49 Israels historie viser hvor vanskelig det er å forbli tro mot livets lov som Gud har skrevet inn i menneskenes hjerter, og som han gav på Sinai til paktens folk. Når folket leter etter måter å leve på som ignorerer Guds plan, kommer profetenes kraftfulle påminnelser om at Herren alene er livets egentlige kilde. Jeremia skriver: "For to onde ting har mitt folk gjort: De har gått bort fra meg, kilden med levende vann, og de har hogd seg brønner, sprukne brønner som ikke holder vann" (Jer. 2,13). Profetene retter en anklagende finger mot dem som viser forakt for livet og øver vold mot personens rettigheter: "De tråkker småkårsfolks hoder i støvet" (Amos 2,7); de "fylte dette stedet med blod av uskyldige" (Jer. 19,4). Og blant dem er det profeten Esekiel som hyppig anklager Jerusalem for "blodskyld" (22,2, 24,6,9), byen som "lar blodet flyte i gatene" (22,3).

Men alt mens profetene fordømmer krenkelser mot livet, er de først og fremst opptatt av å vekke håpet om et nytt livsprinsipp. Det skal fornye menneskets forhold til Gud og andre og åpne for nye og ekstraordinære muligheter når det gjelder å vinne innsikt i og virkeliggjøre de fordringer som ligger i Livets Evangelium. Dette er bare mulig takket være Guds gaver som renser og fornyer: "Jeg stenker rent vann på dere, så dere blir rene. For all urenhet som skyldes de mange avgudene, vil jeg rense dere. Jeg vil gi dere et nytt hjerte og la dere få en ny ånd inne i dere" (Esek. 36,25-26, kfr. Jer. 31,33). Takket være dette "nye hjertet" kan man forstå og virkeliggjøre livets sanneste og dypeste mening: å være gave og å gi seg selv som gave. Dette er det lysende budskap om livets verdi som Herrens tjener viser oss: "Fordi han gav sitt liv til soning, skal han få etterkommere og leve lenge, og ved ham skal Herrens vilje ha fremgang. Etter all sin møye og sjelenød skal han se lys og mettes" (Jes. 53,10.11).

Loven fullbyrdes ved Jesus fra Nasarets komme, og det nye hjerte gis ved hans Ånd. Jesus fornekter ikke Loven, men han fullbyrder den (kfr. Matt. 5,17): Loven og Profetene oppsummeres i den gyldne regel om den gjensidige kjærlighet (kfr. Matt. 7,12). I Jesus blir Loven en gang for alle "evangelium", det glade budskap om Guds herredømme over verden, som bringer alt liv tilbake til dets røtter og sin opprinnelige hensikt. Den nye lov er "Åndens lov, som gir livet i Kristus Jesus" (Rom. 8,2). Og denne nye lovs grunnleggende uttrykk er Herren selv som gir sitt liv for sine venner (kfr. Joh. 15,13). Etterfølgelsen er å gi seg selv av kjærlighet til sine brødre: "Selv er vi gått over fra døden til livet; det vet vi, fordi vi elsker våre brødre" (1. Joh. 3,14). Det er frihetens, gledens og saligprisningens lov.