Table of Contents | Words: Alphabetical - Frequency - Inverse - Length - Statistics | Help | IntraText Library
Ioannes Paulus PP. II
Ordinatio sacerdotalis

IntraText CT - Text

  • 2
Previous - Next

Click here to hide the links to concordance

    Erklæringen gjengir og forklarer de fundamentale grunner for denne lære, grunner utdypet av Paul VI, og konkluderer med at Kirken "ikke anser seg bemyndiget til å tillate kvinner å bli ordinert til prester".3 Til disse fundamentale grunner tilføyer dokumentet andre teologiske grunner som illustrerer det velvalgte ved den guddommelige ordning, og det viser også tydelig at Kristi handlemåte ikke sprang ut av sosiologiske eller kulturelle motiver særegne for Hans tid. Som Paul VI forklarte senere: "Den virkelige grunnen er at Kristus, da han ga Kirken dens grunnleggende konstitusjon, dens teologiske antropologi - som deretter alltid er fulgt i Kirkens tradisjon - etablerte han tingene denne måte".4

I det apostoliske brev Mulieris Dignitatem, skrev jeg selv i dette henseende: "Da han kalte bare menn som sine Apostler, handlet Kristus en fullstendig fri og uavhengig måte. Ved å gjøre dette, utøvet Han den samme frihet med hvilken i all sin opptreden han understreket kvinnenes verdighet og kallelse, uten å innordne seg de rådende skikker og tradisjonene vedtatt av den tids lovgivning".5

I sannhet, Evangeliene og Apostlenes Gjerninger bekrefter at denne kallelse var gjort i samsvar med Guds evige plan: Kristus valgte dem han ville (jfr. Mark 3,13-14; Joh 6,20), og han gjorde dette i enhet med Faderen, "ved Den Hellige Ånd" (ApGj 1,2), etter å ha tilbrakt natten i bønn (jfr. Luk 6,12). Derfor, når den gir adgang til det ministerielle prestedømme6 har Kirken alltid erkjent som en evig norm sin Herres handlemåte da Han ved å utvelge de tolv menn som Han gjorde til grunnlaget for sin Kirke (jfr. Åpb 21,14). Disse menn mottok faktisk ikke kun en funksjon som deretter kunne utøves av et hvilket som helst medlem av Kirken; de var tvert imot spesifikt og inderlig knyttet til det inkarnerte Ords eget oppdrag (jfr. Matt 10,1,7-8; 28,16-20; 16,14-15). Apostlene gjorde det samme når de utvalgte medarbeidere7 som skulle etterfølge dem i deres embede. 8 Også inkludert i dette valg var dem som, gjennom Kirkens historie, skulle bringe videre Apostlenes oppdrag å representere Kristus Herren og Frelseren. 9




3

Ibid., 100.



4

PAUL VI, Tale om kvinners rolle i frelsesplanen (30. januar 1977): Insegnamenti, XI (1977), 111. Jfr. også JOHANNES PAUL II, den apostoliske formaning Christifideles Laici (30. desember 1988), 51: AAS 81 (1989), 393-521; Den katolske Kirkes Katekisme, nr. 1577.



5

Det apostoliske skriv Mulieris Dignitatem (15. august 1988), 26: AAS 80 (1988), 1715.



6

Jfr. Den dogmatiske konstitusjon Lumen Gentium, 28; dekretet Presbyterorum Ordinis, 2b.



7

Jfr. 1 Tim 3,1-13; 2 Tim 1,6; Tit 1,5-9.



8

Jfr. Den katolske Kirkes Katekisme, nr. 1577.



9

Jfr. Den dogmatiske konstitusjon om Kirken Lumen Gentium, 20,21.






Previous - Next

Table of Contents | Words: Alphabetical - Frequency - Inverse - Length - Statistics | Help | IntraText Library

Best viewed with any browser at 800x600 or 768x1024 on Tablet PC
IntraText® (V89) - Some rights reserved by EuloTech SRL - 1996-2007. Content in this page is licensed under a Creative Commons License