Table of Contents | Words: Alphabetical - Frequency - Inverse - Length - Statistics | Help | IntraText Library |
Ioannes Paulus PP. II Evangelium Vitae IntraText CT - Text |
74 At urettmessig lovgivning vedtas fører ofte til konfliktfylte samarbeidssituasjoner for mennesker med rettskaffen samvittighet, ettersom de har rett til å reservere seg mot å delta i handlinger som er moralsk onde. Noen ganger kan valget være vanskelig; det kan føre til å måtte gi avkall på prestisjefylte posisjoner i yrkeslivet eller å måtte renonsere på et berettiget håp om avansement. Andre ganger kan utførelsen av handlinger som i seg selv er indifferente, eller for den del positive, og som er nedfelt i urettmessige lover, tjene til å beskytte liv som er truet. På den annen side kan man frykte at utførelsen av slike handlinger ikke bare vil vekke skandale og svekke den nødvendige opposisjon mot angrep på livet, men ytterligere bidra til å kapitulere for tillatelighetens mentalitet.
For å kaste lys over disse vanskelige spørsmål, er det nødvendig å gjenkalle de generelle prinsipper som gjelder for medvirkning til onde handlinger. Alle kristne, såvel som alle mennesker av god vilje, er kalt til, under plikt av samvittigheten, ikke å ta del i praksis som - selv om den er tillatt i lovverket - strider imot Guds lov. Fra et moralsk standpunkt er det aldri tillatt formelt å medvirke til det som er ondt. En slik medvirkning finner sted når en handling, enten ut fra sin natur eller ved den form den antar i en gitt situasjon, kan defineres som direkte deltagelse i et angrep på uskyldig menneskeliv eller som samtykke i den handlende persons moralsk onde intensjon. En slik medvirkning kan aldri rettferdiggjøres verken ved å påberope seg respekt for andres frihet eller ved å henvise til det faktum at det sivile lovverket tillater eller påbyr det. Ethvert individ har et moralsk ansvar for de handlinger det personlig utfører; ingen kan unntas fra dette ansvar, og det er på grunnlag av dette at hver enkelt skal dømmes av Gud (kfr. Rom 2,6; 14,12).
Å nekte å ta del i en urett er ikke bare en moralsk plikt, det er også en grunnleggende menneskerett. Var det ikke slik, ville mennesker kunne tvinges til å utføre handlinger som strider imot menneskets verdighet. Og menneskets frihet, hvis egentlige mål og mening er å orientere seg mot det sanne og det gode, ville derved bli radikalt skadelidende. Det som står på spill er en grunnleggende rettighet som, nettopp i kraft av å være rettighet, må anerkjennes og beskyttes av samfunnets lovgivning. Således må muligheten for å reservere seg mot å delta i behandlingens ulike faser: konsultasjoner, forberedelser og utføring av handlingene mot livet, garanteres leger, helsearbeidere og ledere for hospitaler, klinikker og helsesentra. De som reserverer seg av samvittighetsgrunner, må beskyttes mot å bli strafferettslig forfulgt, og også mot negative effekter på det legale, disiplinære, finansielle og profesjonelle plan.