Chapter,Paragraph,Number

  1 Inl,  0,2|             realitet, gitt oss for at vi skal ta ansvar for det og
  2 Inl,  0,3|              I tillegg til de plagene vi allerede kjenner fra gammelt
  3 Inl,  0,4|               verdighet. Samtidig ser vi at et nytt kulturelt klima
  4 Inl,  0,6|          denne presserende appell, at vi sammen må gi vår verden
  5 1,  1,7  |            sin bror Abel: "Kom så går vi ut på marken!" Og mens de
  6 1,  1,8  |               bror og dreper ham. Som vi leser i Den Katolske Kirkes
  7 1,  1,8  |           hørt fra begynnelsen av: At vi skal elske hverandre, og
  8 1,  1,8  |         nekter å akseptere det ansvar vi har for hverandre. Der er
  9 1,  2,10 |             folkemord.~Og hvordan kan vi unngå å tenke på de millioner
 10 1,  2,11 |                           11 Her skal vi konsentrere oss om en annen
 11 1,  2,12 |        subjektive ansvar, så befinner vi oss også konfrontert med
 12 1,  2,15 |            mening eller håp er borte. Vi ser et tragisk uttrykk for
 13 1,  2,15 |              selv, og terminalt syke. Vi kan heller ikke tie om mer
 14 1,  2,16 |              fattige land reiser, ser vi en mangel på tiltak på internasjonalt
 15 1,  2,17 |               et alarmerende skue når vi tar i betraktning ikke bare
 16 1,  2,17 |          solidaritetens navn, så står vi overfor en objektiv "sammensvergelse
 17 1,  3,18 |            menneskelivet? Hvordan kan vi forene disse erklæringene
 18 1,  3,18 |              som motsetninger. Skulle vi ikke også stille spørsmål
 19 1,  3,19 |        kulturell og moralsk natur kan vi begynne med begrepet subjektivitet,
 20 1,  3,19 |          andre menneskers herredømme. Vi må også nevne den tendens
 21 1,  3,19 |         tjeneste og fullbyrdes ved at vi gir oss selv og åpner oss
 22 1,  3,20 |            demokratisk prosedyre. Det vi ser her er imidlertid bare
 23 1,  4,21 |         frihet som ovenfor beskrevet. Vi må til hjertet av tragedien
 24 1,  4,21 |              nærvær.~Enda en gang kan vi vinne innsikt fra historien
 25 1,  4,23 |    utilitarisme og hedonisme. Her ser vi nok en gang den evige verdi
 26 1,  4,26 |              abort. I økende grad ser vi mange steder grupper av
 27 1,  4,27 |             vern.~Videre, hvordan kan vi unngå å nevne alle de daglige
 28 1,  4,27 |            Blant de håpefulle tegn må vi også se utviklingen i brede
 29 1,  4,28 |               alle fullt klar over at vi står overfor en enorm og
 30 1,  4,28 |       dødskultur" og en "livskultur". Vi befinner oss ikke bare stilt "
 31 1,  4,28 |             midt i" denne konflikten: vi er alle involvert i den
 32 2,  1,29 |               livet åpenbarte seg, og vi har sett det" (1. Joh. 1,
 33 2,  1,30 |         blikket rettet mot Kristus at vi igjen vil lese "Guds ord" (
 34 2,  1,30 |               var fra opphavet av, og vi har hørt det og sett det
 35 2,  1,30 |               sett det med våre øyne; vi har skuet det, våre hender
 36 2,  1,30 |            ved det. Det er livets Ord vi taler om. For livet åpenbarte
 37 2,  1,30 |               livet åpenbarte seg, og vi har sett det og vidner om
 38 2,  1,30 |         åpenbart seg for oss. Ja, det vi har sett og hørt, det forkynner
 39 2,  1,30 |           sett og hørt, det forkynner vi for dere, for at også dere
 40 2,  2,31 |             den på prøve. Hvordan kan vi unngå å bli grepet av den
 41 2,  4,34 |          passe hagen" (1. Mos. 2,15). Vi ser her en klar bekreftelse
 42 2,  4,35 |        skapningens høyeste skjønnhet. Vi burde i sannhet holde ærbødig
 43 2,  5,37 |                Herre, til hvem skulle vi gå? Det er du som har det
 44 2,  5,37 |               har det evige livs ord. Vi tror, og vi vet at du er
 45 2,  5,37 |           evige livs ord. Vi tror, og vi vet at du er Guds Hellige" (
 46 2,  5,38 |      kjærlighet Faderen har vist oss: Vi får kalles Guds barn - ja,
 47 2,  5,38 |            får kalles Guds barn - ja, vi er det! ... Allerede nå
 48 2,  5,38 |               det! ... Allerede nå er vi Guds barn, men hva vi skal
 49 2,  5,38 |              er vi Guds barn, men hva vi skal bli, er ennå ikke åpenbart.
 50 2,  5,38 |                er ennå ikke åpenbart. Vi bare vet at den dag det
 51 2,  5,38 |               det blir åpenbart, skal vi bli ham lik, for da skal
 52 2,  5,38 |              bli ham lik, for da skal vi se ham som han er" (1. Joh.
 53 2,  5,38 |              gir seg til kjenne, hvor vi kan møte ham og leve i samfunn
 54 2,  6,41 |               når sitt høydepunkt når vi ber for våre fiender. Gjør
 55 2,  6,41 |            ber for våre fiender. Gjør vi det, er vi i overensstemmelse
 56 2,  6,41 |              fiender. Gjør vi det, er vi i overensstemmelse med Guds
 57 2,  7,42 |             dreier seg om naturen, er vi ikke bare underlagt biologiske,
 58 2,  7,43 |            generasjonens biologi. Når vi bekrefter at ektefellene,
 59 2,  7,43 |             settes til verden, tenker vi ikke bare på biologiens
 60 2,  7,43 |             bare på biologiens lover. Vi ønsker i stedet å understreke
 61 2,  9,47 |             alene Skaperen, ved hvem "vi lever, beveger oss og er
 62 2,  0,48 |             Det er i dette perspektiv vi også kan gripe den fulle
 63 2,  0,48 |                Matt. 4,4).~Det er når vi lytter til Guds ord at vi
 64 2,  0,48 |             vi lytter til Guds ord at vi blir i stand til å leve
 65 2,  0,48 |               å overholde Guds lov at vi blir i stand til å frembringe
 66 2,  0,49 |             til sine brødre: "Selv er vi gått over fra døden til
 67 2,  0,49 |              døden til livet; det vet vi, fordi vi elsker våre brødre" (
 68 2,  0,49 |              livet; det vet vi, fordi vi elsker våre brødre" (1.
 69 2,  1,50 |              av dette kapittelet hvor vi har meditert over det kristne
 70 2,  1,50 |          korset (kfr. Luk. 23,48) vil vi oppdage hvordan Livets Evangelium
 71 2,  1,50 |            liv og død. I dag befinner vi oss i en dramatisk konflikt
 72 2,  1,51 |              Og han døde for oss mens vi enda var syndere (kfr. Rom.
 73 2,  1,51 |               på samme tid oppfordres vi til å etterligne Kristus
 74 2,  1,51 |          fotspor (kfr. 1. Pet. 2,21).~Vi er også kallet til å gi
 75 2,  1,51 |             eksistens' mål og mening.~Vi vil være i stand til å gjøre
 76 2,  1,51 |               oss kraften av din Ånd. Vi vil være i stand til å gjøre
 77 2,  1,51 |              med deg og som deg, hvis vi er lydige mot Faderen og
 78 2,  1,51 |              hans vilje.~Gi derfor at vi lytter med åpne og generøse
 79 2,  1,51 |              ut av Guds munn. Da skal vi lære, ikke bare å følge
 80 3,  2,57 |             tros- og moralspørsmål".~~~~~~Vi registrerer både i individers
 81 3,  2,57 |                Foran moralens krav er vi alle absolutt like".~~~~~~
 82 3,  3,58 |            alvorlig situasjon trenger vi mer enn noen gang mot til
 83 3,  3,58 |          aborter, trer klart frem når vi erkjenner at det dreier
 84 3,  3,59 |             mitt Brev til familiene, "vi står overfor en omfattende
 85 3,  3,59 |              men hele sivilisasjonens"Vi står overfor en "syndens
 86 3,  3,62 |     disiplinære tradisjon, kunne Paul VI erklære at denne tradisjon
 87 3,  4,66 |               som skal dø. Igjen står vi overfor fristelsen i Edens
 88 3,  4,67 |                Den evighetens sæd som vi bærer i oss, lar seg ikke
 89 3,  4,67 |              alene med sin død. Lever vi, så lever vi for Herren,
 90 3,  4,67 |               død. Lever vi, så lever vi for Herren, og dør vi, dør
 91 3,  4,67 |           lever vi for Herren, og dør vi, dør vi for Herren; i livet
 92 3,  4,67 |            for Herren, og dør vi, dør vi for Herren; i livet som
 93 3,  4,67 |               livet som i døden hører vi altså Herren til" (Rom.
 94 3,  5,69 |              et resultat av dette har vi to tilsynelatende diametralt
 95 3,  5,73 |               gamle testamente finner vi et talende eksempel på motstand
 96 3,  6,76 |       tjeneste. På denne måten utøver vi vårt ansvar overfor de personer
 97 3,  6,76 |       personer som er oss betrodd, og vi viser i gjerning og i sannhet
 98 3,  6,76 |       varetekt og omsorg, ikke for at vi skal gjøre egenrådig bruk
 99 3,  6,76 |               bruk av det, men for at vi skal ta vare på det med
100 3,  6,77 |           kjennetegn. Så skylder også vi å gi vårt liv for våre brødre" (
101 3,  6,77 |        tjeneste overfor vår neste som vi alle er kalt til, er en
102 3,  6,77 |              men en sosial omsorg som vi må fostre: en omsorg for
103 3,  6,77 |       fundament i et fornyet samfunn.~Vi oppfordres til å elske og
104 4,  1,78 |               1. Kor. 9,16). Som Paul VI skrev, "å forkynne det glade
105 4,  1,78 |            som er Jesus Kristus selv. Vi står i dette evangeliums
106 4,  1,78 |         ydmykhet og takknemlighet vet vi at vi er et folk av livet
107 4,  1,78 |               takknemlighet vet vi at vi er et folk av livet og for
108 4,  1,78 |             for livet, og slik er det vi ønsker å fremstå for verden.~
109 4,  1,79 |                                    79 Vi er et folk av livet fordi
110 4,  1,79 |             oss Livets Evangelium som vi er frelst ved og som har
111 4,  1,79 |              og som har omdannet oss. Vi er løskjøpt av "livets høvding" (
112 4,  1,79 |                 Gjennom dåpens bad er vi innlemmet i ham (kfr. Rom.
113 4,  1,79 |             er Herre og livgiver", er vi blitt et folk for livet,
114 4,  1,79 |           blitt et folk for livet, og vi er kalt til å handle i overensstemmelse
115 4,  1,79 |             overensstemmelse med det.~Vi er sendt: å stå i livets
116 4,  1,79 |           livet"som kilde og modell. ~Vi er sendt som et folk. Å
117 4,  1,79 |             Luk. 10,37).~Sammen føler vi det maktpåliggende å forkynne
118 4,  2,80 |                                   Det vi har sett og hørt, det forkynner
119 4,  2,80 |           sett og hørt, det forkynner vi for dere" (1. Joh. 1,3)~
120 4,  2,80 |               var fra opphavet av, og vi har sett det med våre øyne;
121 4,  2,80 |               sett det med våre øyne; vi har skuet det, våre hender
122 4,  2,80 |            ved det. Det er livets Ord vi taler om. (...) det forkynner
123 4,  2,80 |               om. (...) det forkynner vi for dere, for at også dere
124 4,  2,80 |        Evangelium: det er ingen annen vi forkynner og vitner om. ~
125 4,  2,80 |             Livets Evangelium beveges vi med nødvendighet til å forkynne
126 4,  2,80 |        budskapet med alle andre: "det vi har sett og hørt, det forkynner
127 4,  2,80 |           sett og hørt, det forkynner vi for dere, for at også dere
128 4,  2,82 |             folk i livets tjeneste må vi fremme dette budskap med
129 4,  2,82 |          menneskets liv og eksistens. Vi vil også finne viktige felles
130 4,  2,82 |               fornektes av mange, kan vi ta til oss Paulus' innstendige
131 4,  2,82 |      gjenklang i oss som er biskoper: vi er de første som må være
132 4,  2,82 |      forkynnere av Livets Evangelium. Vi er også betrodd oppgaven
133 4,  2,82 |        formidlet videre i sin helhet. Vi må bruke hensiktsmessige
134 4,  2,82 |            står i motsetning til den. Vi må forsikre oss om at den
135 4,  2,82 |      forkynnelsen av dette budskap må vi aldri frykte å få fiender
136 4,  2,82 |          fiender og bli upopulære, og vi må avstå fra ethvert kompromiss,
137 4,  2,82 |               med verdens mentalitet. Vi må være i verden, men ikke
138 4,  3,83 |                 Sal. 139,14)~83 Fordi vi er sendt til verden som "
139 4,  3,83 |          skjønnhet.~Skal det skje, må vi først og fremst fostre kontemplasjonens
140 4,  3,83 | menneskeansikt. ~Tiden er inne for at vi alle tilegner oss dette
141 4,  3,83 |              oss dette blikk, slik at vi, grepet av religiøs undren,
142 4,  3,83 |              hvert menneske, som Paul VI oppfordret oss til i et
143 4,  3,84 |            Gud, den Gud som gir liv: "Vi må feire Det evige Liv,
144 4,  3,84 |             gir Livet liv. Og selv om vi skulle oppgi Livet, vil
145 4,  3,84 |                 Som salmisten må også vi i vår daglige bønn både
146 4,  3,84 |             så og elsket oss enda før vi var formet (kfr. Sal. 139,
147 4,  3,84 |           person som lever eller dør. Vi ærer denne Guds egen herlighet
148 4,  3,84 |             et ikon av Jesus Kristus.~Vi kalles til undring og takknemlighet
149 4,  3,85 |                                85 Når vi feirer Livets Evangelium,
150 4,  3,85 |          feirer Livets Evangelium, må vi vite å verdsette og benytte
151 4,  3,85 |                I dette perspektiv vil vi følge oppfordringen fra
152 4,  3,86 |             den åndelige gudsdyrkelse vi skylder Gud (kfr. Rom. 12,
153 4,  3,86 |            ansvarlig vitnesbyrd om at vi tar imot livets gave, og
154 4,  3,86 |               imot livets gave, og at vi av hjertet lovpriser og
155 4,  3,86 |      offervilje, som foreldede. (...) Vi takker dere, heroiske mødre,
156 4,  3,86 |          deres urokkelige kjærlighet! Vi takker dere for deres uredde
157 4,  3,86 |               Gud og hans kjærlighet. Vi takker dere for deres livs
158 4,  4,87 |            vår karitative tjeneste må vi inspireres og ledes av en
159 4,  4,87 |          ledes av en særlig holdning: vi må ta hånd om den andre
160 4,  4,87 |    ansvarlighet. Som Jesu disipler er vi kalt til å se ethvert menneske
161 4,  4,87 |              som er i nød. Det er når vi hjelper den sultne eller
162 4,  4,87 |           eller står foran døden - at vi tjener Jesus, han som sa: "
163 4,  4,87 |              Matt. 25,40). Derfor kan vi heller ikke unngå å føle
164 4,  4,88 |               i barmhjertighetens lys vi må søke å hjelpe eldre,
165 4,  4,91 |             og ansvar. Den utfordring vi står overfor nå ved inngangen
166 4,  5,92 |              menneskelivet er en gave vi mottar for i sin tur å gi
167 4,  6,95 |         strategi til fremme av livet. Vi må sammen bygge en ny livets
168 4,  6,95 |              den historiske situasjon vi nå lever i, men det utgår
169 4,  6,95 |        henseender uakseptabel adferd. Vi må med stor åpenhet og frimodighet
170 4,  6,95 |           klarhet og besluttsomhet må vi bestemme hvilke skritt vi
171 4,  6,95 |             vi bestemme hvilke skritt vi er kallet til å ta for å
172 4,  6,98 |                         98 Samlet kan vi si at det ønskede kulturelle
173 4,  6,99 |        bidratt til din beslutning, og vi tviler ikke på at det ofte
174 4,  6,100|         kultur, støttes og inspireres vi i tilliten til at Livets
175 4,  6,100|             kjærlighetens kultur, men vi vet at vi kan stole på Guds
176 4,  6,100|   kjærlighetens kultur, men vi vet at vi kan stole på Guds hjelp,
177 4,  7,101|                         Dette skriver vi til dere for at vår glede
178 4,  7,101|               1,4)~101 "Dette skriver vi til dere for at vår glede
179 4,  7,101|               et gode gitt oss for at vi skal dele det med alle mennesker:
180 4,  7,101|              aldri bli full og hel om vi forsømte å dele evangeliet
181 4,  7,101|           verden.~Følgelig henstiller vi, "folk av livet og for livet",
182 4,  7,101|             og støtte livet. Som Paul VI bemerket: "Ethvert angrep
183 4,  7,102|              født" (Jes. 9,6), for at vi i ham skal betrakte "Livet"
184 4,  0,105|              er forbi" (Åp. 21,5).~Og vi, Guds folk på vandring,
185 4,  0,105|           folk av livet og for livet, vi finner vår vei i tillit
186 4,  0,105|             ny jord" (Åp. 21,1), idet vi retter blikket mot henne
187 4,  0,105|              levendes mor, deg betror vi livets sak: Se hen, å mor,