Chapter,Paragraph,Number

 1 1,  1,7  |            på sin bror Abel og slo ham i hjel" (1. Mos. 4,8)~7 "
 2 1,  1,7  |        unte oss ikke dette, og ved ham kom døden inn i verden.
 3 1,  1,7  |      verden. De som holder seg til ham, får lære døden å kjenne" (
 4 1,  1,7  |            på sin bror Abel og slo ham i hjel" (1. Mos. 4,8).~Det
 5 1,  1,7  |            på sin bror Abel og slo ham i hjel. Da sa Herren til
 6 1,  1,7  |           hjel." Men Herren sa til ham: "Nei! Slår noen Kain i
 7 1,  1,7  |        Kain for at ingen som møtte ham, skulle drepe ham. Så dro
 8 1,  1,7  |            møtte ham, skulle drepe ham. Så dro Kain bort fra Herren
 9 1,  1,8  |    dialogen med Kain. Han formaner ham, minner ham på den frihet
10 1,  1,8  |           Han formaner ham, minner ham på den frihet han har i
11 1,  1,8  |            sin egen bror og dreper ham. Som vi leser i Den Katolske
12 1,  1,9  |     menneskelivet, tilhører Gud og ham alene: av denne grunn vil
13 1,  1,9  |          også av jorden som nekter ham sine frukter (kfr. 1. Mos.
14 1,  1,9  |            og rastløshet vil følge ham for alltid.~Men Gud som
15 1,  1,9  |        Kain for at ingen som møtte ham, skulle drepe ham" (1. Mos.
16 1,  1,9  |            møtte ham, skulle drepe ham" (1. Mos. 4,15). Han gav
17 1,  1,9  |             1. Mos. 4,15). Han gav ham et spesielt tegn, ikke for
18 1,  1,9  |          tegn, ikke for å utlevere ham til andres hat, men for
19 1,  1,9  |         for å beskytte og forsvare ham mot dem som ønsket å drepe
20 1,  1,9  |         mot dem som ønsket å drepe ham, om så var som hevn for
21 1,  4,21 |          forbannelsen som Gud påla ham, henvender Kain seg til
22 1,  4,21 |           om at Herren ikke vil ta ham til nåde og at hans uavendelige
23 1,  4,24 |          det jordiske samfunn uten ham, de har latt "mørket tetne
24 1,  4,28 |       elske Herren din Gud, adlyde ham og holde fast ved ham! Da
25 1,  4,28 |       adlyde ham og holde fast ved ham! Da skal du få leve..." (
26 2,  1,29 |           apostelen Thomas, og ved ham til alle mennesker, med
27 2,  1,29 |            som Faderen har betrodd ham. Når man ser ham, ser man
28 2,  1,29 |           betrodd ham. Når man ser ham, ser man også Faderen. Derfor
29 2,  2,31 |           med fornyet tillit for i ham å finne effektiv hjelp: "
30 2,  3,32 |             Jesu navn ... har gitt ham sin fulle førlighet" (Apg.
31 2,  3,32 |    utstøtte som følger og oppsøker ham (kfr. Matt 4,23-25), ser
32 2,  3,32 |    djevelens makt, for Gud var med ham" (Apg. 10,38), er Kirken
33 2,  3,32 |         lyset. Livet glir bort fra ham og snart oppdager han at
34 2,  3,33 |          der også noen som avviser ham; en verden som viser seg
35 2,  3,33 |        Derfor er det Gud har hevet ham så høyt og skjenket ham
36 2,  3,33 |            ham så høyt og skjenket ham det navn som står over alle
37 2,  4,34 |         Herren Gud mannen og satte ham i Eden til å dyrke og passe
38 2,  4,35 |     menneskets storhet: "Du gjorde ham lite ringere enn Gud og
39 2,  4,35 |          ringere enn Gud og kronet ham med ære og herlighet" (Sal.
40 2,  4,35 |           og evne til å etterligne ham, til å vokse i dyd, til
41 2,  5,37 |            livet som alltid var "i ham" og som er "menneskenes
42 2,  5,37 |       kjærlighet: "De som tok imot ham, dem gav han evne til å
43 2,  5,37 |              har det lys som fører ham til livet" (Joh. 8,12). ~
44 2,  5,37 |       Jesus og lever i samfunn med ham, har evig liv (kfr. Joh.
45 2,  5,37 |          Joh. 3,15; 6,40), for fra ham kommer de eneste ord som
46 2,  5,37 |             den ene, sanne Gud, og ham du har utsendt, Jesus Kristus" (
47 2,  5,38 |         blir åpenbart, skal vi bli ham lik, for da skal vi se ham
48 2,  5,38 |         ham lik, for da skal vi se ham som han er" (1. Joh. 3,1-
49 2,  5,38 |          Gud for å kjenne og elske ham. I lyset av denne sannhet
50 2,  5,38 |           kjenne, hvor vi kan møte ham og leve i samfunn med ham.
51 2,  5,38 |          ham og leve i samfunn med ham. Det liv Jesus gir, svekker
52 2,  6,41 |            den rike unge mann spør ham: "Mester, hva godt må jeg
53 2,  6,41 |          som har i oppdrag å elske ham (kfr. Matt. 5,38-48, Luk.
54 2,  6,41 |           27-35), å gjøre godt mot ham (kfr. Luk. 6,27, 33, 35),
55 2,  7,42 |         Skaperens side: "Du gjorde ham til herre over dine henders
56 2,  7,43 |           fikk han en sønn som var ham lik, som hans eget bilde,
57 2,  7,43 |           eget bilde, og han kalte ham Set" (1. Mos. 5,1-3). Det
58 2,  8,44 |           livsfrukt er en lønn fra ham" (Salm. 127,3, kfr. Salm.
59 2,  9,46 |          til å søke døden, men får ham til i håp å utbryte: "Jeg
60 2,  9,47 |           17) og til dem som hører ham til (Joh. 10,15). Jesu forløper,
61 2,  9,47 |            og møter dem som stener ham med bønn om tilgivelse (
62 2,  0,49 | etterkommere og leve lenge, og ved ham skal Herrens vilje ha fremgang.
63 2,  1,50 |                      De skal se på ham som de har gjennomboret" (
64 2,  1,50 |           og frelse ved å betrakte ham som var gjennomboret.~
65 2,  1,51 |       soldaten "et spyd i siden på ham, så blod og vann fløt ut" (
66 3,  1,52 |          Så var det en som kom til ham og spurte: 'Mester, hva
67 3,  1,52 |           når den unge mannen spør ham hvilke bud han skal overholde: "
68 3,  2,54 |        besværlig, som ikke kjenner ham som har skapt dem; barnemordere,
69 3,  4,67 |          som er villet og valgt av ham (kfr. Joh. 13,1) som alene
70 3,  4,67 |          stadig mer likedannet med ham (kfr. Fil. 3,10; 1. Pet.
71 4,  1,78 |        skal forkynne storheten hos ham som har kalt dere fra mørket
72 4,  1,79 |       dåpens bad er vi innlemmet i ham (kfr. Rom. 6,4-5, Kol. 2,
73 4,  2,80 |       livets Ord" (1. Joh. 1,1). I ham har "livet åpenbart seg" (
74 4,  4,87 |           vel kanskje troen frelse ham? Sett at en bror eller søster
75 4,  5,92 |           livsfrukt er en lønn fra ham" (Sal. 127,3)~92 I det folk
76 4,  7,102|             Jes. 9,6), for at vi i ham skal betrakte "Livet" som "
77 4,  8,103|            og å være kalt til å gi ham til verden for å gjenføde
78 4,  8,103|         hun som unnfanget og satte ham til verden som er "Gud av
79 4,  8,103|            er skapt har sitt liv i ham; og livet er menneskenes
80 4,  8,103|         selv: hun ofrer Jesus, gir ham, bærer ham frem like til
81 4,  8,103|        ofrer Jesus, gir ham, bærer ham frem like til slutt for
82 4,  9,104|         Sønnen fra dem som frykter ham som en trussel, må Maria
83 4,  0,105|          forsikrer Kirken oss at i ham er allerede dødens krefter