17. Det som tidligere er blitt sagt om det berettigede mangfold, kan med rette sies også om lærens ulike teologiske formuleringer. Orienten og Vesterlandene har nemlig benyttet seg hver av sine metoder for å utforske den åpenbarte sannhet, og veiene til erkjennelsen og bekjennelsen av de guddommelige mysterier har vært forskjellige. Det kan derfor ikke forundre noen at visse aspekter ved det åpenbarte mysterium til tider er blitt bedre fattet og klarere fremstilt av den ene part enn av den annen, og ofte er det riktig å si at disse ulike teologiske formuleringer snarere utfyller hverandre enn at de står i et innbyrdes motsetningsforhold. Når det gjelder Orientalernes autentiske teologiske tradisjoner, bør det erkjennes at de på en fremragende måte er rotfestet i de hellige Skrifter, styrket og uttrykt ved liturgiens utfoldelse, nærer ved den levende apostoliske tradisjon, de orientalske fedres og andre kirkelige forfatteres skrifter, og at de dermed virkelig fører til en redelig livsførsel, ja til en fullt utviklet kontemplasjon av den kristne sannhet.

Dette kirkemøte erklærer at hele denne åndelige og liturgiske, kanoniske og teologiske arv i sine forskjellige overleverte former tilhører Kirkens fulle katolisitet og apostolisitet. Og det takker Gud for at mange orientalere, som tar vare på denne fedrenearv og i sitt liv ønsker å tilegne seg den stadig renere og mer fullkomment allerede som den katolske Kirkes barn lever i fullkomment fellesskap med de av sine brødre som tilhører den vesterlandske tradisjon.