Chapter,Paragraph,Number

  1 Inl,  0,2|       persons uforlignelige verdi~2 Mennesket er kalt til et liv i overflod
  2 Inl,  0,2|      budskap om Guds kjærlighet til mennesket, det glade budskap om menneskets
  3 Inl,  0,2|          budskap.~Av denne grunn er mennesket - det levende menneske -
  4 1,  1,7  |       skulle vare ved... Gud skapte mennesket til udødelighet, til et
  5 1,  1,7  |           ble forkynt da Gud skapte mennesket i sitt bilde og ville gi
  6 1,  1,8  |            har i møte med det onde: mennesket er på ingen måte forutbestemt
  7 1,  1,8  |        gjøre det onde. Som Adam lar mennesket seg riktignok friste av
  8 1,  1,8  |          begjærlighet er tilstede i mennesket helt fra begynnelsen av
  9 1,  1,8  |           av den opprinnelige synd. Mennesket ble en fiende for sin like."~~~~~~
 10 1,  2,11 |   vanskeligere å fatte meningen med mennesket, dets rettigheter og plikter.
 11 1,  2,15 |     holdning til livet som forleder mennesket til å tro at det kan ta
 12 1,  2,15 |           virkeligheten skjer er at mennesket selv bukker under for en
 13 1,  3,18 |             man setter utvikling og mennesket selv opp som motsetninger.
 14 1,  3,19 |            forenes med et begrep om mennesket som et mål og ikke et middel?
 15 1,  3,19 |        basert på bekreftelsen av at mennesket - til forskjell fra dyr
 16 1,  3,19 |            og sosiale liv, da ender mennesket opp med å foreta sine valg
 17 1,  4,21 |          mister man også sansen for mennesket, dets verdighet og liv.
 18 1,  4,21 |       virkelig bare foran Herren at mennesket kan vedgå sin synd og erkjenne
 19 1,  4,22 |            følgelig også sansen for mennesket. Som Det annet Vatikankonsil
 20 1,  4,22 |   fordunkles ved at Gud blir glemt."Mennesket er ikke lenger i stand til
 21 1,  4,22 |      fysiske natur angir, reduseres mennesket på sett og vis til en "ting",
 22 1,  4,22 |            livet som en "ting", som mennesket gjør krav på som sin egen
 23 1,  4,22 |          kontroll og manipulasjon. ~Mennesket står følgelig overfor livets
 24 1,  4,22 |            ikke eksisterer", mister mennesket ikke bare sansen for Guds
 25 1,  4,23 |            23 Når sansen for Gud og mennesket formørkes, fører det uvegerlig
 26 1,  4,25 |          blod, det første uskyldige mennesket som ble myrdet, som roper
 27 1,  4,25 |           er, viser hvor verdifullt mennesket er i Guds øyne og hvor uvurderlig
 28 1,  4,25 |             utbryte: "Hvor dyrebart mennesket må være i sin Skapers øyne,
 29 1,  4,25 |           Det er fra Kristi blod at mennesket henter kraft til å engasjere
 30 2,  1,29 |     handlinger og egen person lærer mennesket den fullkomne sannhet om
 31 2,  1,29 |           Fra denne "kilden" mottar mennesket evnen til å "oppfylle" sannheten (
 32 2,  1,30 |          forkynnelse og gave oppnår mennesket allerede i sitt legemlige
 33 2,  3,32 |              Luk. 5,31-32).~Men det mennesket, som i likhet med den rike
 34 2,  4,34 |        intuisjon og en erfaring som mennesket er kalt til å fatte den
 35 2,  4,34 |             svar. Det livet Gud gir mennesket, er helt forskjellig fra
 36 2,  4,34 |       levende skapningers, ettersom mennesket, selv om det er formet av
 37 2,  4,34 |            er det levende menneske".Mennesket er gitt en opphøyet verdighet,
 38 2,  4,34 |           intime forbindelse mellom mennesket og dets Skaper: mennesket
 39 2,  4,34 |           mennesket og dets Skaper: mennesket reflekterer Guds egen glans~
 40 2,  4,34 |         skapelsesberetningen holder mennesket frem som høydepunktet i
 41 2,  4,34 |            skapningen er rettet mot mennesket, og alt er underlagt det: "
 42 2,  4,34 |           tingene; disse er til for mennesket og overgitt menneskets ansvarlige
 43 2,  4,34 |            ansvarlige varetekt, men mennesket selv kan ikke under noen
 44 2,  4,34 |           kommer forskjellen mellom mennesket og andre skapninger først
 45 2,  4,34 |          det faktum at skapelsen av mennesket er resultatet av et spesielt
 46 2,  4,34 |             1,26). Livet Gud tilbyr mennesket er en gave ved hvilken Gud
 47 2,  4,34 |             spesielle båndet mellom mennesket og Gud. Siraks bok erkjenner
 48 2,  4,34 |          også at Gud, da han skapte mennesket, "kledde det i sin egen
 49 2,  4,34 |            fortrinn som følge av at mennesket er skapt i Guds bilde, Gud
 50 2,  4,34 |          alle synlige skapninger er mennesket alene om å ha "mulighet
 51 2,  4,34 |             Skaper".Det liv Gud gir mennesket er mye mer enn ren eksistens
 52 2,  4,34 |          begrensninger: "Gud skapte mennesket til udødelighet, til et
 53 2,  4,35 |           åndedrag som blåses inn i mennesket for å gi det liv: "Og Herren
 54 2,  4,35 |     utilfredsstillelse som ledsager mennesket gjennom jordelivet. Fordi
 55 2,  4,35 |           gjennom jordelivet. Fordi mennesket er skapt av Gud og er uutslettelig
 56 2,  4,35 | uutslettelig preget av Gud, trekkes mennesket naturlig mot Gud. Når mennesket
 57 2,  4,35 |     mennesket naturlig mot Gud. Når mennesket lytter til hjertets dypeste
 58 2,  4,35 |     universets uendelige storhet er mennesket veldig lite, og allikevel
 59 2,  4,35 |           ansikt. I Skaperen finner mennesket sin hvile, noe som den hellige
 60 2,  4,35 |          dannelsen av mesterstykket mennesket, som utøver herredømme over
 61 2,  4,35 |           tanke; han hadde jo skapt mennesket og utstyrt det med fornuft
 62 2,  4,36 |        historien. Ved synden gjorde mennesket opprør mot Skaperen og endte
 63 2,  4,36 |          Som et resultat forvrenger mennesket ikke bare Guds avbilde i
 64 2,  4,36 |         glansen av dette bilde, kan mennesket befris fra avgudsdyrkelsens
 65 2,  5,37 |            nødvendig betingelse for mennesket som skal nå det mål det
 66 2,  5,38 |          når den kristne sannhet om mennesket sitt høydepunkt. Dette livets
 67 2,  5,38 |          Ireneus sin lovprisning av mennesket: "Guds ære" er virkelig "
 68 2,  5,38 |          for det evige liv. Selv om mennesket nærmest instinktivt elsker
 69 2,  6,39 |          dette livets eneste Herre: mennesket kan ikke gjøre med det som
 70 2,  6,39 |         skaperverk: "For Gud skapte mennesket i sitt bilde" (1. Mos. 9,
 71 2,  6,40 |            av sin samvittighet blir mennesket alltid minnet om livets
 72 2,  6,41 |      opphører å være fiende for det mennesket som har i oppdrag å elske
 73 2,  7,42 |           menneske, idet Gud kaller mennesket - sitt levende avbilde -
 74 2,  7,42 |           det herredømme Gud betror mennesket. Som Visdommens bok tydelig
 75 2,  7,42 |            ved din visdom dannet du mennesket til å herske over hele din
 76 2,  7,42 |         havets stier" (Sal. 8,7-9).~Mennesket ble kalt til å dyrke og
 77 2,  7,42 |    herredømme som Skaperen betrodde mennesket, er ikke en absolutt makt,
 78 2,  7,43 |                                  43 Mennesket tar på en særlig måte del
 79 2,  7,43 |            at 'det er ikke godt for mennesket å være alene' (1. Mos. 2,
 80 2,  7,43 |           fra begynnelsen av skapte mennesket mann og kvinne' (Matt. 19,
 81 2,  7,43 |          Matt. 19,4), har villet gi mennesket en særegen del i sin skapergjerning,
 82 2,  7,43 |          likhet' som er særegen for mennesket, slik det ble dannet ved
 83 2,  7,43 |         slik: "Den dagen Gud skapte mennesket, skapte han det i Guds bilde.
 84 2,  8,44 |           verdens skaper som former mennesket, og som har tenkt ut hvordan
 85 2,  9,46 |          har bestemt?" (Sir. 41,4). Mennesket er ikke livets herre, heller
 86 2,  9,46 |              I livet som i døden må mennesket overgi seg til Gud og hans
 87 2,  9,46 |        under perioder med sykdom er mennesket kalt til å sette sin lit
 88 2,  9,46 |         helbredelse svinner hen, og mennesket utbryter: "Min dag heller,
 89 2,  0,48 |      akseptere Guds gave forplikter mennesket seg til å holde livet fast
 90 2,  0,48 |           den fulle sannhet om Gud, mennesket og historien, vil budordet "
 91 2,  0,48 |             den første fristelsen: "Mennesket lever ikke bare av brød,
 92 2,  1,51 |           Guds eget liv som nå blir mennesket til del. Dette livet gis
 93 3,  1,52 |           gave og en utfordring for mennesket. Det vekker undring og takknemlighet
 94 3,  1,52 |        bevart og verdsatt. Ved å gi mennesket livet, krever Gud av mennesket
 95 3,  1,52 |      mennesket livet, krever Gud av mennesket at det elsker, respekterer
 96 3,  1,52 |            bud, og budet selv gave.~Mennesket er Guds levende bilde og
 97 3,  1,52 |          Nyssa skriver: "Gud skapte mennesket på en slik måte at det skulle
 98 3,  1,52 |           være konge over jorden... Mennesket ble skapt i Hans bilde som
 99 3,  1,52 |           bar kongedømmets merke... Mennesket er konge. På grunn av sin
100 3,  1,52 |             med universets Konge er mennesket skapt for å herske over
101 3,  1,52 |             arketyps fullkommenhet."Mennesket er kalt til fruktbarhet
102 3,  1,52 |             kfr. 1. Mos. 1,28). Men mennesket er konge og herre ikke bare
103 3,  1,52 |            og uendelige herredømme. Mennesket må derfor utøve det med
104 3,  1,52 |          bud er en nådens gave gitt mennesket ene og alene for menneskets
105 3,  1,52 |           hensyn til livet, er ikke mennesket den absolutte herre og endelige
106 3,  1,52 |          ligger. ~Livet er overgitt mennesket som en skatt som ikke må
107 3,  1,52 |           talent som må brukes vel. Mennesket skal stilles til regnskap
108 3,  2,53 |            den absolutte Herre over mennesket som er formet i hans bilde
109 3,  2,53 |             Joh. 8,44). Ved å bedra mennesket, ledes det til synd og til
110 3,  2,54 |     absolutt respekt for livet: det mennesket fremmer livet og gjør fremskritt
111 3,  2,57 |             på den uskrevne lov som mennesket, ved fornuftens hjelp, finner
112 3,  3,58 |          noen omstendighet er dette mennesket å betrakte som en angriper,
113 3,  3,60 |    ubetingede respekt som tilkommer mennesket i sin totalitet og legemlige
114 3,  3,60 |            har forpliktet seg til: "Mennesket skal respekteres og behandles
115 3,  3,61 |        viser en så stor respekt for mennesket i mors liv at budet "du
116 3,  3,61 |            fra mors liv av tilhører mennesket Gud som ransaker og kjenner
117 3,  3,61 |            andre bibelske teksterer mennesket allerede i mors liv personlig
118 3,  3,61 |  diskusjoner om tidspunktet for når mennesket får sjel, har noensinne
119 3,  4,64 |          livets siste fase befinner mennesket seg stilt overfor dødens
120 3,  4,64 |        imøtese større lidelse. ~Når mennesket dessuten fornekter eller
121 3,  4,64 |         midler til rådighet slik at mennesket i fullstendig autonomi skal
122 3,  4,65 |   pasientens liv. Man kan prise det mennesket som aksepterer lidelsen
123 3,  4,66 |         smerte, den dreper ikke det mennesket hvis lidelser man har tungt
124 3,  4,66 |          kjærlighetsfulle plan. Når mennesket legger beslag på denne makten
125 3,  4,67 |           frelsende død har befridd mennesket fra døden, "syndens lønn" (
126 3,  4,67 |   tilhørighet til Kristus som angår mennesket i alle livssituasjoner: "
127 3,  5,71 |         springer ut av sannheten om mennesket og uttrykker og ivaretar
128 3,  6,77 |     Skaperens opprinnelige pakt med mennesket. Det kan erkjennes av alle
129 4,  2,80 |       Gregor av Nyssa forstår det: "Mennesket teller for intet blant skapningene,
130 4,  2,80 |        prise dette overmål av nåde? Mennesket beseirer naturen: er dødelig,
131 4,  2,82 |             fulle forståelse av hva mennesket er og meningen med menneskets
132 4,  3,84 |            minste gnist av liv. Til mennesket, som består både av ånd
133 4,  3,84 |            uendelige kjærlighet til mennesket. I tillegg lover det å føre
134 4,  3,84 |            Enn videre fremstår ikke mennesket og menneskelivet kun som
135 4,  3,84 |         største under: Gud har gitt mennesket nær guddommelig verdighet (
136 4,  3,84 |         denne Guds egen herlighet i mennesket som er et tegn på den levende
137 4,  4,87 |           ufødte barn, det aldrende mennesket som lider eller står foran
138 4,  4,88 |   harmonerer med det kristne syn på mennesket, ekteskapet og seksualiteten.
139 4,  6,95 |            for den fulle sannhet om mennesket og menneskelivet. ~Man må
140 4,  6,96 |             avgjørende betydning at mennesket erkjenner de uomtvistelige
141 4,  6,96 |          medfødte avhengigheten kan mennesket fullt ut realisere sitt
142 4,  6,96 |             ligger den holdning som mennesket inntar overfor det største
143 4,  6,97 |            en opplæring som hjelper mennesket til å bli mer menneskelig,
144 4,  6,97 |            er en berikelse for hele mennesket, "viser sin dypeste mening
145 4,  7,102|      mysterium finner Guds møte med mennesket sted og Guds egen Sønns