellige 5,
893 1, 0,7 | uselviskhet, ydmykhet og tålmodig tjenestevilje, samt et broderlig og åpent
894 III, 2,23 | i moralske spørsmål ikke tolker Evangeliet på samme måte
895 III, 2,19 | først og fremst i selve tolkningen av den åpenbarte sannhet.
896 III, 1,16 | sviktende overholdelse av dette tradisjonelle prinsipp, som ganske visst
897 III, 1,15 | fellesskap med den hellige Treenighet, i det de blir «delaktige
898 III, 2,24 | Allerhelligste og Udelelige Treenighets Navn. De dekreter som nettopp
899 1, 0,8 | det den lokale biskop å treffe de ønskelige avgjørelser,
900 III, 1,16 | disse passer bedre til deres troendes egenart og dermed er bedre
901 1, 0,11 | forurenser den katolske troslære og fordunkler dens ekte
902 1, 0,11 | er absolutt nødvendig at troslæren i sin helhet blir tydelig
903 1, 0,11 | den katolske læres ulike trossannheter, i det de ikke alle føres
904 III, 1,14 | kirkelige disiplin, ble tvisten med alles samtykke avgjort
905 I, 0,4 | alle katolske kristne til å tyde tidens tegn og ivrig ta
906 1, 0,11 | troslæren i sin helhet blir tydelig utlagt. Intet er så fremmed
907 III, 2,23 | forøvrig deres gudstjeneste tydelige elementer av den felles
908 I, 0,4 | for at dens liv bedre og tydeligere skal bære vitnesbyrd om
909 III, 0,13 | fremst ved karakteren og tyngden av de omtvistede spørsmål
910 III, 2,24 | troende til å unngå enhver ubesindighet eller ubetenksom iver, som
911 III, 2,24 | enhver ubesindighet eller ubetenksom iver, som jo bare kan skade
912 III, 2,24 | I den Allerhelligste og Udelelige Treenighets Navn. De dekreter
913 III, 1,14 | fellesskap. Dersom det oppsto uenighet mellom dem med hensyn til
914 III, 1,14 | apostlene, ble mottatt i uensartede former og på forskjellige
915 III, 1,15 | åndelige fedrenearv er av uhyre stor betydning for trofast
916 1, 0,12 | plager såsom sult og andre ulykker, analfabetisme og nød, mangel
917 1, 0,10 | 10. Undervisningen i teologien og andre fag,
918 III, 0,13 | vil dette kirkemøte uten å undervurdere ulikheten mellom de forskjellige
919 III, 2,23 | og materielle nød, oppdra ungdommen, gi folk mere menneskelige
920 Inl, 0,1 | Guds Kirke, en virkelig universell kirke, sendt til hele verden
921 III, 2,24 | formaner alle de troende til å unngå enhver ubesindighet eller
922 I, 0,2 | på korsets alter som den uplettede offergave, ba Sønnen for
923 1, 0,12 | mangel på boliger eller urettferdig fordeling av rikdommene.
924 I, 0,4 | Kirke, som vi tror består urokkelig i den katolske Kirke, og
925 III, 2,19 | under de meget alvorlige uroligheter som begynte i Vesterlandene
926 1, 0,7 | Hellige Ånd om en oppriktig uselviskhet, ydmykhet og tålmodig tjenestevilje,
927 1, 0,10 | en teologi som helt blir utarbeidet i denne, og ikke i en polemisk
928 I, 0,2 | skjenker og de tjenester han utdeler er forskjellige 5, for han
929 I, 0,4 | og også i den teologiske utdypelse av den åpenbarte sannhet.
930 I, 0,3 | blant dem også kan finnes utenfor den katolske Kirkes synlige
931 III, 1,17 | og uttrykt ved liturgiens utfoldelse, nærer ved den levende apostoliske
932 III, 1,14 | livsforhold at denne arv utfoldet seg på ulike vis i Øst og
933 I, 0,3 | Hos våre adskilte brødre utføres også ikke så få hellige
934 III, 1,17 | hver av sine metoder for å utforske den åpenbarte sannhet, og
935 III, 1,17 | teologiske formuleringer snarere utfyller hverandre enn at de står
936 III, 2,23 | konsekvenser finne et egnet utgangspunkt.~
937 III, 2,21 | skrevne ord.~Ikke desto mindre utgjør den hellige Skrift i selve
938 I, 0,4 | Kristus, i noen tilfelle ved å utgyte sitt blod: Gud er nemlig
939 III, 1,15 | ble herliggjort, og ved utgytelsen av Den Hellige Ånd oppnår
940 1, 0,6 | visse omstendigheter blir utilstrekkelig respektert - enten det dreier
941 1, 0,11 | sin helhet blir tydelig utlagt. Intet er så fremmed for
942 III, 2,24 | fordi Guds kjærlighet er utøst i våre hjerter ved Den Hellige
943 I, 0,2 | bekjennelsen av en felles tro, utøvelsen av en felles gudsdyrkelse
944 I, 0,3 | det ennå i sine lemmer er utsatt for a synde, og det ledes
945 I, 0,4 | alle forsøk på å fjerne uttalelser, vurderinger og virksomheter
946 I, 0,4 | vanskeligere for Kirken å uttrykke sin fulle katolisitet under
947 III, 2,24 | tilskyndelser. Kirkemøtet uttrykker dertil sin overbevisning
948 III, 1,17 | hellige Skrifter, styrket og uttrykt ved liturgiens utfoldelse,
949 III, 2,21 | Skrift i selve samtalen et utvalgt redskap i Guds mektige hånd
950 1, 0,11 | fordunkler dens ekte og utvetydige mening. (Man kaller irenisme
951 III, 1,18 | i landflyktighet, for å utvide er broderlig samarbeid med
952 1, 0,12 | i en rekke nasjoner, bør utvides mere og mere, især i de
953 III, 1,17 | livsførsel, ja til en fullt utviklet kontemplasjon av den kristne
954 1, 0,6 | kall. Derfor er dette også utvilsomt drivkraften i bevegelsen
955 I, 0,2 | mangfold som Den Hellige Ånd utvirker. Det høyeste forbilde på
956 III, 1,16 | enhet, men gjør den tvert om vakrere og bidrar, som det også
957 I, 0,2 | helliggjøre 6. Blant dem igjen valgte han ut Peter, og han besluttet
958 III, 2,19 | rettferdig omtale av dem meget vanskelig. Vi akter heller ikke her
959 III, 2,23 | andre løsninger på de meget vanskelige problemer som oppstår i
960 I, 0,4 | det at det blir da også vanskeligere for Kirken å uttrykke sin
961 I, 0,4 | sannheten, og som dermed vanskeliggjør forholdet til dem. Dernest
962 I, 0,4 | og at Guds rikes fremgang vanskeliggjøres. Derfor skal alle katolikker
963 III, 1,15 | fått innpass gjennom Det 2. Vatikankonsilets dekret om liturgien.)~I
964 III, 0,13 | av de omtvistede spørsmål vedrørende troen og den kirkelige forfatning.~
965 I, 0,2 | Kristus, er han i sannhet den vedvarende kilde til Kirkens enhet.
966 III, 1,18 | håper kirkemøtet at den vegg som skiller den vesterlandske
967 I, 0,3 | Kristi Ånd har nemlig ikke vegret seg for å bruke dem som
968 III, 1,17 | den åpenbarte sannhet, og veiene til erkjennelsen og bekjennelsen
969 Inl, 0,1 | hos de splittede kristne vekket en stadig dypere smerte
970 I, 0,3 | sammen gir selve Kirken vekst og liv, står det fast at
971 III, 1,15 | latinske klosterinstitusjon veldet frem av, og hvorfra den
972 1, 0,9 | forutsetter et sannferdig og velvillig studium. De katolikker som
973 III, 0,13 | 13. Vi vil nå vende vårt blikk mot de to viktigste
974 III, 2,22 | kommer til uttrykk, og de venter hans komme i herlighet.
975 I, 0,4 | katolikkene i glede erkjenne og verdsette de ekte kristne skatter
976 1, 0,6 | fornyelse av Kirken 23 består vesentlig i en større troskap mot
977 III, 1,14 | av har eiet en skatt som Vestens kirke i stor utstrekning
978 III, 1,15 | derfra det senere kom til Vesterlandet. Her skulle det bli den
979 I, 0,3 | senere århundrer så mere vidtrekkende stridigheter dagens lys,
980 I, 0,4 | blod: Gud er nemlig alltid vidunderlig og verdig vår lovprisning
981 1, 0,7 | har mottatt en kirkelig vielse for å kunne føre videre
982 III, 2,19 | finnes motsetninger av stor viktighet mellom disse kirkesamfunn
983 III, 2,24 | brødres tiltak, uten dermed å ville legge noen hindring i Forsynets
984 1, 0,7 | hverandre, i det dere legger vinn på å bevare Åndens enhet
985 III, 1,15 | om de er adskilte, har de virkelige sakramenter, og særlig fordi
986 I, 0,2 | som både symboliserer og virkeliggjør Kirkens enhet. Til sine
987 I, 0,4 | hindrer allikevel Kirken i å virkeliggjøre sin egen fulle katolisitet
988 I, 0,4 | ved bønn, ord og gjerning virkes for å nå frem til den fullkomne
989 III, 2,23 | kjærlighet til nesten. Denne virksomme tro har også frembragt en
990 Inl, 0,1 | Tidenes Herre, Han som med visdom og tålmod forfølger sin
991 III, 1,15 | guddommelige mysterier.~Alle bør vite at å kjenne, ære, bevare
992 1, 0,12 | sektor, støtte kunst og vitenskap i Kristi ånd, effektivt
993 I, 0,4 | moralsk liv hos dem som vitner for Kristus, i noen tilfelle
994 III, 1,14 | avgjort ved den romerske Stols voldgift. Det er med glede at dette
995 1, 0,10 | av stor betydning at de vordende sjelesørgere og prester
996 I, 0,4 | oppfatning og en rettferdigere vurdering av et annet kirkesamfunns
997 I, 0,4 | på å fjerne uttalelser, vurderinger og virksomheter som gir
998 1, 0,7 | det kall dere har fått, ydmyke og milde i alt, og så tålmodige
|