18. Etter grundig å ha overveiet dette, bekretter kirkemøtet høytidelig det som er blitt erklært av tidligere kirkemøter og de romerske biskoper, nemlig at gjenopprettelsen og opprettholdelsen av fellesskapet og enheten krever at «Ingen byrde blir pålagt som ikke er helt nødvendig» (Ap.gj. 15, 28). Der er også kirkemøtets sterke ønske at alle må øke sine bestrebelser på gradvis å fremme enheten gjennom forskjellige institusjoner og andre former for kirkelig aktivitet, især ved bønn og en broderlig samtale omkring den kristne lære og omkring de mest presserende pastorale behov i vår egen tid. På samme måte anmodes den katolske Kirkes hyrder og legfolk om å søke kontakt med de blant Orientalerne som ikke lenger lever i Orienten, men i landflyktighet, for å utvide er broderlig samarbeid med dem i kjærlighetens og på ingen måte i rivaliseringens ånd. Hvis dette verk blir helhjertet gjennomført, håper kirkemøtet at den vegg som skiller den vesterlandske kirke fra den orientalske, en gang skal fjernes så de to endelig blir en eneste bolig bygget på Jesus Kristus som hjørnesten, han som skal gjøre begge parter til ett ²⁷.