Chapter,Paragraph,Number

 1 1,  2,15 |        eldre - især når de ikke lenger kan klare seg selv, og terminalt
 2 1,  3,19 |        ødeleggelse når den ikke lenger erkjenner eller respekterer
 3 1,  3,20 |         rettigheter når de ikke lenger baseres på personens ukrenkelige
 4 1,  3,20 |        blir i så henseende ikke lenger det "felles hus" hvor alle
 5 1,  4,22 |        glemt."Mennesket er ikke lenger i stand til å se seg selv
 6 1,  4,22 |      til en "ting", og kan ikke lenger gripe den menneskelige eksistens' "
 7 1,  4,22 |      karakter. Livet anses ikke lenger for å være en enestående
 8 1,  4,22 |   øyeblikk, fødsel og død, uten lenger å være i stand til å undre
 9 1,  4,22 |      død. Fødsel og død er ikke lenger erfaringer som primært skal "
10 1,  4,23 |       unngås. Når lidelsen ikke lenger kan lindres eller fjernes,
11 1,  4,25 |         seire. "Døden skal ikke lenger være til," utbryter den
12 1,  4,27 |      verden hvor mennesker ikke lenger primært er opptatt av å
13 1,  4,28 |          Moseboks kall går enda lenger, for det ber oss inntrengende
14 2,  9,46 |       som en tid hvor "det ikke lenger (skal) finnes... gamle som
15 3,  4,65 | situasjon, enten fordi den ikke lenger står i forhold til noe forventet
16 4,  4,89 |     verdighet, og følgelig ikke lenger står i menneskenes tjeneste,
17 4,  0,105|                 Døden skal ikke lenger være til" (Åp. 21,4)~105
18 4,  0,105|       seg mot, skal "døden ikke lenger være til, heller ikke sorg