1-rette | rettf-xll
bold = Main text
Chapter grey = Comment text
1 Innl | Rom. 14, 8; kfr. Fil. 1, 20).~Mange mennesker bekjenner
2 Innl(2)| 1957. AAS 49 (1957), s. 1027-1033. ~Paul VI, Tale til
3 Innl(2)| AAS 49 (1957), s. 1027-1033. ~Paul VI, Tale til medlemmene
4 Innl(2)| union av katolske kvinner, 11. sept. 1947. AAS 39 (1947),
5 Innl(2)| 1979. AAS 71 (1979), s. 1225. ~
6 III(6) | Pius XII. ibid. s. 145. Kfr. Tale den 9. sept.
7 Innl(2)| 1957. AAS 49 (1957), s. 146. ~Kfr. også Tale om «gjenopplivning»,
8 III(5) | 1957. AAS 49 (1957), s. 147. ~
9 I | for sine brødre (Kfr. Joh. 15, 14).~
10 Innl(1)| Erklæring om fremkalt abort, 18 . nov. 1974. AAS 66 (1974),
11 Innl(2)| medisinsk dokumentasjon, 19. okt. 1953. AAS 45 (1953),
12 Innl(3)| særlig På Anbefaling 779 (1976), om de sykes og døendes
13 Konklu | Kongregasjonen for Troslæren, 5. mai 1980~ ~ ~~~Franjo Kardinal Seper ~
14 Innl | alvor bekreftet således det 2 Vatikankonsil på nytt den
15 Innl | Rom. 14, 8; kfr. Fil. 1, 20).~Mange mennesker bekjenner
16 Innl(2)| spesialkomité for Apartheidspørsmål, 22. mai 1947. AAS 66 (1974),
17 Konklu | dere gjort mot meg.» (Mat. 25,40).~Ved en audiens for
18 Innl(2)| jordmorforbund i Italia, 29. okt. 1951. AAS 43 (1951),
19 III | på korset (kfr. Mat. 27, 34).~Men det ville være uklokt
20 Innl(2)| 1947. AAS 66 (1974), s. 346. ~Johannes Paul II, Tale
21 Innl(2)| kvinner, 11. sept. 1947. AAS 39 (1947), s. 483. ~Tale til
22 Konklu | gjort mot meg.» (Mat. 25,40).~Ved en audiens for den
23 Innl(2)| Italia, 29. okt. 1951. AAS 43 (1951), s. 835-854. ~Tale
24 Innl(2)| dokumentasjon, 19. okt. 1953. AAS 45 (1953), s. 744-754. ~Tale
25 Innl(2)| 1947. AAS 39 (1947), s. 483. ~Tale til det katolske
26 III(6) | Tale den 9. sept. 1958. AAS 50 (1958), s. 694.
27 III(6) | 1958. AAS 50 (1958), s. 694.
28 Innl(2)| i USA, 5. okt. 1979. AAS 71 (1979), s. 1225. ~
29 Innl(1)| 1974. AAS 66 (1974), s. 730-747. ~
30 Innl(2)| 1953. AAS 45 (1953), s. 744-754. ~Tale til deltagerne
31 Innl(1)| 1974. AAS 66 (1974), s. 730-747. ~
32 Innl(2)| 1953. AAS 45 (1953), s. 744-754. ~Tale til deltagerne i
33 Innl(3)| tenker særlig På Anbefaling 779 (1976), om de sykes og døendes
34 Innl | vi for Herren» (Rom. 14, 8; kfr. Fil. 1, 20).~Mange
35 Innl(2)| 1951. AAS 43 (1951), s. 835-854. ~Tale til de italienske
36 Innl(2)| 1951. AAS 43 (1951), s. 835-854. ~Tale til de italienske
37 II | voldsomme lidelser eller spare abnorme barn, mentalt syke eller
38 I | høyere rang, slik som Guds ære, sjelers frelse eller tjeneste
39 VI | derimot å betrakte som en akseptering av menneskets livsvilkår,
40 I | betingelse for all menneskelig aktivitet og alt samfunnsliv. De fleste
41 Innl | medisinske vitenskap har aktualisert nye sider ved eutanasispørsmålet.
42 VI | legemidlene. Man studerer den aktuelle behandlingsform, ser i hvilken
43 VI | svarte moralteologene at man aldri er pliktig til å bruke «
44 I | utgangspunkt og betingelse for all menneskelig aktivitet og
45 Innl | åpenbart galt å benekte deres almengyldighet ved å argumentere ut fra
46 I | barmhjertighet. Det er likevel alminnelig anerkjent at det stundom
47 Innl | diskutert idag. Med stort alvor bekreftet således det 2
48 Innl(2)| det italienske forbund for anastesi, 24. febr. 1957. AAS 49 (
49 II | myndighet er berettiget til å anbefale eller gi tillatelse til
50 Innl(3)| Man tenker særlig På Anbefaling 779 (1976), om de sykes
51 VI | for egen hånd eller ved andres hjelp etter eget behag.
52 I | Det er likevel alminnelig anerkjent at det stundom er psykologiske
53 Innl | bispekonferanser har lagt frem spørsmål angående dette emnet for Kongregasjonen
54 II | metoder som benyttes som angir rammen for bruken av ordet
55 I | tilstede som kan redusere ansvaret eller endog ta det bort.
56 VI | dette samvittighetsfullt og anvende de legemidler som synes
57 II | å definere de ordene som anvendes.~Etymologisk sett ble ordet
58 Innl(2)| av FN's spesialkomité for Apartheidspørsmål, 22. mai 1947. AAS 66 (1974),
59 Innl | menneske uten forbehold, er det åpenbart galt å benekte deres almengyldighet
60 Konklu | tilværelse, men samtidig åpner den døren til et liv i udødelighet.
61 Innl | kristnes død, en ny mening, som apostelen Paulus sier: «Lever vi,
62 Konklu | seg i troens lys.~De som arbeider innen medisinen, bør ikke
63 Innl | deres almengyldighet ved å argumentere ut fra politisk pluralisme
64 Innl | ved makt2. Men de senere års fremskritt i den medisinske
65 Konklu | meg.» (Mat. 25,40).~Ved en audiens for den prefekt som har
66 VI | tillatt å ta i bruk den mest avansert medisinske teknikk når pasienten
67 VI | samtykke er det også tillatt å avbryte behandlingen med disse midler
68 VI | tilfeller, må imidlertid ikke avbrytes, I denne situasjon har ikke
69 III | ved full helse ville denne avskjed være ytterst smertefull.
70 III | selv sørger for å gjøre avskjeden i dødens stund utholdelig.
71 VI | eller store påkjenninger. Å avslå slike midler er ikke det
72 VI | samvittighetsavgjørelse om å avvise behandlings. former som
73 II | Drapshandlingen i seg selv må alltid avvises. Bønnene fra alvorlig syke
74 I | Selvmord er ofte også en avvisning av kjærligheten til en selv
75 VI | meget viktig å forsvare både den menneskelige verdighet
76 I | fra rettferdighet eller barmhjertighet. Det er likevel alminnelig
77 VI | komme frem til en riktig bedømmelse av legemidlene. Man studerer
78 III | den fremkaller ønsket om befrielse for enhver pris.~Ifølge
79 I | rettighet, og altså uten å begå en ytterst alvorlig forbrytelse4.
80 Konklu | forberede seg til denne begivenhet i lys av menneskelige verdier,
81 VI | Det er også tillatt å begrense seg til å bruke de normale
82 Innl | fremskreden alderdom og død. De begynner også å spørre seg om de
83 II | II. Eutanasi~For å kunne behandle eutanasispørsmålet på tilbørlig
84 VI | samvittighetsavgjørelse om å avvise behandlings. former som bare vil føre
85 VI | Man studerer den aktuelle behandlingsform, ser i hvilken grad den
86 III | uutholdelige lidelser. Vi behøver heller ikke å tenke bare
87 Innl | 1, 20).~Mange mennesker bekjenner seg til andre religioner,
88 Innl | diskutert idag. Med stort alvor bekreftet således det 2 Vatikankonsil
89 VI | muligheter det er for å benytte den. Videre ser man disse
90 III | effektivt, og for å oppnå dette, benytter man smertestillende midler
91 II | hensikt og de metoder som benyttes som angir rammen for bruken
92 II | indirekte. Ingen myndighet er berettiget til å anbefale eller gi
93 VI | endog vise generøsitet til beste for menneskeheten. Med
94 Konklu | Pave Johannes Paul II, som bestemte at den skulle offentliggjøres.
95 Innl | nu med denne erklæring å besvare biskopenes spørsmål. Man
96 Innl | Kongregasjonen finner det nu betimelig å fremsette kirkens lære
97 I | nødvendig som utgangspunkt og betingelse for all menneskelig aktivitet
98 VI | selvmord. Det er derimot å betrakte som en akseptering av menneskets
99 I | samfunnsliv. De fleste mennesker betrakter livet som hellig, og mener
100 VI | moralske ressurser tas i betraktning.~For å lette anvendelsen
101 I | fruktbringende. Det er den sistnevnte betraktningsmåte som fører til følgende konsekvenser:~
102 I | med Guds plan. Livet er betrodd det enkelte individ som
103 Innl | situasjon føler mange mennesker betydelig uro, for eksempel i forbindelse
104 III | nødvendig å øke doseringen for å bevare effektiviteten.~Her passer
105 III | medisinene som bieffekt kan bevirke nedsatt bevissthet og klarhet.
106 III | del av sine lidelser og bevisst forene seg med Kristi lidelser
107 III | rådighet.~Midler som medfører bevisstløshet trenger imidlertid særlig
108 III | selv om medisinene som bieffekt kan bevirke nedsatt bevissthet
109 Innl | denne erklæring vil møte bifall hos mange mennesker av god
110 Konklu | dokumentet, ble denne erklæring bifalt av Pave Johannes Paul II,
111 III | tilstand, overgår den ofte det biologisk nyttige, og den kan bli
112 III | menneskets livsvilkår. På det biologiske plan betyr den en advarsel
113 Innl(2)| Johannes Paul II, Tale til biskopene i USA, 5. okt. 1979. AAS
114 Innl | denne erklæring å besvare biskopenes spørsmål. Man vil med dette
115 Innl | menneskelig verdighet.~Flere bispekonferanser har lagt frem spørsmål angående
116 Innl | inntar en viktig plass blant de spørsmål som bli diskutert
117 Innl | er disse rettigheter også blitt proklamert gjennom erklæringer
118 II | nesten alltid om en kvalfylt bønn om hjelp og kjærlighet.
119 II | selv må alltid avvises. Bønnene fra alvorlig syke mennesker
120 I | ansvaret eller endog ta det bort. Man kan imidlertid skille
121 VI | bedømme om den teknikk som brukes, påfører pasienten påkjenning
122 II | kan også bli en for tung byrde for sine familier og for
123 Innl | fundamentale verdier gjenstand for debatt, og kulturelle forandringer
124 III | livets siste stund. Den betyr delaktighet i Kristi lidelse og forening
125 Innl | til andre religioner, men deler vår tro på Gud som livets
126 III | for legen og pasienten å dempe smertene og nedsette bevisstheten
127 Innl | åpenbart galt å benekte deres almengyldighet ved å argumentere
128 VI | samme som selvmord. Det er derimot å betrakte som en akseptering
129 Innl | synet på lidelse og død. Dessuten har medisinen utvidet sine
130 II | sin tillatelse til den, direkte eller indirekte. Ingen myndighet
131 Innl | blant de spørsmål som bli diskutert idag. Med stort alvor bekreftet
132 II | lidelser ved sykdom eller dødskamp, noen ganger med fare for
133 I(4) | helt de problemer som angår dødsstraff og krig. Disse problemer
134 Konklu | på noen måte å fremskynde dødstimen. Det er sant at døden markerer
135 Innl(3)| 779 (1976), om de sykes og døendes rettigheter, fra Europarådets
136 Innl(2)| sammenslutning for militær medisinsk dokumentasjon, 19. okt. 1953. AAS 45 (
137 Konklu | prefekt som har undertegnet dokumentet, ble denne erklæring bifalt
138 II | forandret ved denne feilaktige dom fra samvittighetens side.
139 Innl | for Herren, og død vi, så dør vi for Herren» (Rom. 14,
140 Konklu | men samtidig åpner den døren til et liv i udødelighet.
141 III | gjør det nødvendig å øke doseringen for å bevare effektiviteten.~
142 III | kommer ikke alltid under dramatiske omstendigheter etter nærmest
143 II | ingen rett til å be om denne drapshandling, hverken for seg selv eller
144 II | fra samvittighetens side. Drapshandlingen i seg selv må alltid avvises.
145 II | være i god tro, blir ikke drapshandlingens karakter forandret ved denne
146 II | ønsker om eutanasi. Det dreier seg nesten alltid om en
147 II | et uskyldig menneske blir drept, hverken et foster på tidlig
148 III | doseringen for å bevare effektiviteten.~Her passer det å minnes
149 III | enkelt å lindre smertene effektivt, og for å oppnå dette, benytter
150 VI | eller ved andres hjelp etter eget behag. Det betyr retten
151 Innl | mennesker betydelig uro, for eksempel i forbindelse med langt
152 VI | disse midler ennu er på eksperimentstadiet og derfor innebærer en viss
153 Innl | innhentet uttalelser fra eksperter på felter som angår eutanasiens
154 VI | er pliktig til å bruke «ekstraordinære» midler. Dette svar har
155 III | heller ikke å tenke bare på ekstreme tilfeller. Mange samstemmige
156 II | hensikt å forårsake død for å eliminere lidelse. Det er altså viljens
157 I(4) | ikke angår det foreliggnde emne. ~
158 Innl | spørsmål angående dette emnet for Kongregasjonen for Troslæren.
159 II | fare for å forkorte livet. Endelig blir ordet eutanasi brukt
160 VI | forskjellige sider må de ta den endelige avgjørelse.~Enhver har plikt
161 Innl | Av disse vil mange være enige med oss i at denne tro gir
162 III | risiko. Hensikten er ganske enkelt å lindre smertene effektivt,
163 I | plan. Livet er betrodd det enkelte individ som et gode. Det
164 VI | gjelder også når disse midler ennu er på eksperimentstadiet
165 I | fra forpliktelser overfor ens neste, forskjellige grupper
166 III | fremskreden alderdom eller ensomhet og mangel på omsorg kan
167 Konklu | Jérõme Hamer, O.P. ~Tit. Erkebiskop av Lorium ~Sekretær~~~
168 Konklu | skulle offentliggjøres. Erklæringen er vedtatt på ordinært møte
169 Innl | blitt proklamert gjennom erklæringer fra internasjonale kongresser3.~
170 Innl | rettigheter som gjelder ethvert menneske uten forbehold,
171 Innl | vil gi dem momenter til ettertanke som de kan legge frem for
172 II | de ordene som anvendes.~Etymologisk sett ble ordet euthanasia
173 Innl(3)| døendes rettigheter, fra Europarådets parlamentariske forsamling
174 Innl | eksperter på felter som angår eutanasiens forskjellige aspekter, og
175 II | Etymologisk sett ble ordet euthanasia opprinnelig brukt om en
176 I | jorden, men først i det evige liv når det frem til fullkommenhet.
177 III | han frembar i lydighet mot Faderens vilje. Man må derfor ikke
178 Konklu | mulighet til å stille sin faglige kompetanse til rådighet
179 III | døden.~Likevel er det et faktum og en naturlig ting at døden
180 VI | ønsker fra pasienten og hans familie, og også til råd fra de
181 III | moralske plikter og sine familieforpliktelser. Han eller hun må også ved
182 VI | et ønske om ikke å påføre familien eller samfunnet urimelige
183 II | for tung byrde for sine familier og for samfunnet.~Det er
184 II | Det er nødvendig å slå fast på nytt at intet forhold
185 II | karakter forandret ved denne feilaktige dom fra samvittighetens
186 Innl | uttalelser fra eksperter på felter som angår eutanasiens forskjellige
187 III | har full gyldighet. Han fikk følgende spørsmål fra en
188 Innl | Herren» (Rom. 14, 8; kfr. Fil. 1, 20).~Mange mennesker
189 Innl | av god vilje, som tross filosofisk og ideologisk uenighet har
190 Innl | abort 1. Kongregasjonen finner det nu betimelig å fremsette
191 Innl | med menneskelig verdighet.~Flere bispekonferanser har lagt
192 Innl | kirkens lære om eutanasi. Flerfoldige ganger har pavene i vår
193 I | ville leve. Det kan være en flukt fra forpliktelser overfor
194 Innl(2)| Tale til medlemmene av FN's spesialkomité for Apartheidspørsmål,
195 Innl | problemer. I denne situasjon føler mange mennesker betydelig
196 Innl | hennes rett til å leve. Følgelig fordømte konsilet forbrytelser
197 VI | fremskritt. Derfor taler folk heller om «forholdsmessig
198 Innl | som enhver form for mord, folkemord, abort, medlidenhetsdrap
199 II | drapshandlingens karakter forandret ved denne feilaktige dom
200 Innl | for debatt, og kulturelle forandringer virker inn på synet på lidelse
201 II | eller har til hensikt å forårsake død for å eliminere lidelse.
202 II | handling eller unnlatelse som forårsaker død eller har til hensikt
203 Innl | gjelder ethvert menneske uten forbehold, er det åpenbart galt å
204 Innl | Følgelig fordømte konsilet forbrytelser mot livet, «slik som enhver
205 Innl(2)| kongress for det italienske forbund for anastesi, 24. febr.
206 III | er ikke uten problemer, fordi tilvenning vanligvis gjør
207 Innl | rett til å leve. Følgelig fordømte konsilet forbrytelser mot
208 II | er ham eller henne nær, foreldre og barn, leger og sykepleiere.~
209 III | moralske forpliktelser i den foreliggende situasjon: Ja.» 5. I slike
210 I(4) | betraktninger som ikke angår det foreliggnde emne. ~
211 III | sine lidelser og bevisst forene seg med Kristi lidelser
212 III | delaktighet i Kristi lidelse og forening med det frelsende offer
213 I | sistnevnte betraktningsmåte som fører til følgende konsekvenser:~
214 VI | døden er uunngåelig og nær forestående til tross for den behandling
215 III | forundret om en del kristne foretrekker å moderere bruken av smertestillende
216 VI | Derfor taler folk heller om «forholdsmessig rimelige» og «urimelige»
217 III | det ville være uklokt å forlange en heroisk handlemåte som
218 Innl | til å helbrede og til å forlenge livet under særlige omstendigheter,
219 VI | føre til utrygg og tyngende forlengelse av livet. Den normale omsorg
220 Innl | livet, «slik som enhver form for mord, folkemord, abort,
221 VI | om å avvise behandlings. former som bare vil føre til utrygg
222 Innl | med dette hjelpe dem til å formidle den rette lære til de troende
223 I | kjærligheten til en selv og en fornektelse av det naturlige instinkt
224 Innl(3)| Europarådets parlamentariske forsamling ved den 27. ordinære sesjon. ~
225 Konklu | innen medisinen, bør ikke forsømme noen mulighet til å stille
226 Innl | dette dokument, angår i første rekke alle dem som tror
227 VI | det idag meget viktig å forsvare både den menneskelige verdighet
228 III | Man må derfor ikke bli forundret om en del kristne foretrekker
229 VI | resultatet ikke svarer til forventningene. Når man tar en slik avgjørelse,
230 II | menneske blir drept, hverken et foster på tidlig eller sent stadium,
231 Konklu | Troslæren, 5. mai 1980~ ~ ~~~Franjo Kardinal Seper ~Prefekt~~~~
232 VI | Det betyr retten til å dø fredfylt med menneskelig og kristen
233 I | slik som Guds ære, sjelers frelse eller tjeneste for sine
234 III | lidelse og forening med det frelsende offer som han frembar i
235 III | en spesiell plass i Guds frelsesplan, særlig lidelsen i livets
236 III | frelsende offer som han frembar i lydighet mot Faderens
237 I | individ som et gode. Det må frembringe frukter allerede her på
238 III | den kan bli så hård at den fremkaller ønsket om befrielse for
239 Innl | sak.~De betraktninger som fremkommer i dette dokument, angår
240 Innl | finner det nu betimelig å fremsette kirkens lære om eutanasi.
241 Konklu | verdighet, uten på noen måte å fremskynde dødstimen. Det er sant at
242 Innl | pluralisme eller religiøs frihet.~
243 III | smertestillende midler for frivillig å påta seg ihvertfall en
244 I | til å ta vare på og gjøre fruktbringende. Det er den sistnevnte betraktningsmåte
245 I | gode. Det må frembringe frukter allerede her på jorden,
246 I | evige liv når det frem til fullkommenhet. Å volde sin egen død med
247 Innl | til og med menneskelivets fundamentale verdier gjenstand for debatt,
248 VI | når den sykes tilstand og fysiske og moralske ressurser tas
249 II | barn eller en voksen, en gammel eller en som lider av en
250 Innl | menneske en høy verdighet og garanterer respekt for ham eller henne.~
251 III | en heroisk handlemåte som generell regel. Menneskelig og kristen
252 VI | lette anvendelsen av disse generelle prinsipper kan man tilføye
253 VI | kan pasienten endog vise generøsitet til beste for menneskeheten.
254 Innl | rettigheter også blitt proklamert gjennom erklæringer fra internasjonale
255 Innl(2)| 146. ~Kfr. også Tale om «gjenopplivning», 24. nov. 1957. AAS 49 (
256 Innl | menneskelivets fundamentale verdier gjenstand for debatt, og kulturelle
257 III | kan man gå ut fra at de gjerne vil ha smertestillende midler
258 I | Menneskelivet er grunnlaget for alle goder, og det er nødvendig som
259 Konklu | lindring og trøst ved uendelig godhet og inderlig kjærlighet.
260 VI | behandlingsform, ser i hvilken grad den er komplisert eller
261 II | dypt personlige eller andre grunner, kan mennesket komme til
262 I | Menneskelivets verdi~Menneskelivet er grunnlaget for alle goder, og det er
263 III | følgende spørsmål fra en gruppe leger: «Er det religiøst
264 I | ens neste, forskjellige grupper eller hele samfunnet, forpliktelser
265 Innl | religioner, men deler vår tro på Gud som livets skaper, opprettholder
266 II | gjelder krenkelse av den guddommelige lov, krenkelse av menneskets
267 Konklu | Seper ~Prefekt~~~~Jérõme Hamer, O.P. ~Tit. Erkebiskop av
268 VI | fremkalle døden for egen hånd eller ved andres hjelp etter
269 III | uklokt å forlange en heroisk handlemåte som generell regel. Menneskelig
270 Innl | for ham eller henne.~Man håper at denne erklæring vil møte
271 III | nyttige, og den kan bli så hård at den fremkaller ønsket
272 Innl | og det synes dem mer i harmoni med menneskelig verdighet.~
273 Innl | utvidet sine muligheter til å helbrede og til å forlenge livet
274 I | forskjellige grupper eller hele samfunnet, forpliktelser
275 I | mennesker betrakter livet som hellig, og mener at ingen har lov
276 VI | på sin helse eller søke helsemessig hjelp fra andre. De som
277 I(4) | Vi utelater helt de problemer som angår dødsstraff
278 Innl | på særlig måte hans eller hennes rett til å leve. Følgelig
279 III | man tar en rimelig risiko. Hensikten er ganske enkelt å lindre
280 III | være uklokt å forlange en heroisk handlemåte som generell
281 Innl | skaper, opprettholder og herre. Av disse vil mange være
282 I | like galt som mord. Når herredømme og kjærlige plan. Selvmord
283 III | midler, og hvis det ikke hindrer utførelsen av andre religiøse
284 VI | livsbegrep mot en teknologisk holdning som truer med å bli et misbruk.
285 Innl | erklæring vil møte bifall hos mange mennesker av god vilje,
286 Innl | tro gir hvert menneske en høy verdighet og garanterer
287 Innl | den menneskelige persons høye verdighet, og på særlig
288 I | det i fare for et gode av høyere rang, slik som Guds ære,
289 VI | behandlingen av sykdommer har gjort hurtige fremskritt. Derfor taler
290 Konklu | og døende. Men de må også huske hvor mye viktigere det er
291 VI | risikofylt, hva den koster og hvilke muligheter det er for å
292 Konklu | døende. Men de må også huske hvor mye viktigere det er å gi
293 III(6) | Pius XII. ibid. s. 145. Kfr. Tale den 9.
294 Innl | omstendigheter, slik at det iblant reiser moralske problemer.
295 Innl | som tross filosofisk og ideologisk uenighet har en våken bevissthet
296 III | befrielse for enhver pris.~Ifølge den kristne lære har imidlertid
297 III | for frivillig å påta seg ihvertfall en del av sine lidelser
298 III | III. Lidelsens betydning for
299 Konklu | trøst ved uendelig godhet og inderlig kjærlighet. Denne tjeneste
300 II | tillatelse til den, direkte eller indirekte. Ingen myndighet er berettiget
301 I | Livet er betrodd det enkelte individ som et gode. Det må frembringe
302 III | nytten av. Men siden den influerer menneskets psykiske tilstand,
303 Innl | kulturelle forandringer virker inn på synet på lidelse og død.
304 VI | eksperimentstadiet og derfor innebærer en viss risiko. Ved å akseptere
305 Konklu | retningslinjer som denne erklæring inneholder, er inspirert av et dypt
306 Konklu | troens lys.~De som arbeider innen medisinen, bør ikke forsømme
307 Innl | Troslæren. Kongregasjonen har innhentet uttalelser fra eksperter
308 Innl | Innledning~De rettigheter og verdier
309 III | døden nærmer seg og man innser at bruken av de narkotiske
310 Innl | angår mennesket som person, inntar en viktig plass blant de
311 Konklu | erklæring inneholder, er inspirert av et dypt ønske om å tjene
312 VI | etiske prinsipper. I siste instans blir da saken overlatt til
313 I | fornektelse av det naturlige instinkt til å ville leve. Det kan
314 VI | bedømme om investeringen i instrumenter og personell er urimelig
315 II | nødvendig å slå fast på nytt at intet forhold og ingen person
316 VI | Disse kan særlig bedømme om investeringen i instrumenter og personell
317 III | menneske skal ikke bare være istand til å oppfylle sine moralske
318 Innl(2)| katolske jordmorforbund i Italia, 29. okt. 1951. AAS 43 (
319 III | foreliggende situasjon: Ja.» 5. I slike tilfeller er
320 Konklu | Kardinal Seper ~Prefekt~~~~Jérõme Hamer, O.P. ~Tit. Erkebiskop
321 I | tjeneste for sine brødre (Kfr. Joh. 15, 14).~
322 I | frukter allerede her på jorden, men først i det evige liv
323 Konklu | markerer slutten på vår jordiske tilværelse, men samtidig
324 Innl(2)| Tale til det katolske jordmorforbund i Italia, 29. okt. 1951.
325 I | kjærlighets gave som de er kalt til å ta vare på og gjøre
326 II | blir ikke drapshandlingens karakter forandret ved denne feilaktige
327 Konklu | 5. mai 1980~ ~ ~~~Franjo Kardinal Seper ~Prefekt~~~~Jérõme
328 Innl | eller overlagt selvmord» (Kirken i verden av idag, 27).~Senere
329 Innl | nu betimelig å fremsette kirkens lære om eutanasi. Flerfoldige
330 I | mord. Når herredømme og kjærlige plan. Selvmord er ofte også
331 I | ofte også en avvisning av kjærligheten til en selv og en fornektelse
332 I | i livet, nemlig en Guds kjærlighets gave som de er kalt til
333 III | bevirke nedsatt bevissthet og klarhet. Når det gjelder dem som
334 III | Menneskelig og kristen klokskap tilsier tvert imot at de
335 Konklu | til å stille sin faglige kompetanse til rådighet for de syke
336 VI | fra de leger som er særlig kompetente på området. Disse kan særlig
337 Innl(2)| til deltagerne i den 9. kongress for det italienske forbund
338 Innl(2)| Xll, Tale til deltagerne i kongressen for den internasjonale union
339 Innl | erklæringer fra internasjonale kongresser3.~Siden det her er tale
340 I | betraktningsmåte som fører til følgende konsekvenser:~ Ingen kan rette angrep
341 Innl | leve. Følgelig fordømte konsilet forbrytelser mot livet, «
342 III | seg med Kristi lidelser på korset (kfr. Mat. 27, 34).~Men
343 VI | eller risikofylt, hva den koster og hvilke muligheter det
344 I | til vedkommende, uten å krenke en grunnleggende rettighet,
345 I(4) | krig. Disse problemer ville kreve spesielle betraktninger
346 Innl | eutanasispørsmålet. Disse nye aspekter krever en videregående utredning
347 I(4) | som angår dødsstraff og krig. Disse problemer ville kreve
348 Innl | tilværelsen, og særlig den kristnes død, en ny mening, som apostelen
349 Innl | gjenstand for debatt, og kulturelle forandringer virker inn
350 II | II. Eutanasi~For å kunne behandle eutanasispørsmålet
351 III | naturlig ting at døden volder kval, og den kommer ofte sammen
352 II | seg nesten alltid om en kvalfylt bønn om hjelp og kjærlighet.
353 Innl(2)| internasjonale union av katolske kvinner, 11. sept. 1947. AAS 39 (
354 III | smertestillende midler og la dem få slike etter legens
355 Innl | Flere bispekonferanser har lagt frem spørsmål angående dette
356 Innl | eksempel i forbindelse med langt fremskreden alderdom og
357 III | ytterst smertefull. Men langvarig sykdom, fremskreden alderdom
358 VI | har ikke legen grunn til å laste seg for å unnlate å hjelpe
359 III | Mange samstemmige vitnesbyrd leder oss til den konklusjon at
360 VI | en riktig bedømmelse av legemidlene. Man studerer den aktuelle
361 III | og langvarige lidelser.~Legemlig lidelse er ganske visst
362 VI | den sykes vegne eller til legene. Etter sin samvittighet
363 III | og la dem få slike etter legens råd.~Men slike smertestillende
364 Innl | til ettertanke som de kan legge frem for offentlige myndigheter
365 II | lidelser. Idag tenker man ikke lenger på den opprinnelige betydning
366 VI | tas i betraktning.~For å lette anvendelsen av disse generelle
367 III | psykisk tilstand som gjør det lettere å akseptere døden.~Likevel
368 Innl | medmennesker. Dette vil redusere lidelsene, og det synes dem mer i
369 III | III. Lidelsens betydning for de kristne
370 II | en gammel eller en som lider av en uhelbredelig sykdom,
371 I | altså selvmord, er derfor like galt som mord. Når herredømme
372 Konklu | viktigere det er å gi dem lindring og trøst ved uendelig godhet
373 Innl | på Kristus og setter sin lit til ham. Ved sitt liv, sin
374 VI | verdighet og det kristne livsbegrep mot en teknologisk holdning
375 Konklu | O.P. ~Tit. Erkebiskop av Lorium ~Sekretær~~~
376 III | offer som han frembar i lydighet mot Faderens vilje. Man
377 Innl | prinsipper står fullt ut ved makt2. Men de senere års fremskritt
378 III | alderdom eller ensomhet og mangel på omsorg kan føre til en
379 Konklu | dødstimen. Det er sant at døden markerer slutten på vår jordiske
380 III | stanse smertene, selv om medisinene som bieffekt kan bevirke
381 III | syke mennesker bør bruke medisiner som kan lindre eller stanse
382 Innl(2)| 1033. ~Paul VI, Tale til medlemmene av FN's spesialkomité for
383 Innl(2)| Tale til de italienske medlemmer av den internasjonale sammenslutning
384 Innl | for seg selv eller for medmennesker. Dette vil redusere lidelsene,
385 Konklu | det har dere gjort mot meg.» (Mat. 25,40).~Ved en audiens
386 VI | dødens stund er det idag meget viktig å forsvare både den
387 I | imidlertid skille klart mellom selvmord og det å ofre sitt
388 I | betrakter livet som hellig, og mener at ingen har lov til å råde
389 II | dette dokument.~Med eutanasi menes en handling eller unnlatelse
390 Innl | den kristnes død, en ny mening, som apostelen Paulus sier: «
391 VI | generøsitet til beste for menneskeheten. Med pasientens samtykke
392 I | I. Menneskelivets verdi~Menneskelivet er grunnlaget for alle goder,
393 Konklu | et dypt ønske om å tjene menneskene i samsvar med Skaperens
394 II | eller spare abnorme barn, mentalt syke eller uhelbredelig
395 VI | tillatt å ta i bruk den mest avansert medisinske teknikk
396 VI | unngå å bruke en medisinsk metode som ikke står i rimelig
397 II | altså viljens hensikt og de metoder som benyttes som angir rammen
398 Innl(2)| internasjonale sammenslutning for militær medisinsk dokumentasjon,
399 VI | prinsipp, men det er kanskje mindre klart idag. Uttrykket er
400 Konklu | mot selv den ringeste av mine brødre, det har dere gjort
401 III | effektiviteten.~Her passer det å minnes en erklæring fra Pius XII,
402 Innl | Kongregasjonen for Troslæren minnet alle troende om den katolske
403 VI | holdning som truer med å bli et misbruk. I denne forbindelse taler
404 III | del kristne foretrekker å moderere bruken av smertestillende
405 Innl | utredning på det etiske plan.~I moderne samfunn blir ofte til og
406 Innl | omsorg for, og man vil gi dem momenter til ettertanke som de kan
407 III | leger: «Er det religiøst og moralsk tillatt for legen og pasienten
408 VI | hjelp?~Tidligere svarte moralteologene at man aldri er pliktig
409 VI | omstendigheter og ta alle mulige legemidler til hjelp?~Tidligere
410 Konklu | bør ikke forsømme noen mulighet til å stille sin faglige
411 Konklu | Men de må også huske hvor mye viktigere det er å gi dem
412 II | direkte eller indirekte. Ingen myndighet er berettiget til å anbefale
413 Innl | legge frem for offentlige myndigheter når det gjelder denne alvorlige
414 III | stoffer (endog når døden nærmer seg og man innser at bruken
415 III | dramatiske omstendigheter etter nærmest uutholdelige lidelser. Vi
416 III | oss til den konklusjon at naturen selv sørger for å gjøre
417 III | Likevel er det et faktum og en naturlig ting at døden volder kval,
418 I | og en fornektelse av det naturlige instinkt til å ville leve.
419 III | slike tilfeller er døden naturligvis ikke tilsiktet eller ønsket,
420 III | som bieffekt kan bevirke nedsatt bevissthet og klarhet. Når
421 III | pasienten å dempe smertene og nedsette bevisstheten ved bruk av
422 I | ser noe større i livet, nemlig en Guds kjærlighets gave
423 I | forpliktelser overfor ens neste, forskjellige grupper eller
424 VI | de legemidler som synes nødvendige og nyttige.~Men er det nødvendig
425 I | behag. Men de troende ser noe større i livet, nemlig en
426 Innl | særlig den kristnes død, en ny mening, som apostelen Paulus
427 III | advarsel som ingen vil benekte nytten av. Men siden den influerer
428 Konklu | Prefekt~~~~Jérõme Hamer, O.P. ~Tit. Erkebiskop av Lorium ~
429 Innl | som de kan legge frem for offentlige myndigheter når det gjelder
430 Konklu | som bestemte at den skulle offentliggjøres. Erklæringen er vedtatt
431 III | forening med det frelsende offer som han frembar i lydighet
432 III | vanligvis gjør det nødvendig å øke doseringen for å bevare
433 II | som den syke kan og bør omgis av, varme fra alle som er
434 Innl | utredet prinsippene på dette område, og disse prinsipper står
435 VI | er særlig kompetente på området. Disse kan særlig bedømme
436 II | mennesker om å få dø må ikke oppfattes som virkelige ønsker om
437 III | ikke bare være istand til å oppfylle sine moralske plikter og
438 VI | fra andre. De som har den oppgave å ha omsorg for de syke,
439 III | smertene effektivt, og for å oppnå dette, benytter man smertestillende
440 Innl | på Gud som livets skaper, opprettholder og herre. Av disse vil mange
441 II | sett ble ordet euthanasia opprinnelig brukt om en lett død uten
442 II | tenker man ikke lenger på den opprinnelige betydning av ordet, men
443 VI | så komplisert at det kan oppstå tvil med hensyn til anvendelsen
444 Innl | sitt liv, sin død og sin oppstandelse har Kristus gitt tilværelsen,
445 II | nødvendig å definere de ordene som anvendes.~Etymologisk
446 Innl(3)| parlamentariske forsamling ved den 27. ordinære sesjon. ~
447 Konklu | Erklæringen er vedtatt på ordinært møte for Kongregasjonen
448 I | ingen har lov til å råde over det etter behag. Men de
449 I | plikt til å leve sitt liv i overensstemmelse med Guds plan. Livet er
450 I | flukt fra forpliktelser overfor ens neste, forskjellige
451 III | menneskets psykiske tilstand, overgår den ofte det biologisk nyttige,
452 II | finnes kanskje ingen skyld overhode. Men selv om man kan være
453 Innl | medlidenhetsdrap eller overlagt selvmord» (Kirken i verden
454 VI | siste instans blir da saken overlatt til den syke, til dem som
455 I | Å volde sin egen død med overlegg, altså selvmord, er derfor
456 II | kjærlighet, den menneskelige og overnaturlige varme som den syke kan og
457 III | trenger imidlertid særlig overveielse. For et menneske skal ikke
458 VI | eller som et ønske om ikke å påføre familien eller samfunnet
459 VI | den teknikk som brukes, påfører pasienten påkjenning og
460 VI | brukes, påfører pasienten påkjenning og lidelse som ikke står
461 VI | medfører risiko eller store påkjenninger. Å avslå slike midler er
462 VI | tilby. Man kan derfor ikke pålegge noen å søke hjelp i en teknikk
463 Innl(3)| rettigheter, fra Europarådets parlamentariske forsamling ved den 27. ordinære
464 VI | for menneskeheten. Med pasientens samtykke er det også tillatt
465 III | bevare effektiviteten.~Her passer det å minnes en erklæring
466 III | smertestillende midler for frivillig å påta seg ihvertfall en del av
467 Innl | ny mening, som apostelen Paulus sier: «Lever vi, så lever
468 Konklu | denne erklæring bifalt av Pave Johannes Paul II, som bestemte
469 III | stoffer vil forkorte livet)?» Paven svarte: «Hvis det ikke finnes
470 Innl | Flerfoldige ganger har pavene i vår tid utredet prinsippene
471 VI | investeringen i instrumenter og personell er urimelig stor i forhold
472 III | å oppfylle sine moralske plikter og sine familieforpliktelser.
473 VI | moralteologene at man aldri er pliktig til å bruke «ekstraordinære»
474 Innl | argumentere ut fra politisk pluralisme eller religiøs frihet.~
475 Innl | ved å argumentere ut fra politisk pluralisme eller religiøs
476 VI | fremdeles gyldighet som prinsipp, men det er kanskje mindre
477 Innl | pavene i vår tid utredet prinsippene på dette område, og disse
478 III | om befrielse for enhver pris.~Ifølge den kristne lære
479 Innl | disse rettigheter også blitt proklamert gjennom erklæringer fra
480 III | på omsorg kan føre til en psykisk tilstand som gjør det lettere
481 III | den influerer menneskets psykiske tilstand, overgår den ofte
482 I | anerkjent at det stundom er psykologiske faktorer tilstede som kan
483 I | mener at ingen har lov til å råde over det etter behag. Men
484 II | metoder som benyttes som angir rammen for bruken av ordet eutanasi.~
485 I | fare for et gode av høyere rang, slik som Guds ære, sjelers
486 II | kan i slike tilfeller være redusert eller det finnes kanskje
487 III | handlemåte som generell regel. Menneskelig og kristen
488 VI | terapeutiske midler av og til reise problemer.~I mange tilfeller
489 Innl | omstendigheter, slik at det iblant reiser moralske problemer. I denne
490 Innl | dokument, angår i første rekke alle dem som tror på Kristus
491 Innl | bekjenner seg til andre religioner, men deler vår tro på Gud
492 Innl | politisk pluralisme eller religiøs frihet.~
493 III | hindrer utførelsen av andre religiøse og moralske forpliktelser
494 III | en gruppe leger: «Er det religiøst og moralsk tillatt for legen
495 Innl | verdighet og garanterer respekt for ham eller henne.~Man
496 VI | tilstand og fysiske og moralske ressurser tas i betraktning.~For å
497 VI | faktorer i sammenheng med det resultat som kan forventes når den
498 VI | behandlingen med disse midler når resultatet ikke svarer til forventningene.
499 Konklu | Konklusjon~De retningslinjer som denne erklæring inneholder,
500 VI | etter eget behag. Det betyr retten til å dø fredfylt med menneskelig
|