62 Senere tids pavelige læreembete har bekreftet denne lære med styrke. I encyklikaen Casti Connubii især avviser Pius XI en angivelig rettferdiggjøring av abort.^[65] Pius XII utelukker all provosert abort; det vil si enhver handling som går i retning av å tilintetgjøre ufødt liv, "enten denne tilintetgjøringen er ment som et mål i seg selv eller et middel for å nå et mål".^[66] Johannes XXIII bekrefter på ny menneskelivets hellighet fordi det "like fra begynnelsen av involverer Guds virksomme skaperkraft".^[67] Som tidligere nevnt har Det annet Vatikankonsil fordømt abort med stort alvor: "Livet skal vernes om fra unnfangelsen av med største omhu. Både fosterdrap og barnemord er himmelropende forbrytelser."^[68]

Kirkens disiplinære bestemmelser har like fra de tidligste århundrer fastsatt strafferettslige sanksjoner overfor dem som er skyldige i abort. Denne praksis er blitt bekreftet i ulike perioder selv om straffeutmålingen har variert. Kirkeretten av 1917 straffet abort med ekskommunikasjon.^[69] Den reviderte kirkeretten fastholder denne tradisjon når den erklærer at "en person som utfører en abort, pådrar seg automatisk ekskommunikasjon (latae sententiae)".^[70] Ekskommunikasjonen berører alle dem som begår forbrytelsen i visshet om hvilken straff den medfører, og inkluderer følgelig også dem uten hvis hjelp forbrytelsen ikke kunne vært utført.^[71] Ved å gjenta denne sanksjonen bekrefter Kirken at abort er en meget alvorlig og skadelig forbrytelse, og vil med det oppmuntre dem som gjør seg skyldig i den, til hurtig å søke omvendelsens vei. Kirkens hensikt med ekskommunikasjon er å bevisstgjøre om alvoret i visse synder, og fostre genuin omvendelse og bot.

Gitt en slik enstemmighet i Kirkens doktrinære og disiplinære tradisjon, kunne Paul VI erklære at denne tradisjon er uforandret og uforanderlig.^[72] Derfor, med den autoritet som Kristus betrodde Peter og hans etterfølgere, og i enhet med biskopene - som ved flere anledninger har fordømt abort og som ved før nevnte konsultasjon har vist enstemmig enighet vedrørende denne doktrine til tross for at de er spredt over hele verden - erklærer jeg at provosert abort, det vil si abort som er villet som mål eller middel, alltid er et alvorlig brudd på den moralske orden, fordi det er villet avliving av et uskyldig menneske. Denne læren er grunnlagt på naturloven og på det skrevne Guds ord som er overbragt i Kirkens tradisjon og blir undervist av det ordinære og universelle læreembete.^[73]

Ingen omstendighet og intet formål, ingen lov i hele verden kan noen gang tillate en handling som i sitt vesen er utillatelig fordi den står i motsetning til Guds Lov som er skrevet i menneskenes hjerter, er erkjennbar ut fra fornuften og forkynt av Kirken.