21. Den kjærlighet og ærefrykt, den kultus nesten som våre brødre nærer for de hellige Skrifter, fører dem til et stadig og grundig studium av Bibelen: For Evangeliet «er en Guds kraft til frelse for hver den som tror, for jøden først men også for grekeren» (Rom. 1, 16).

I det de påkaller Den Hellige Ånd, søker de i selve den hellige Skrift Gud som den der taler til dem i Kristus, forutsagt av profetene, Guds Ord blitt kjød for vår skyld. I Skriften betrakter de Kristi liv og det som den guddommelige Mester har lært og oppfylt til menneskenes frelse, i første rekke mysteriet om hans død og oppstandelse.

Men selv om disse kristne, som er adskilt fra oss, bekjenner Bibelens guddommelige autoritet, har de imidlertid en annen oppfatning enn oss - med mange divergenser også seg imellom - av forholdet mellom Skriften og Kirken: For i Kirken skal, ifølge den katolske tro, et autentisk læreembede utøve en spesiell funksjon ved å fremlegge og forkynne Guds skrevne ord.

Ikke desto mindre utgjør den hellige Skrift i selve samtalen et utvalgt redskap i Guds mektige hånd for å oppnå den enhet som Frelseren legger frem for alle mennesker.