Chapter,Paragraph,Number

  1 Inl,  0,1|        taler om det forløsningsverk han er kommet for, sier han: "
  2 Inl,  0,1|             han er kommet for, sier han: "Jeg er kommet for at de
  3 Inl,  0,1|             virkeligheten refererer han her til det "nye" og "evige"
  4 Inl,  0,2|       Vatikankonsil minner oss om: "Han, Guds Sønn, forenet seg
  5 Inl,  0,2|         Guds grenseløse kjærlighet, han som "så høyt elsket verden,
  6 Inl,  0,2|           så høyt elsket verden, at han gav sin enbårne sønn til
  7 1,  1,7  |             som har skapt døden, og han gleder seg ikke over de
  8 1,  1,7  |             eget evige vesen gjorde han det. Men djevelen unte oss
  9 1,  1,7  |           Abel bar også frem offer; han gav av de førstefødte lammene
 10 1,  1,7  |             Kain og hans gave enset han ikke. Da ble Kain brennende
 11 1,  1,7  |             Hvor er din bror Abel?" Han svarte: "Jeg vet ikke. Skal
 12 1,  1,8  |             Abels gave, så avbryter han ikke dialogen med Kain.
 13 1,  1,8  |             ikke dialogen med Kain. Han formaner ham, minner ham
 14 1,  1,8  |            minner ham på den frihet han har i møte med det onde:
 15 1,  1,8  |         Kain er fri overfor synden. Han kan og må overvinne den: "
 16 1,  1,9  |              kfr. 1. Mos. 4,11-12). Han blir straffet: han kommer
 17 1,  1,9  |             12). Han blir straffet: han kommer til å leve i ødemarken
 18 1,  1,9  |             og barmhjertig selv når han straffer, han "satte et
 19 1,  1,9  |  barmhjertig selv når han straffer, han "satte et merke på Kain
 20 1,  1,9  |          drepe ham" (1. Mos. 4,15). Han gav ham et spesielt tegn,
 21 1,  1,9  |            fra sitt ansikt, og, som han var forkastet av sine foreldre,
 22 1,  1,9  |             av sine foreldre, levde han som i landsforvisning langt
 23 1,  1,9  |             fra sitt hjemland fordi han var gått over fra menneskelig
 24 1,  1,9  |          aldri hevne mord med mord, han vil ikke synderens død,
 25 1,  1,9  |          ikke synderens død, men at han omvender seg." ~~~~~~
 26 1,  2,16 |     tilveksten av Israels barn, lot han dem undergå alle former
 27 1,  4,21 |             hans feil er større enn han kan bære, er det fordi han
 28 1,  4,21 |          han kan bære, er det fordi han er seg bevisst å være i
 29 1,  4,21 |             var Davids erfaring, da han etter "å ha syndet for Herrens
 30 1,  4,25 |           også Kristi blod mot Gud, han, for hvem Abel i sin uskyld
 31 2,  1,29 |            Joh. 14,6). Slik omtalte han også seg selv overfor Marta,
 32 2,  1,29 |          tror på meg, skal leve, om han enn er død. Og enhver som
 33 2,  1,29 |         også Faderen. Derfor er det han som gjennom hele sitt nærvær
 34 2,  2,31 |             kraft og min styrke, og han er blitt min redning" (2.
 35 2,  2,31 |           til undring: "Hvorfor gir han de lidende lys, hvorfor
 36 2,  2,31 |            lidende lys, hvorfor lar han de ulykkelige leve? De venter
 37 2,  2,31 |           klarere frem: "Alt skapte han vakkert i sin tid. Også
 38 2,  2,31 |             tid. Også evigheten har han lagt i menneskenes hjerter" (
 39 2,  3,32 |     lignelsen i evangeliet, tror at han kan trygge livet sitt ved
 40 2,  3,32 |           fra ham og snart oppdager han at han har mistet det uten
 41 2,  3,32 |            og snart oppdager han at han har mistet det uten noen
 42 2,  3,33 |     utsatthet like fra fødselen av. Han blir riktignok tatt imot
 43 2,  3,33 |             ut akseptert av Jesus: "han som var rik, ble fattig
 44 2,  3,33 |        gjennom sin fattigdom gjorde han dere rike" (2. Kor. 8,9).
 45 2,  3,33 |        ytterste øyeblikk på korset: han "bøyde seg, underkastet
 46 2,  3,33 |         Faderens hender. Derfor kan han på korset utbryte: "Far,
 47 2,  4,34 |           erkjenner også at Gud, da han skapte mennesket, "kledde
 48 2,  4,34 |             og ondt, og fri vilje: "Han fylte dem med viten og innsikt
 49 2,  4,34 |             eget evige vesen gjorde han det" (Visd. 2,23).~
 50 2,  4,35 |       Herren Gud hvilte fra alt det han hadde gjort. Han hvilte
 51 2,  4,35 |            alt det han hadde gjort. Han hvilte i menneskets innerste,
 52 2,  4,35 |       hvilte i menneskets innerste, han hvilte i menneskets sinn
 53 2,  4,35 |           menneskets sinn og tanke; han hadde jo skapt mennesket
 54 2,  4,36 |            Sønns komme til verden. "Han er den usynlige Guds bilde" (
 55 2,  4,36 |           Guds bilde" (Kol. 1,15), "han er Guds herlighets strålende
 56 2,  4,36 |          rene avbilde" (Hebr. 1,3). Han er Faderens fullkomne bilde. ~
 57 2,  5,37 |           som tok imot ham, dem gav han evne til å bli Guds barn;
 58 2,  5,37 |           evne til å bli Guds barn; han som selv er født, ikke ved
 59 2,  5,37 |        ganger omtaler Jesus det liv han er kommet for å gi simpelthen
 60 2,  5,37 |          simpelthen som "livet", og han fremstiller det å være født
 61 2,  5,37 |            hensikt med Jesu misjon: han er den som "stiger ned fra
 62 2,  5,37 |             Joh. 6,33). Således kan han i sannhet si: "Den som følger
 63 2,  5,38 |           for da skal vi se ham som han er" (1. Joh. 3,1-2).~Her
 64 2,  6,39 |          hver mann til regnskap når han tar livet av sin neste" (
 65 2,  6,39 |          hver mann til regnskap når han tar livet av sin neste" (
 66 2,  6,39 |          Guds hender, i hans makt. "Han har hver levende sjel i
 67 2,  6,39 |          Herren tar liv og gir liv, han sender mennesker til dødsriket
 68 2,  6,39 |          opp derfra" (1. Sam. 2,6). Han alene kan si: "Jeg bringer
 69 2,  6,39 |         varetekt og kjærlige omsorg han har for alle skapninger.
 70 2,  6,39 |             som har skapt døden, og han gleder seg ikke over de
 71 2,  6,41 |        budene" (Matt. 19,16,17). Og han siterer som det første av
 72 2,  6,41 |           av deres Far i himlene, - han som lar sin sol gå opp over
 73 2,  7,43 | skapergjerning, og derfor velsignet han mannen og kvinnen og sa: '
 74 2,  7,43 |            skapte mennesket, skapte han det i Guds bilde. Til mann
 75 2,  7,43 |           Til mann og kvinne skapte han dem. Og han velsignet dem
 76 2,  7,43 |           kvinne skapte han dem. Og han velsignet dem og gav dem
 77 2,  7,43 |            Da Adam var 130 år, fikk han en sønn som var ham lik,
 78 2,  7,43 |             som hans eget bilde, og han kalte ham Set" (1. Mos.
 79 2,  7,43 |             minner oss om dette når han ber om å bli elsket i sine
 80 2,  8,44 |         mirakuløse i Guds verk idet han ble formet i sin mors liv.
 81 2,  8,44 |            sin mors liv. Her finner han grunn til tillit og tro
 82 2,  8,44 |         skulle bli til. Derfor skal han i sin barmhjertighet gi
 83 2,  8,45 |        hørte ifølge naturens orden; han hoppet av fryd i mors liv
 84 2,  8,45 |       gledet seg over Marias komme; han over Herrens. Kvinnen erkjente
 85 2,  8,45 |           av den Hellige Ånd, fylte han også sin mor."~~~~~~
 86 2,  9,47 |           de mange helbredelser som han bevirket viser oss Guds
 87 2,  9,47 |          Luk. 4,18, Jes. 61,1). Når han senere sender disiplene
 88 2,  9,47 |     disiplene sine ut i verden, gir han dem et oppdrag hvor helbredelsen
 89 2,  9,47 |            søker å frelse sitt liv, han skal miste det; mens den
 90 2,  9,47 |           og for evangeliets skyld, han skal frelse det" (Mark.
 91 2,  9,47 |           gi seg selv som offer, og han gir frivillig sitt liv som
 92 2,  9,47 |           gj. 7,59-60). Derved blir han den første i en tallrik
 93 2,  0,49 |         menneskenes hjerter, og som han gav på Sinai til paktens
 94 2,  0,49 |            tjener viser oss: "Fordi han gav sitt liv til soning,
 95 2,  0,49 |           sitt liv til soning, skal han få etterkommere og leve
 96 2,  0,49 |           sin møye og sjelenød skal han se lys og mettes" (Jes.
 97 2,  0,49 |           fornekter ikke Loven, men han fullbyrder den (kfr. Matt.
 98 2,  1,50 |           og løftes opp fra jorden. Han erfarer øyeblikk av total "
 99 2,  1,50 |           spott og bødlenes hender: han blir hånet, spottet og krenket (
100 2,  1,50 |          menneskets liv og død. Før han dør, ber Jesus til Faderen,
101 2,  1,50 |             ber om å bli husket når han kommer i sitt rike, svarer
102 2,  1,50 |          kommer i sitt rike, svarer han: "Sannelig, det lover jeg
103 2,  1,50 |         korset blir Mose mirakel da han reiste slangen i ørkenen (
104 2,  1,51 |       mediterer over den. "Så snart han hadde fått eddiken, sa han: '
105 2,  1,51 |          han hadde fått eddiken, sa han: 'Det er fullbragt.' Så
106 2,  1,51 |             er fullbragt.' Så bøyde han sitt hode og utåndet" Joh.
107 2,  1,51 |        Faderen i alle ting. Og "som han alltid hadde vist dem som
108 2,  1,51 |             hans her i verden, hvor han hadde dem kjær, gav han
109 2,  1,51 |             han hadde dem kjær, gav han dem nå det ytterste bevis
110 2,  1,51 |       kjærlighet" (Joh. 13,1), idet han gav seg selv fullstendig
111 2,  1,51 |           selv fullstendig for dem.~Han som var kommet "ikke for
112 2,  1,51 |            venner" (Joh. 15,13). Og han døde for oss mens vi enda
113 3,  1,52 |          mannen spør ham hvilke bud han skal overholde: "Jesus svarte: '
114 3,  2,53 |          hver mann til regnskap når han tar livet av sin neste" (
115 3,  2,53 |            9,5-6).~Gud forkynner at han er den absolutte Herre over
116 3,  2,53 |        ethvert samfunns felles liv. Han er "goel", den uskyldiges
117 3,  2,53 |           19,14). Gud viser slik at han ikke gleder seg over de
118 3,  2,53 |           verden (kfr. Visd. 2,24). Han som er "en morder fra begynnelsen
119 3,  3,58 |            en urettferdig angriper! Han eller hun er svak, forsvarsløs,
120 3,  3,61 |            dreper den ved fødselen. Han som en dag skulle bli et
121 3,  4,66 |            å drepe en annen selv om han skulle ønske det, enda mer
122 3,  4,66 |       skulle ønske det, enda mer om han ba om det fordi han befant
123 3,  4,66 |          mer om han ba om det fordi han befant seg mellom liv og
124 3,  4,66 |              5,7: 1. Sam. 2,6). Men han gjør bare bruk av sin makt
125 3,  5,69 |         også av enhver politiker at han eller hun i sitt politiske
126 3,  6,76 |             sitt liv for oss, viste han oss omfanget, både i høyden
127 3,  6,77 |     kjærlighet i Jesus Kristus. "At han gav sitt liv for oss - det
128 4,  1,79 |           Så gå du bort og gjør som han" (Luk. 10,37).~Sammen føler
129 4,  2,80 |       nettopp å forkynne livet. For han er "livets Ord" (1. Joh.
130 4,  2,80 |        åpenbart seg" (1. Joh. 1,2); han er selve "det evige liv
131 4,  2,82 |         styrke som Kristus gir oss, han som seiret over verden ved
132 4,  3,86 |          hvor Jesus viser hvor høyt han verdsetter hvert enkelt
133 4,  3,86 |             dere selv har gitt. For han har makt til å gi dere livet
134 4,  4,87 |            nytter det om en sier at han har tro, når han ikke viser
135 4,  4,87 |            sier at han har tro, når han ikke viser det gjennom sin
136 4,  4,87 |            nytter det om en sier at han har tro, når han ikke viser
137 4,  4,87 |            sier at han har tro, når han ikke viser det gjennom sin
138 4,  4,87 |         døden - at vi tjener Jesus, han som sa: "Alt hva dere har
139 4,  6,100|          kfr. Matt. 4,1-11), og som han lærte disiplene kan noen
140 4,  7,102|        vandring som kulminerer idet han gir sitt liv på korset.
141 4,  8,103|             sammen med den disippel han holdt så meget av, sier
142 4,  8,103|             holdt så meget av, sier han til henne: 'Kvinne, der
143 4,  9,104|            Konsilet minner oss om: "Han, Guds Sønn, forenet seg
144 4,  9,104|             dette her, i mitt navn, han tar imot meg" (Matt. 18,
145 4,  0,105|           oppstandelsens herlighet. Han alene er herre over historiens
146 4,  0,105|            historiens begivenheter: han åpner dens "segl" (Åp. 5,