24. Etter således å ha gjort rede for forutsetningene for en økumenisk innsats og de prinsipper den skal rette seg etter, vender vi tillitsfullt vårt blikk mot fremtiden. Kirkemøtet formaner alle de troende til å unngå enhver ubesindighet eller ubetenksom iver, som jo bare kan skade enhetens sak. Deres økumeniske innsats må ikke være annet enn fullt ut og oppriktig katolsk, alltid tro mot den sannhet som vi har mottatt av apostlene og våre fedre i troen, i overensstemmelse med den bekjennelse som alltid har vært den katolske Kirkes, og samtidig rettet mot den fylde som Herren vil at hans legeme skal vokse opp til gjennom tidene.

Dette hellige kirkemøte nærer et sterkt ønske om at katolikkenes virksomhet skal gå frem i forening med deres adskilte brødres tiltak, uten dermed å ville legge noen hindring i Forsynets veier eller foregripe Den Hellige Ånds fremtidige tilskyndelser. Kirkemøtet uttrykker dertil sin overbevisning om at arbeidet for å forsone alle kristne i den ene og udelte Kristi Kirkes enhet overgår menneskets krefter og evner. Derfor setter det helt og fullt sitt håp til Kristi bønn for Kirken, til Faderens kjærlighet til oss og Den Hellige Ånds kraft. «Men håpet skuffer ikke, fordi Guds kjærlighet er utøst i våre hjerter ved Den Hellige Ånd som er oss gitt» (Rom. 5, 5).

I den Allerhelligste og Udelelige Treenighets Navn. De dekreter som nettopp er blitt forelest i dette hellige og universelle, lovlig samlede Annet Vatikankonsil, har funnet fedrenes bifall. Og Vi, i kraft av den apostoliske myndighet som er oss overlevert fra Kristus, bifaller, lovfester og fastlegger dem, sammen med de ærverdige fedre, i den Hellige Ånd. Og det som således gjennom kirkemøtet er blitt bestemt, befaler Vi skal tre i kraft, til Guds ære.

PAUL VI, PAVE