Chapter,Paragraph,Number

  1 Inl,  0,1|              aspekter og faser oppnår sin fulle betydning.~
  2 Inl,  0,2|            vis med hvert menneske ved sin inkarnasjon."Denne frelsende
  3 Inl,  0,2|             elsket verden, at han gav sin enbårne sønn til pris" (
  4 Inl,  0,4|          medisinske profesjon i selve sin natur fordreiet og kommer
  5 1,  1,7  |                       Kain for løs på sin bror Abel og slo ham i hjel" (
  6 1,  1,7  |              ved at Abel ble drept av sin bror Kain: "Og mens de var
  7 1,  1,7  |              der ute, for Kain løs på sin bror Abel og slo ham i hjel" (
  8 1,  1,7  |        fortellingen som til tross for sin arkaiske struktur og radikale
  9 1,  1,7  |     førstefødte lammene i saueflokken sin og av fettet på dem. Herren
 10 1,  1,7  |               den."~Siden sa Kain til sin bror Abel: "Kom så går vi
 11 1,  1,7  |              der ute, for Kain løs på sin bror Abel og slo ham i hjel.
 12 1,  1,8  |             og Kain går til angrep på sin egen bror og dreper ham.
 13 1,  1,8  |         fortellingen om Kains drap på sin bror Abel at sinne og begjærlighet
 14 1,  1,8  |           Mennesket ble en fiende for sin like."~~~~~~Bror dreper bror.
 15 1,  1,8  |             av den Onde og som drepte sin bror" (1.Joh. 3,11-12).
 16 1,  1,9  |             Selv ikke en morder taper sin personlige verdighet, Gud
 17 1,  2,11 |             familien - familien som i sin natur nettopp er kalt til
 18 1,  2,12 |               sosiale problemer som i sin tur kan redusere enkeltpersoners
 19 1,  2,15 |              å føle seg overmannet av sin hjelpeløshet til tross for
 20 1,  3,18 |               Det er en trussel som i sin ytterste konsekvens setter
 21 1,  3,19 | individualistisk frihetsbegrep, som i sin ytterste konsekvens ender
 22 1,  3,19 |           enhver er satt til å "vokte sin bror", fordi Gud overlater
 23 1,  3,20 |             bånd. Enhver vil forsvare sin uavhengighet og søke å utbre
 24 1,  3,20 |              Disse idealer forrådes i sin grunn: "Hvordan er det mulig
 25 1,  4,21 |              dets verdighet og liv. I sin tur vil den systematiske
 26 1,  4,21 |             hvordan Abel ble drept av sin bror. Etter forbannelsen
 27 1,  4,21 |         Herren at mennesket kan vedgå sin synd og erkjenne dens fulle
 28 1,  4,22 |            mennesket gjør krav på som sin egen eiendom, gjenstand
 29 1,  4,24 |          består av mennesker som "med sin ondskap kveler sannheten" (
 30 1,  4,25 |             Gud, han, for hvem Abel i sin uskyld profeterte: "Dere
 31 1,  4,25 |          dyrebart mennesket må være i sin Skapers øyne, når det 'vant
 32 1,  4,25 |      påskelovsangen), og når Gud 'gav sin enbårne sønn' forat det
 33 1,  4,25 |            mennesker er kalt til, til sin fullbyrdelse. (Kfr. 1. Mos.
 34 1,  4,27 |            liv til Gud i tjeneste for sin neste, særlig de svake og
 35 1,  4,27 |             dem muligheten til å sone sin brøde.~Et annet velkomment
 36 1,  4,28 |             valg. Det handler om å gi sin eksistens en grunnleggende
 37 1,  4,28 |         ubetingede valg for livet når sin fulle religiøse og moralske
 38 2,  1,29 |             tegn og underverker, især sin død og sin oppstandelse,
 39 2,  1,29 |          underverker, især sin død og sin oppstandelse, og endelig
 40 2,  1,30 |           åndelige liv her på jorden, sin fulle verdi og mening, fordi
 41 2,  1,30 |       opphøyer det og bringer det til sin fullbyrdelse.~
 42 2,  2,31 |              vokser i erkjennelsen av sin verdi som folk, vokser det
 43 2,  2,31 |              Alt skapte han vakkert i sin tid. Også evigheten har
 44 2,  3    |               Jesus livets mening til sin fullendelse~
 45 2,  3,32 |            Jesu navn ... har gitt ham sin fulle førlighet" (Apg. 3,
 46 2,  3,32 |         forklarer Jesus hensikten med sin sendelse: alle som lider
 47 2,  3,32 |             Jesus henvender seg til i sin forkynnelse og i sine gjerninger.
 48 2,  3,33 |               deres skyld, og gjennom sin fattigdom gjorde han dere
 49 2,  3,33 |              8-9). Det er nettopp ved sin død at Jesus åpenbarer livets
 50 2,  4,34 |              Lyon ønsket å fremheve i sin berømte definisjon: "Guds
 51 2,  4,34 |              mennesket, "kledde det i sin egen styrke og skapte det
 52 2,  4,34 |               til å erkjenne og elske sin Skaper".Det liv Gud gir
 53 2,  4,35 |             Skaperen finner mennesket sin hvile, noe som den hellige
 54 2,  4,36 |              ikke bare Guds avbilde i sin egen person, men fristes
 55 2,  4,36 |               og det åpenbares i hele sin fylde ved Guds Sønns komme
 56 2,  4,36 |           første Adam til del, finner sin endelige fullbyrdelse i
 57 2,  4,36 |             tapt enhet og gjenoppdage sin sanne identitet.~
 58 2,  5,37 |            ord" som Peter erkjenner i sin trosbekjennelse: "Herre,
 59 2,  5,37 |                Henvendt til Faderen i sin store yppersteprestelige
 60 2,  5,38 |      kompletterer den hellige Ireneus sin lovprisning av mennesket: "
 61 2,  6,39 |         regnskap når han tar livet av sin neste" (1. Mos. 9,5)~39
 62 2,  6,39 |         regnskap når han tar livet av sin neste" (1. Mos. 9,5). Og
 63 2,  6,39 |               har hver levende sjel i sin hånd og rår over ånden i
 64 2,  6,39 |            Gud utøver imidlertid ikke sin makt på en vilkårlig og
 65 2,  6,39 |          stille, som et lite barn hos sin mor når det har stilt sin
 66 2,  6,39 |             sin mor når det har stilt sin tørst; slik er min sjel
 67 2,  6,40 |       menneskets erfaring: i dypet av sin samvittighet blir mennesket
 68 2,  6,41 |               positive bud om å elske sin neste, og bekreftes på ny
 69 2,  6,41 |             at enhver som blir arg på sin bror, skal svare for det
 70 2,  6,41 |     nødvendigheten av å ta omsorg for sin bror (enten det dreier seg
 71 2,  6,41 |              i himlene, - han som lar sin sol gå opp over ond og god,
 72 2,  7,43 |            mennesket en særegen del i sin skapergjerning, og derfor
 73 2,  8,44 |               plan. Selv fra dypet av sin smerte betrakter Job det
 74 2,  8,44 |            verk idet han ble formet i sin mors liv. Her finner han
 75 2,  8,44 |             ikke slik da hun bekjente sin tro på Gud, livets kilde
 76 2,  8,44 |            bli til. Derfor skal han i sin barmhjertighet gi dere både
 77 2,  8,45 |           Hellige Ånd, fylte han også sin mor."~~~~~~
 78 2,  9,46 |            mennesket kalt til å sette sin lit til Gud og fornye sin
 79 2,  9,46 |             sin lit til Gud og fornye sin fundamentale tro på Den
 80 2,  0,48 |               1)~48 Livet er bærer av sin egen sannhet og uutslettelig
 81 2,  0,48 |              det gode; og det gode på sin side er fundamentalt knyttet
 82 2,  0,48 |              å gjøre det kan livet nå sin bestemmelse. ~Det er følgelig
 83 2,  0,49 |          vilje ha fremgang. Etter all sin møye og sjelenød skal han
 84 2,  0,49 |            tilbake til dets røtter og sin opprinnelige hensikt. Den
 85 2,  1,50 |       manifesterer seg på korset!~Ved sin død kaster Jesus lys over
 86 2,  1,50 |            oppstandelsens gave. Under sin jordiske eksistens hadde
 87 2,  1,51 |              Alt hadde med dette nådd sin fullendelse. Jesu "utånding"
 88 2,  1,51 |              nå det ytterste bevis på sin kjærlighet" (Joh. 13,1),
 89 2,  1,51 |            livet finner sitt sentrum, sin mening og sin fullbyrdelse
 90 2,  1,51 |           sitt sentrum, sin mening og sin fullbyrdelse når det blir
 91 3,  1,52 |       Mennesket er konge. På grunn av sin likhet med universets Konge
 92 3,  1,52 |            det levende bilde som, ved sin verdighet, deltar i den
 93 3,  1,52 |              regnskap for det overfor sin Herre (kfr. Matt. 25,14-
 94 3,  2,53 |         regnskap når han tar livet av sin neste" (1. Mos. 9,5)~53 "
 95 3,  2,54 |      forkynnelse: at budet om å elske sin neste er lik budet om å
 96 3,  2,54 |                 Gjentatt og bragt til sin fullbyrdelse i den nye lov
 97 3,  2,54 |               preg: "Enhver som hater sin bror er en morder, og dere
 98 3,  2,54 |       tradisjon alltid vært entydig i sin undervisning når det gjelder
 99 3,  2,55 |               krevende bud om å elske sin neste som fremsettes i Det
100 3,  2,56 |           samfunnet tildeler, har som sin primære hensikt "å godtgjøre
101 3,  2,56 |          overgriperen skal få tilbake sin frihet. Dermed oppnår også
102 3,  2,57 |         gjelder i særdeleshet livet i sin begynnelse og ved sin slutt.
103 3,  2,57 |               i sin begynnelse og ved sin slutt. Derfor har Kirkens
104 3,  2,57 |              i ens varetekt, eller gi sin tilslutning til dette direkte
105 3,  3,59 |           dødelig sår og profaneres i sin natur som kjærlighetens
106 3,  3,59 |             ansvarlige når de stiller sin medisinske ekspertise til
107 3,  3,60 |               et nytt menneskeliv med sin egen utvikling. Det vil
108 3,  3,60 |            tid, lang tid, for å finne sin plass og utfolde seg".Selv
109 3,  3,60 |             som tilkommer mennesket i sin totalitet og legemlige og
110 3,  4,64 |               fornekter eller glemmer sin grunnleggende relasjon til
111 3,  4,64 |            relasjon til Gud, blir det sin egen normgiver og målestokk
112 3,  4,64 |            familie og samfunn, som på sin side nesten utelukkende
113 3,  4,66 |             og barmhjertighet overfor sin neste, de fellesskap man
114 3,  4,66 |             av og overfor samfunnet i sin helhet.I sin dypeste grunn
115 3,  4,66 |              samfunnet i sin helhet.I sin dypeste grunn er selvmord
116 3,  4,66 |           eller av dem som i kraft av sin ekspertise nettopp burde
117 3,  4,66 |            har bedt om det eller gitt sin tilslutning. Toppen av vilkårlighet
118 3,  4,66 |             Men han gjør bare bruk av sin makt ifølge sin vise og
119 3,  4,66 |               bruk av sin makt ifølge sin vise og kjærlighetsfulle
120 3,  4,66 |            makten og utøver den etter sin egen meningsløse og egoistiske
121 3,  4,67 |            seier: Hans seier, som ved sin frelsende død har befridd
122 3,  4,67 |               Rom. 6,23), og gitt det sin Ånd, pantet på oppstandelsen
123 3,  4,67 |             heller ingen er alene med sin død. Lever vi, så lever
124 3,  5,72 |              hvorav følger at den har sin autoritet fra den evige
125 3,  5,72 |      fornuften kalles den ond, mister sin karakter av lov og blir
126 3,  5,74 |             en handling, enten ut fra sin natur eller ved den form
127 4,  1,78 |         settes inn, hver enkelt etter sin nådegave og tjeneste. ~Dette
128 4,  1,79 |             folk av livet fordi Gud i sin ubetingede kjærlighet har
129 4,  1,79 |         menneskevordne Sønn, "som ved sin død har gitt verden livet"
130 4,  2,80 |        menneskene. Det er på grunn av sin bestemmelse: et liv i overflod - "
131 4,  2,81 |              og forplantningsevne får sin sanne og fulle betydning.
132 4,  2,82 |               blir formidlet videre i sin helhet. Vi må bruke hensiktsmessige
133 4,  2,82 |             at de bedrar sannheten og sin egen sendelse ved å fremme
134 4,  2,82 |            som seiret over verden ved sin død og sin oppstandelse (
135 4,  2,82 |            over verden ved sin død og sin oppstandelse (kfr. Joh.
136 4,  3,84 |             fra dette Livet alt etter sin kapasitet. Dette guddommelige
137 4,  3,84 |              dette Liv sjelen skylder sin uforgjengelighet; og det
138 4,  3,84 |              til oss selv på grunn av sin uendelige kjærlighet til
139 4,  3,84 |               livet, lidelse og død i sin dypeste mening. Takket være
140 4,  3,86 |             som vier seg fullt ut til sin familie, som bærer sine
141 4,  3,86 |               seg selv".Ved å leve ut sin sendelse "vil disse heroiske
142 4,  4,87 |            han ikke viser det gjennom sin ferd?" (Jak. 2,14)~87 I
143 4,  4,87 |            han ikke viser det gjennom sin ferd? Kan vel kanskje troen
144 4,  4,88 |               anerkjent og forstått i sin menneskelige og spesifikt
145 4,  4,89 |          praksis er i ferd med å tape sin naturlige etiske dimensjon,
146 4,  4,90 |             må svare foran Gud, foran sin egen samvittighet, og foran
147 4,  4,91 |            rikdom slik at alle kan få sin rettmessige del av skapningens
148 4,  5,92 |               en gave vi mottar for i sin tur å gi det videre. Ved
149 4,  5,92 |        gjensidige kjærlighets gave, i sin tur blir en gave for dem
150 4,  5,94 |            sine barn som foreldrene i sin tid tok imot barna med da
151 4,  5,94 |               Guds buds krav om å ære sin far og sin mor (kfr. 2.
152 4,  5,94 |              krav om å ære sin far og sin mor (kfr. 2. Mos. 20,12,
153 4,  5,94 |           menneskelig måte. Kirken på sin side, må utrettelig fremme
154 4,  6,96 |         uomtvistelige betingelser for sin egen eksistens: som skapning
155 4,  6,96 |              ut realisere sitt liv og sin frihet, og samtidig fullt
156 4,  6,97 |            for hele mennesket, "viser sin dypeste mening når den leder
157 4,  6,98 |          likegyldighet til omsorg for sin neste, fra avvisning til
158 4,  6,98 |            skal støttes og elskes for sin egen del, og hvis nærvær
159 4,  6,98 |    dokumenterte bidrag som i kraft av sin holdbarhet vinner respekt
160 4,  6,98 |               menneskets verdighet. I sin tolkning av realitetene
161 4,  6,99 |             elskes og anerkjennes for sin verdighet som menneske,
162 4,  6,99 |         Barmhjertighetens far gir deg sin forlatelse og fred i forsoningens
163 4,  7,101|               En stat som ser det som sin fremste plikt å forsvare
164 4,  7,102|               sitt liv på korset. Ved sin død overvant Kristus døden
165 4,  8,103|               gav ved bebudelsen, når sin fulle modenhet ved korsets
166 4,  8,103|             kjærlighet: "Da Jesus ser sin mor stå der sammen med den
167 4,  9,104|            vis med hvert menneske ved sin inkarnasjon."Det er i hvert