bold = Main text
   Chapter                                          grey = Comment text

 1 Innl   |                 alvor bekreftet således det 2 Vatikankonsil på nytt
 2 Innl   |                   Kongregasjonen finner det nu betimelig å fremsette
 3 Innl   |               videregående utredning på det etiske plan.~I moderne samfunn
 4 Innl   |                 omstendigheter, slik at det iblant reiser moralske problemer.
 5 Innl   |              vil redusere lidelsene, og det synes dem mer i harmoni
 6 Innl   |              offentlige myndigheter når det gjelder denne alvorlige
 7 Innl(2)|                1947), s. 483. ~Tale til det katolske jordmorforbund
 8 Innl(2)|        deltagerne i den 9. kongress for det italienske forbund for anastesi,
 9 Innl   |       internasjonale kongresser3.~Siden det her er tale om grunnleggende
10 Innl   |             menneske uten forbehold, er det åpenbart galt å benekte
11 I      |           grunnlaget for alle goder, og det er nødvendig som utgangspunkt
12 I      |                 har lov til å råde over det etter behag. Men de troende
13 I      |                og gjøre fruktbringende. Det er den sistnevnte betraktningsmåte
14 I      |             Guds plan. Livet er betrodd det enkelte individ som et gode.
15 I      |            enkelte individ som et gode. Det må frembringe frukter allerede
16 I      |              her på jorden, men først i det evige liv når det frem til
17 I      |               først i det evige liv når det frem til fullkommenhet.
18 I      |               selv og en fornektelse av det naturlige instinkt til å
19 I      |              instinkt til å ville leve. Det kan være en flukt fra forpliktelser
20 I      |     rettferdighet eller barmhjertighet. Det er likevel alminnelig anerkjent
21 I      |                 alminnelig anerkjent at det stundom er psykologiske
22 I      |                 ansvaret eller endog ta det bort.   Man kan imidlertid
23 I      |                klart mellom selvmord og det å ofre sitt liv. En person
24 I      |               ofre sitt liv eller sette det i fare for et gode av høyere
25 I(4)   |            betraktninger som ikke angår det foreliggnde emne. ~
26 II     | eutanasispørsmålet på tilbørlig måte er det først nødvendig å definere
27 II     |          betydning av ordet, men bruker det om medisinsk behandling
28 II     |                 mer spesiell betydning: Det betyr medlidenhetsdrap for
29 II     |              familier og for samfunnet.~Det er derfor nødvendig å definere
30 II     |                for å eliminere lidelse. Det er altså viljens hensikt
31 II     |               bruken av ordet eutanasi.~Det er nødvendig å slå fast
32 II     |               til en slik handling. For det gjelder krenkelse av den
33 II     |           tilfeller være redusert eller det finnes kanskje ingen skyld
34 II     |           virkelige ønsker om eutanasi. Det dreier seg nesten alltid
35 II     |                 om hjelp og kjærlighet. Det et sykt menneske trenger
36 II     |               siden av medisinsk hjelp, det er kjærlighet, den menneskelige
37 III    |               psykisk tilstand som gjør det lettere å akseptere døden.~
38 III    |             akseptere døden.~Likevel er det et faktum og en naturlig
39 III    |               menneskets livsvilkår. På det biologiske plan betyr den
40 III    |              tilstand, overgår den ofte det biologisk nyttige, og den
41 III    |                 lidelse og forening med det frelsende offer som han
42 III    |                  kfr. Mat. 27, 34).~Men det ville være uklokt å forlange
43 III    |              bevissthet og klarhet. Når det gjelder dem som ikke kan
44 III    |               tilvenning vanligvis gjør det nødvendig å øke doseringen
45 III    |              effektiviteten.~Her passer det å minnes en erklæring fra
46 III    |                fra en gruppe leger: «Er det religiøst og moralsk tillatt
47 III    |            livet)?» Paven svarte: «Hvis det ikke finnes andre midler,
48 III    |            finnes andre midler, og hvis det ikke hindrer utførelsen
49 III    |               Pius XII denne advarsel: «Det er ikke rett å ta bevisstheten
50 VI     |            legemidler~I dødens stund er det idag meget viktig å forsvare
51 VI     |               menneskelige verdighet og det kristne livsbegrep mot en
52 VI     |                 hjelp etter eget behag. Det betyr retten til å dø fredfylt
53 VI     |            situasjonen så komplisert at det kan oppstå tvil med hensyn
54 VI     |           nødvendige og nyttige.~Men er det nødvendig under alle omstendigheter
55 VI     |             gyldighet som prinsipp, men det er kanskje mindre klart
56 VI     |             koster og hvilke muligheter det er for å benytte den. Videre
57 VI     |               faktorer i sammenheng med det resultat som kan forventes
58 VI     |                 midler strekker til, er det tillatt å ta i bruk den
59 VI     |               når pasienten samtykker i det. Dette gjelder også når
60 VI     |              Med pasientens samtykke er det også tillatt å avbryte behandlingen
61 VI     |              står i rimelig forhold til det utbytte han eller hun kan
62 VI     |                kan få av behandlingen.  Det er også tillatt å begrense
63 VI     |              avslå slike midler er ikke det samme som selvmord. Det
64 VI     |                 det samme som selvmord. Det er derimot å betrakte som
65 VI     |         behandling som blir gitt, da er det tillatt å ta en samvittighetsavgjørelse
66 Konklu |               side er døden uunngåelig. Det er derfor nødvendig at vi
67 Konklu |                 å fremskynde dødstimen. Det er sant at døden markerer
68 Konklu |                huske hvor mye viktigere det er å gi dem lindring og
69 Konklu |                ringeste av mine brødre, det har dere gjort mot meg.» (