Chapter,Paragraph,Number

  1 Inl,  0,2|     kjærlighet ved å gi oss selv til Gud og til våre brødre og søstre.~
  2 Inl,  0,3|            ettersom den realitet, at Gud ble menneske, står i hjertet
  3 1,  1,7  |              4,8)~7 "For det er ikke Gud som har skapt døden, og
  4 1,  1,7  |          over de levendes undergang. Gud skapte alle ting for at
  5 1,  1,7  |             at de skulle vare ved... Gud skapte mennesket til udødelighet,
  6 1,  1,7  |           første gang ble forkynt da Gud skapte mennesket i sitt
  7 1,  1,8  |            sier ingenting om hvorfor Gud foretrekker Abels offer
  8 1,  1,8  |        imidlertid tydelig at selv om Gud foretrekker Abels gave,
  9 1,  1,8  |         tempo: menneskets opprør mot Gud i det jordiske paradis følges
 10 1,  1,8  |       hverandre.~Etter drapet griper Gud inn for å hevne den døde.
 11 1,  1,8  |            for å hevne den døde. Når Gud spør om Abels skjebne, viser
 12 1,  1,9  |                                9 Men Gud kan ikke la en forbrytelse
 13 1,  1,9  |              menneskelivet, tilhører Gud og ham alene: av denne grunn
 14 1,  1,9  |              liv, på en måte angripe Gud.~Kain blir forbannet av
 15 1,  1,9  |               Kain blir forbannet av Gud og også av jorden som nekter
 16 1,  1,9  |           relasjoner og vennskap med Gud, blir jorden "landet Nod" (
 17 1,  1,9  |          ensomhet og adskillelse fra Gud. Kain vil bli "hjemløs og
 18 1,  1,9  |            følge ham for alltid.~Men Gud som er nådig og barmhjertig
 19 1,  1,9  |            sin personlige verdighet, Gud selv garanterer for den.
 20 1,  1,9  |            straffet den skyldige ... Gud drev Kain bort fra sitt
 21 1,  1,9  |            ville dyrs grusomhet. Men Gud vil aldri hevne mord med
 22 1,  3,19 |               vokte sin bror", fordi Gud overlater oss i hverandres
 23 1,  3,19 |             er med tanke på dette at Gud gir oss frihet, en frihet
 24 1,  4,21 |            når man mister sansen for Gud, mister man også sansen
 25 1,  4,21 |               Etter forbannelsen som Gud påla ham, henvender Kain
 26 1,  4,21 |             å måtte "gjemme seg" for Gud. Hvis Kain er i stand til
 27 1,  4,22 |                    22 Når sansen for Gud går tapt, trues følgelig
 28 1,  4,22 |       skaperverket fordunkles ved at Gud blir glemt."Mennesket er
 29 1,  4,22 |             Når enhver referanse til Gud er forsvunnet, er det dessuten
 30 1,  4,22 |          hensikt.~Ved å leve "som om Gud ikke eksisterer", mister
 31 1,  4,23 |                    23 Når sansen for Gud og mennesket formørkes,
 32 1,  4,23 |             den rette erkjennelse av Gud, har Gud overlatt dem til
 33 1,  4,23 |              erkjennelse av Gud, har Gud overlatt dem til deres eget
 34 1,  4,23 |            relasjonen med andre, med Gud og med verden. Den er redusert
 35 1,  4,24 |             som den står alene foran Gud.Men det er også til en viss
 36 1,  4,24 |              1,18): de har fornektet Gud og tror at de kan bygge
 37 1,  4,25 |            ble myrdet, som roper til Gud, livets kilde og forsvarer.
 38 1,  4,25 |           roper også Kristi blod mot Gud, han, for hvem Abel i sin
 39 1,  4,25 |              påskelovsangen), og når Gud 'gav sin enbårne sønn' forat
 40 1,  4,27 |            former å vie sitt liv til Gud i tjeneste for sin neste,
 41 1,  4,28 |              så du elsker Herren din Gud og går på hans veier og
 42 1,  4,28 |             Du skal elske Herren din Gud, adlyde ham og holde fast
 43 2,  1,29 |             den, så det står fast at Gud er med oss for å frigjøre
 44 2,  2,31 |             Mos. 1,15-22), åpenbarte Gud seg som Israels frelser
 45 2,  2,31 |          historie hvor det å oppdage Gud går hånd i hånd med oppdagelsen
 46 2,  2,31 |        behøvde de bare vende seg til Gud med fornyet tillit for i
 47 2,  3,32 |             fra Nasaret. Akkurat som Gud som "elsker alt som lever" (
 48 2,  3,32 |           også deres liv omfattes av Gud Faders kjærlige omsorg (
 49 2,  3,32 |           falt i djevelens makt, for Gud var med ham" (Apg. 10,38),
 50 2,  3,33 |            på et kors! Derfor er det Gud har hevet ham så høyt og
 51 2,  4,34 |         overveldende svar. Det livet Gud gir mennesket, er helt forskjellig
 52 2,  4,34 |               er en manifestasjon av Gud i verden, et tegn på hans
 53 2,  4,34 | skapelsesberetningen: "Så tok Herren Gud mannen og satte ham i Eden
 54 2,  4,34 |           oss" (1. Mos. 1,26). Livet Gud tilbyr mennesket er en gave
 55 2,  4,34 |     mennesket er en gave ved hvilken Gud gir skapningen del i noe
 56 2,  4,34 |           båndet mellom mennesket og Gud. Siraks bok erkjenner også
 57 2,  4,34 |         Siraks bok erkjenner også at Gud, da han skapte mennesket, "
 58 2,  4,34 |     mennesket er skapt i Guds bilde, Gud som alene er sann og rettferdig (
 59 2,  4,34 |            elske sin Skaper".Det liv Gud gir mennesket er mye mer
 60 2,  4,34 |       overgår tidens begrensninger: "Gud skapte mennesket til udødelighet,
 61 2,  4,35 |             å gi det liv: "Og Herren Gud formet mannen av jord fra
 62 2,  4,35 |          Fordi mennesket er skapt av Gud og er uutslettelig preget
 63 2,  4,35 |            er uutslettelig preget av Gud, trekkes mennesket naturlig
 64 2,  4,35 |       trekkes mennesket naturlig mot Gud. Når mennesket lytter til
 65 2,  4,35 |              23), og som er bærer av Gud Skaperens ånd, kan tilfredsstille
 66 2,  4,35 |            eller kvinne, reflekteres Gud selv, Gud som er hver persons
 67 2,  4,35 |        kvinne, reflekteres Gud selv, Gud som er hver persons endelige
 68 2,  4,35 |          gjorde ham lite ringere enn Gud og kronet ham med ære og
 69 2,  4,35 |         ærbødig stillhet, for Herren Gud hvilte fra alt det han hadde
 70 2,  4,35 |           etter himmelske nådegaver. Gud som hviler i disse sine
 71 2,  4,36 |             Når man ikke anerkjenner Gud som Gud, forråder man menneskets
 72 2,  4,36 |             ikke anerkjenner Gud som Gud, forråder man menneskets
 73 2,  5,37 |          består i å være innlemmet i Gud og ha del i fylden av hans
 74 2,  5,37 |              menneskes vilje, men av Gud" (Joh.1,12-13).~Noen ganger
 75 2,  5,37 |       fremstiller det å være født av Gud som en nødvendig betingelse
 76 2,  5,37 |           kjenne deg, den ene, sanne Gud, og ham du har utsendt,
 77 2,  5,37 |       Kristus" (Joh. 17,3). Å kjenne Gud og hans Sønn er å ta imot
 78 2,  5,38 |       sannhet som kommer til oss fra Gud i Kristus. De kan si med
 79 2,  5,38 |         bestemmelse som er enhet med Gud for å kjenne og elske ham.
 80 2,  5,38 |               menneskets liv er å se Gud".~~~~~~Det får umiddelbare konsekvenser
 81 2,  5,38 |            at livet er "stedet" hvor Gud gir seg til kjenne, hvor
 82 2,  6,39 |            Menneskets liv kommer fra Gud; det er hans gave, hans
 83 2,  6,39 |         delaktighet i hans livsånde. Gud er derfor dette livets eneste
 84 2,  6,39 |           gjøre med det som det vil. Gud selv gjør dette klart for
 85 2,  6,39 |        hellighet har sitt utspring i Gud og hans skaperverk: "For
 86 2,  6,39 |             og hans skaperverk: "For Gud skapte mennesket i sitt
 87 2,  6,39 |            gir liv" (5. Mos. 32,39).~Gud utøver imidlertid ikke sin
 88 2,  6,39 |         synden avføder: "Det er ikke Gud som har skapt døden, og
 89 2,  6,39 |          over de levendes undergang. Gud skapte alle ting for at
 90 2,  6,40 |             samvittighet. Spørsmålet Gud stiller Kain etter mordet
 91 2,  6,40 |           tilhører og er en gave fra Gud, vår Skaper og Fader. ~Budet
 92 2,  7,42 |            kjærlighet, er en oppgave Gud betror det enkelte menneske,
 93 2,  7,42 |           det enkelte menneske, idet Gud kaller mennesket - sitt
 94 2,  7,42 |             herredømme over verden: "Gud velsignet dem og sa til
 95 2,  7,42 |           omfanget av det herredømme Gud betror mennesket. Som Visdommens
 96 2,  7,42 |          skapninger: "Du mine fedres Gud, barmhjertige Herre ...
 97 2,  7,42 |              det vil si den skapning Gud har stilt til menneskets
 98 2,  7,43 |          annet Vatikankonsil lærer: "Gud selv (som) har sagt at '
 99 2,  7,43 |              Mos. 2,24), og samtidig Gud som gjør seg selv nærværende.
100 2,  7,43 |           særlig bilde og likhet med Gud selv: personens genealogi
101 2,  7,43 |        ektefellene, som foreldre, er Gud Skaperens medarbeidere idet
102 2,  7,43 |              stedet å understreke at Gud selv er nærværende i det
103 2,  7,43 |         virkeligheten er det slik at Gud alene er kilde til 'det
104 2,  7,43 |              3,20). Oppmerksom på at Gud hadde grepet inn, utbryter
105 2,  7,43 |       uttrykker det slik: "Den dagen Gud skapte mennesket, skapte
106 2,  7,43 |              Guds medarbeidere, hvor Gud overfører sitt bilde til
107 2,  7,43 |         delaktige i og formidlere av Gud Skapers kjærlighet".Det
108 2,  8,44 |             videre har sitt opphav i Gud. Dette be-kreftes gjennomgående
109 2,  8,44 |              unnfangelsesøyeblikk og Gud Skaperens handlen.~"Før
110 2,  8,44 |             og ærefrykt over hvordan Gud former barnet i mors liv.~~~~~~
111 2,  8,44 |              hun bekjente sin tro på Gud, livets kilde og garant
112 2,  9,46 |            tvert imot denne: "Herre, Gud, du er jo mitt håp, fra
113 2,  9,46 |              Forlat meg heller ikke, Gud, når jeg blir gammel og
114 2,  9,46 |             mennesket overgi seg til Gud og hans kjærlighetsfulle
115 2,  9,46 |              til å sette sin lit til Gud og fornye sin fundamentale
116 2,  9,46 |            Sal. 116,10); "Herre, min Gud, jeg ropte til deg, og du
117 2,  0,48 |              så du elsker Herren din Gud og går på hans veier og
118 2,  0,48 |              bli tallrik. Herren din Gud skal velsigne deg i det
119 2,  0,48 |             for den fulle sannhet om Gud, mennesket og historien,
120 2,  0,49 |        forbli tro mot livets lov som Gud har skrevet inn i menneskenes
121 2,  0,49 |        fornye menneskets forhold til Gud og andre og åpne for nye
122 3,  1,52 |              mennesket livet, krever Gud av mennesket at det elsker,
123 3,  1,52 |           levende bilde og villet av Gud som herre og konge. Gregor
124 3,  1,52 |            Gregor av Nyssa skriver: "Gud skapte mennesket på en slik
125 3,  2,53 |           Skaperen, dets eneste mål. Gud alene er herre over livet,
126 3,  2,53 |           bud, i hjertet av den pakt Gud sluttet med sitt utvalgte
127 3,  2,53 |             opprinnelige pakt mellom Gud og mennesker; etter flommens
128 3,  2,53 |           vold (kfr. 1. Mos. 9,5-6).~Gud forkynner at han er den
129 3,  2,53 |           Nettopp av denne grunn vil Gud med alvor dømme alle overtredelser
130 3,  2,53 |            Jer. 50,34, Salm. 19,14). Gud viser slik at han ikke gleder
131 3,  2,54 |              er lik budet om å elske Gud; "på disse to bud hviler
132 3,  2,55 |            svært alvorlig synd. Bare Gud er herre over livet. Den
133 3,  2,57 |              den moralske lov og mot Gud som er denne lovens opphav
134 3,  3,61 |            liv av tilhører mennesket Gud som ransaker og kjenner
135 3,  4,64 |           grunnleggende relasjon til Gud, blir det sin egen normgiver
136 3,  4,65 |            på det endelige møtet med Gud.~På denne bakgrunn, i overensstemmelse
137 3,  4,66 |              i Edens have: å bli som Gud og "kjenne godt og ondt" (
138 3,  4,66 |            ondt" (kfr. 1. Mos. 3,5). Gud alene har makten over liv
139 3,  5,68 |                         En må adlyde Gud fremfor mennesker" (Ap.
140 3,  5,72 |              orden krever, utgår fra Gud. Det vil da også si at dersom
141 3,  5,73 |        formanet til at "en må adlyde Gud mer enn mennesker" (Apg.
142 3,  5,73 |              Men jordmødrene fryktet Gud og gjorde ikke som egypterkongen
143 3,  5,73 |       reaksjon: "jordmødrene fryktet Gud" (ibid.). Det er bare lydigheten
144 3,  5,73 |           Det er bare lydigheten mot Gud - som alene tilkommer den
145 3,  5,74 |           hver enkelt skal dømmes av Gud (kfr. Rom 2,6; 14,12).~Å
146 3,  6,75 |        radikalt med kjærligheten til Gud og med personens verdighet,
147 3,  6,75 |             å orientere sitt liv mot Gud.~~~~~~I denne forstand har de
148 3,  6,76 |        sannhet vår takknemlighet til Gud for livets store gave (kfr.
149 3,  6,76 |          kjærlig trofasthet. Paktens Gud har betrodd hvert menneskeliv
150 3,  6,77 |              et uutslettelig ekko av Gud Skaperens opprinnelige pakt
151 4,  1,78 |                  Dere er et folk som Gud skal kalle sitt eget, -
152 4,  1,79 |            er et folk av livet fordi Gud i sin ubetingede kjærlighet
153 4,  2,80 |          blir adoptert av universets Gud som sønn, blir det del av
154 4,  2,80 |           rent ut: menneske som blir Gud."~~~~~~Takknemligheten og gleden
155 4,  2,81 |               Det er budskapet om en Gud som lever og er oss nær,
156 4,  3,83 |         slikt blikk fødes i troen på Gud som alt livs opphav, som
157 4,  3,83 |          alltid vedvarende enhet med Gud vår Skaper og vår Far.~
158 4,  3,84 |     Evangelium vil si å feire livets Gud, den Gud som gir liv: "Vi
159 4,  3,84 |              å feire livets Gud, den Gud som gir liv: "Vi må feire
160 4,  3,84 |             med andre, love og prise Gud vår Far som vevde oss i
161 4,  3,84 |           skapningens største under: Gud har gitt mennesket nær guddommelig
162 4,  3,84 |            er et tegn på den levende Gud, et ikon av Jesus Kristus.~
163 4,  3,86 |              gudsdyrkelse vi skylder Gud (kfr. Rom. 12,1), må Livets
164 4,  3,86 |          hjertet lovpriser og takker Gud som gir oss livet. Dette
165 4,  3,86 |              deres uredde tillit til Gud og hans kjærlighet. Vi takker
166 4,  4,87 |              den andre som en person Gud har betrodd til vår ansvarlighet.
167 4,  4,90 |            mandat, og må svare foran Gud, foran sin egen samvittighet,
168 4,  5,92 |              dem å svare på det kall Gud har gitt dem. Det inngår
169 4,  6,96 |             mottatt væren og liv fra Gud som en gave og en oppgave.
170 4,  6,96 |      mysterium: Guds mysterium".Hvor Gud fornektes og menneskene
171 4,  6,96 |              menneskene lever som om Gud ikke fantes, eller ignorerer
172 4,  6,99 |          forlatelse som nå lever hos Gud. Med hjelp og råd fra andre
173 4,  6,100|     lidenskapelig bønn stige opp til Gud, livets og kjærlighetens
174 4,  8,103|         satte ham til verden som er "Gud av Gud", "sann Gud av den
175 4,  8,103|            til verden som er "Gud av Gud", "sann Gud av den sanne
176 4,  8,103|           som er "Gud av Gud", "sann Gud av den sanne Gud". Maria
177 4,  8,103|                sann Gud av den sanne Gud". Maria er virkelig Guds
178 4,  8,103|             kallet til å bli mor som Gud har inngitt i hver kvinne,
179 4,  0,105|              ingenting er umulig for Gud" (Luk. 1,30-37). Hele jomfru-morens
180 4,  0,105|     sannheten og kjærligheten råder, Gud Skaperen som elsker livet