6. Enhver fornyelse av Kirken ²³ består vesentlig i en større troskap mot dens kall. Derfor er dette også utvilsomt drivkraften i bevegelsen mot enheten. Kirken, i den skikkelse som den vandrer i på jorden, er kalt av Kristus til stadig å foreta den reform som den til enhver tid har behov for i egenskap av menneskelig og jordisk institusjon. Viser det seg at enkelte punkter under visse omstendigheter blir utilstrekkelig respektert - enten det dreier seg om moral, disiplinære spørsmål, eller også den form læren blir formulert i (form som ikke skal forveksles med selve troens betrodde skatt) -, da må disse mangler på beste måte avhjelpes når tiden er inne.

En slik fornyelse er av den største betydning for økumenismen. Og de forskjellige uttrykk som den alt har funnet i Kirkens liv - slik som den bibelske og den liturgiske bevegelse, forkynnelsen av Guds ord og katekesen, legmannsapostolatet, nye former for klosterliv, den kristne forståelse av ekteskapet, Kirkens lære og virksomhet på det sosiale område - kan betraktes som tegn og pant på lovende fremskritt for økumenismen i fremtiden.