Chapter,Paragraph,Number

1 1,  1,7 |        ved våre første foreldres synd (kfr. 1. Mos. 2,17, 3,17-
2 1,  1,8 |        følge av den opprinnelige synd. Mennesket ble en fiende
3 1,  4,21|          mennesket kan vedgå sin synd og erkjenne dens fulle alvor.
4 1,  4,21|   overtredelser kjenner jeg, min synd står alltid for meg. Mot
5 3,  2,53|    rensende straff forårsaket av synd og vold (kfr. 1. Mos. 9,
6 3,  2,53|         mennesket, ledes det til synd og til død, og lar synden
7 3,  2,55| nærværende, er en svært alvorlig synd. Bare Gud er herre over
8 4,  2,80|  alderdom" som har sitt opphav i synd og leder til dødovergår