Chapter,Paragraph,Number

 1 1,  4,22 |        skapningens avhengighet av Skaperen og Skaperens hensikt.~Ved
 2 2,  2,31 |        lar kimen til evig liv som Skaperen har nedlagt i hvert menneskehjerte,
 3 2,  4,34 |      særlig og spesifikt bånd til Skaperen: "La oss skape mennesker
 4 2,  4,35 |         over menneskets ansikt. I Skaperen finner mennesket sin hvile,
 5 2,  4,36 |       gjorde mennesket opprør mot Skaperen og endte opp med å dyrke
 6 2,  4,36 |           skapningen i stedet for Skaperen" (Rom. 1,25). Som et resultat
 7 2,  7,42 |           er. "Det herredømme som Skaperen betrodde mennesket, er ikke
 8 2,  7,42 | forgodtbefinnende. Den grense som Skaperen satte fra begynnelsen av
 9 2,  9,47 |        slike avgjørelser er alene Skaperen, ved hvem "vi lever, beveger
10 3,  1,52 |          plan som går tilbake til Skaperen"Det er i dette menneskets
11 3,  2,53 |           i et særlig forhold til Skaperen, dets eneste mål. Gud alene
12 3,  6,76 |            kfr. Sal. 139, 13-14).~Skaperen har betrodd oss mennesker
13 4,  3,83 |        alle ting ser avglansen av Skaperen og hans avbilde i hvert
14 4,  0,105|           kjærligheten råder, Gud Skaperen som elsker livet til lov