Chapter,Paragraph,Number

 1 1,  1,8  |    drepte sin bror" (1.Joh. 3,11-12). Brodermordet som fant
 2 1,  1,9  |        blodet er livet" (5. Mos. 12,23), og livet, og da i særdeleshet
 3 1,  1,9  |       frukter (kfr. 1. Mos. 4,11-12). Han blir straffet: han
 4 1,  2,12 |                                  12 Faktisk er det slik, at
 5 1,  4,25 |        stenkede blod" (kfr. Heb. 12,22.24): tegn på håp og kall
 6 1,  4,25 |       sterkere enn Abels!" (Heb. 12, 22-24).~Det er det stenkede
 7 1,  4,28 |       sterkere enn Abels" (Hebr. 12,24).~Med det lys og den
 8 2,  3,32 |        har samlet sammen?" (Luk. 12,20).~
 9 2,  3,33 |        alle mennesker (kfr. Joh. 12,32). I møte med livets paradokser
10 2,  4,36 |         hver enkelt (kfr. Rom. 5,12-21). Som apostelen Paulus
11 2,  5,37 |        vilje, men av Gud" (Joh.1,12-13).~Noen ganger omtaler
12 2,  5,37 |     fører ham til livet" (Joh. 8,12). ~Andre ganger snakker
13 2,  6,39 |      manns kropp", utbryter Job (12,10). "Herren tar liv og
14 2,  6,39 |       131,2, kfr. Jes. 49,15, 66,12-13, Hos. 11,4). Israel ser
15 2,  6,40 |          nesten (kfr. 2. Mos. 21,12-27). Det må bemerkes at
16 2,  8,44 |     vernet du min ånd" (Job 10,8-12). Salmene gir gang på gang
17 2,  9,46 |        bort som gress" (Sal. 102,12); selv da, kan den troende
18 2,  0,49 |         kjærlighet (kfr. Matt. 7,12). I Jesus blir Loven en
19 2,  1,50 |        til seg (kfr. Joh. 19,37, 12,32). Ved å betrakte korset (
20 3,  1,52 |          Matt. 25,14-30; Luk. 19,12-27).~
21 3,  2,55 |       neste som deg selv" (Mark. 12,31). Ingen kan følgelig
22 3,  5,74 |         av Gud (kfr. Rom 2,6; 14,12).~Å nekte å ta del i en
23 4,  1,79 |          kfr. Rom. 6,4-5, Kol. 2,12) som grener som får næring
24 4,  3,86 |        vi skylder Gud (kfr. Rom. 12,1), må Livets Evangelium
25 4,  5,94 |         sin mor (kfr. 2. Mos. 20,12, 3. Mos. 19,3). Men det
26 4,  8,103|      kvinne, kledd i solen" (Åp. 12,1)~103 Det gjensidige forhold
27 4,  8,103|          stjerner om sitt hode" (12,1). I dette tegn gjenkjenner
28 4,  8,103| beskriver henne - "var svanger" (12,2). Kirken er seg fullt
29 4,  8,103|     smerte og "fødselsveer" (Åp. 12,2), det vil si i stadig
30 4,  9,104|        straks det var født" (Åp. 12,4)~104 I Åpenbaringen blir
31 4,  9,104|          store tegn", "kvinnen" (12,1), ledsaget av "et annet
32 4,  9,104|         en uhyre, ildrød drage" (12,3) som representerer Satan,
33 4,  9,104|         nyfødte barnet (kfr. Åp. 12,4), et bilde på Kristus,
34 4,  0,105|  tilfluktssted" i ødemarken (Åp. 12,6), et sted for prøvelser,