Ærverdige Brødre i Bispeembedet,

Den prestelige ordinasjon, som gir videre det embedsoppdrag Kristus overdro til sine Apostler å lære, helliggjøre og lede de troende, har i Den katolske Kirke fra begynnelsen av alltid vært forbeholdt menn alene. Denne tradisjon er også blitt holdt trofast i hevd av de orientalske kirker.

Da spørsmålet om ordinasjon av kvinner oppstod i det anglikanske fellesskap, minnet Pave Paul VI anglikanerne, av troskap til sitt oppdrag å hegne om den apostoliske tradisjon og også i det øyemed å fjerne et nytt hinder satt i veien for kristen enhet, om Den katolske Kirkes standpunkt: "Den fastholder at det ikke er tillatelig å ordinere kvinner til prestedømmet, av svært fundamentale grunner. Disse grunner inkluderer: Kristi eksempel, som er nedfelt i De hellige Skrifter, å velge sine apostler bare blant menn; Kirkens vedvarende praksis, som har etterfulgt Kristus ved å utvelge bare menn; og dens levende læremyndighet som konsekvent har fastholdt at kvinners utelukkelse fra prestedømmet er i samsvar med Guds plan for Hans Kirke".¹

Men ettersom spørsmålet også var blitt gjenstand for debatt blant teologer og i visse katolske kretser, forordnet Paul VI at Kongregasjonen for Troslæren skulle fremstille og utdype Kirkens lære om dette emne. Dette skjedde ved erklæringen Inter Insigniores, som Den høyeste Pontiff approberte og forordnet offentliggjort. ²