51 Men der er også en annen hendelse som beveger meg dypt når jeg mediterer over den. "Så snart han hadde fått eddiken, sa han: 'Det er fullbragt.' Så bøyde han sitt hode og utåndet" Joh. 19,30). Deretter stakk den romerske soldaten "et spyd i siden på ham, så blod og vann fløt ut" (Joh. 19,34).

Alt hadde med dette nådd sin fullendelse. Jesu "utånding" beskriver hans død, en død som ligner ethvert annet menneskes, men som samtidig hentyder til "Åndens gave", ved hvilken Jesus kjøper oss fri og åpner for oss et nytt liv.

Det er Guds eget liv som nå blir mennesket til del. Dette livet gis kontinuerlig til Guds barn gjennom Kirkens sakramenter, symbolisert ved vannet og blodet som strømmer ut av Kristi side. Dette liv gjør dem til den nye pakts folk. Det er fra korset, livets kilde, at "livets folk" fødes og spres.

Kontemplasjonen over korset fører oss til hendelsenes dypeste røtter. Jesus som begynte sitt offentlige virke med å si: "Her er jeg, for å gjøre din vilje" (Hebr. 10,9), var lydig mot Faderen i alle ting. Og "som han alltid hadde vist dem som var hans her i verden, hvor han hadde dem kjær, gav han dem nå det ytterste bevis på sin kjærlighet" (Joh. 13,1), idet han gav seg selv fullstendig for dem.

Han som var kommet "ikke for å la seg tjene, men for selv å tjene, og gi sitt liv som løsepenger for de mange" (Mark. 10,45), viser på korset kjærlighetens ytterste konsekvens: "Ingen har større kjærlighet enn den som gir sitt liv for sine venner" (Joh. 15,13). Og han døde for oss mens vi enda var syndere (kfr. Rom. 5,8).

Jesus forkynner med dette at livet finner sitt sentrum, sin mening og sin fullbyrdelse når det blir gitt, når det blir gave.

På dette punkt munner vår meditasjon ut i lovprisning og takksigelse, og på samme tid oppfordres vi til å etterligne Kristus og følge i hans fotspor (kfr. 1. Pet. 2,21).

Vi er også kallet til å gi våre liv for våre brødre og søstre, og derved i sannhet å virkeliggjøre vår eksistens' mål og mening.

Vi vil være i stand til å gjøre dette på grunn av deg, Herre, som har gitt oss et eksempel og meddelt oss kraften av din Ånd. Vi vil være i stand til å gjøre dette hver dag, med deg og som deg, hvis vi er lydige mot Faderen og gjør hans vilje.

Gi derfor at vi lytter med åpne og generøse hjerter til hvert ord som går ut av Guds munn. Da skal vi lære, ikke bare å følge budet om ikke å slå i hjel, men også å ære livet, å elske og fremme det.

Kapittel III: Du skal ikke slå i hjel