|
2. Gud har åpenbart oss sin
kjærlighet ved at Hans enbårne Sønn er blitt sendt til
verden og er blitt menneske for å forløse, gjenføde og
samle hele menneskeslekten 2. Før han bar seg selv frem på
korsets alter som den uplettede offergave, ba Sønnen for de troende
således: «At de alle må være ett, likesom du, Fader, er i
meg, og jeg i deg, at også de må være ett i oss, så
verden kan tro at du har sendt meg» (Joh. 17, 21). I sin Kirke innstiftet han
også eukaristien, det underfulle sakrament som både symboliserer og
virkeliggjør Kirkens enhet. Til sine disipler ga han det nye bud om
gjensidig kjærlighet 3 og løftet om Talsmannen, Den
Hellige Ånd 4, Herren og livgiveren, som skulle være hos
dem for all fremtid.
Da han var blitt løftet opp på korset og
herliggjort, sendte Herren Jesus den Ånd han hadde lovet for ved ham
å kalle og samle den nye pakts folk, dvs. Kirken, til troens,
håpets og kjærlighetens enhet. Slik lærer nemlig apostelen:
«Det er ett legeme og én Ånd, likesom dere
ble kalt med ett håp da kallet kom til dere. En Herre, én tro,
én dåp» (Ef. 4, 4-5). «For alle dere som er døpt til
Kristus, har kledd dere i ham ... Alle er dere én i Kristus Jesus» (Gal.
3, 27-28). Den Hellige Ånd som bor i de troende, som også fyller og
styrer hele Kirken, er den som forener de troende i dette underfulle
fellesskap, og, ved å samle alle så inderlig i Kristus, er han i
sannhet den vedvarende kilde til Kirkens enhet. De nådegaver han skjenker
og de tjenester han utdeler er forskjellige 5, for han overøser
jo Jesu Kristi Kirke med mangfoldige gaver «så de hellige blir
fullkomment rede til å tjene, til å bygge opp Kristi legeme» (Ef.
4, 12).
For å sikre sin hellige Kirkes stabilitet overalt
på jorden og til verdens ende, betrodde Kristus apostelkollegiet det
oppdrag å lære, styre og helliggjøre 6. Blant dem
igjen valgte han ut Peter, og han besluttet å bygge sin Kirke på
Peter etter at denne hadde bekjent sin tro. Han lovet ham himmelrikets
nøkler 7, og, etter å ha fått ham til å
bekjenne sin kjærlighet, betrodde han ham alle sine får for at han
skulle styrke dem i troen 8 og røkte dem i fullkommen enhet
9, mens han selv, Kristus Jesus, i all evighet skulle forbli
hovedhjørnestenen 10 og våre sjelers hyrde 11.
Det er Jesu Kristi vilje at folket skal vokse under Den
Hellige Ånds innflytelse ved at apostlene og deres etterfølgere
(nemlig biskopene med Peters etterfølger som overhode) trofast forkynner
Evangeliet, meddeler sakramentene og styrer med kjærlighet. Dermed blir
folkets enhet og fellesskap fullbyrdet i bekjennelsen av en felles tro,
utøvelsen av en felles gudsdyrkelse og i en inderlig forståelse
som mellom brødre i Guds familie.
Som et løftet banner for folkene 12
vandrer da Kirken, Guds ene hjord, fortrøstningsfullt mot sitt
mål, det himmelske fedreland 13, og formidler fredens evangelium
for hele menneskeslekten 14.
Dette er det underfulle mysterium om Kirkens enhet i og
ved Kristus, midt i det nådegavenes mangfold som Den Hellige Ånd
utvirker. Det høyeste forbilde på og opphav til dette mysterium er
å finne i Treenigheten, i enheten mellom personene, den ene Guds,
Faderens og Sønnens enhet i Den Hellige Ånd.
|