Konklusjon

De retningslinjer som denne erklæring inneholder, er inspirert av et dypt ønske om å tjene menneskene i samsvar med Skaperens plan. Livet er en Guds gave, og på den annen side er døden uunngåelig. Det er derfor nødvendig at vi kan akseptere den med fullt ansvar og med full verdighet, uten på noen måte å fremskynde dødstimen. Det er sant at døden markerer slutten på vår jordiske tilværelse, men samtidig åpner den døren til et liv i udødelighet. Derfor må alle forberede seg til denne begivenhet i lys av menneskelige verdier, men de kristne må også forberede seg i troens lys.

De som arbeider innen medisinen, bør ikke forsømme noen mulighet til å stille sin faglige kompetanse til rådighet for de syke og døende. Men de må også huske hvor mye viktigere det er å gi dem lindring og trøst ved uendelig godhet og inderlig kjærlighet. Denne tjeneste for mennesker er også tjeneste for Herren Kristus, som sa: «Alt hva dere har gjort mot selv den ringeste av mine brødre, det har dere gjort mot meg.» (Mat. 25,40).

Ved en audiens for den prefekt som har undertegnet dokumentet, ble denne erklæring bifalt av Pave Johannes Paul II, som bestemte at den skulle offentliggjøres. Erklæringen er vedtatt på ordinært møte for Kongregasjonen for Trolæren.

Roma, Kongregasjonen for Troslæren, 5. mai 1980